I Syd-Vesten (nr 3/23) ble også Helse Vests vedtak kommentert på lederplass. Dessverre kunne det der virke som at vedtaket kun gjaldt psykologhjemlene, men vi presiserer at dette vedtaket også gjelder alle avtalehjemler i Psykiatri i Helse Stavangers opptaksområde.
Psykologene skrev videre: «Helse Vests «frysing» av ledige avtalehjemler i psykologi og psykiatri i Helse Stavanger kan føre til mellom 15.000 og 20.000 færre pasientkonsultasjoner i løpet av tre år. Dette vil medføre en betydelig reduksjon i det offentlige psykiske helsetilbudet i Sør-Rogaland og begrense muligheten til vurdering og behandling hos psykologspesialist og psykiater. Beslutningen er tatt uten å involvere fagforeninger, interesseforeninger eller berørte kommuner.»
Vi tenker dette er en viktig prinsipiell sak både for tilgangen på psykiaterhjelp i avtalepraksis, men også fordi dette inngrepet i avtalepraksis kan bli utvidet til å gjelde andre avtalespesialister, når sykehusene føler seg presset på ventelistegarantiene i andre fag. Og de som blir mest skadelidende, er pasientene, fordi totalkapasiteten blir mindre innen det offentlige tilbud.
Til tross for sentrale føringer om opptrapping av psykisk helsevern, har det ikke vært opprettet nye hjemler i psykiatri på mer enn 20 år i Stavanger. Når nå Helse Vest har besluttet å fryse eksisterende hjemler i "minst 3 år", altså på ubestemt tid, betyr det at de ikke kan overdras til nye når noen slutter enten grunnet pensjonsalder, sykdom, flytting eller av andre grunner.
«Frysingen» omfatter også retten til å inngå en junior/senioravtale. Dette er en rett til gradvis å overdra en hjemmel over maksimalt 5 år. For mange har en slik ordning sikret at man sto i arbeid langt utover 67 års alder. En av oss fikk muntlig tilsagn på en slik avtale i fjor høst med tanke på å starte opp i høst. Helse Vest har nå trukket seg fra denne avtalen, og legeforeningen vurderer rettssak, da dette er brudd på rammeavtalen.
Avtalespesialister i psykiatri har, grunnet mindre byråkrati og andre oppgaver, nesten dobbelt så mange pasienttimer i uka i forhold til på poliklinikken - og til en tredel av prisen pr time! Og i lang nok tid til at de kan slippe ny henvisning. Dette har vært vist gjennom Sintefs, senere NPRs årlige målinger siden 90-tallet. Målinger viser også at pasientpopulasjonene stort sett er de samme, bortsett fra schizofreniforme psykoser og rus, som jo krever tverrfaglig innsats. Avtalespesialister i psykiatri har i snitt også lenger pasientforløp. I august i år hadde Tidsskrift for Norsk Psykologforening (M. Holsen et. al) en grundig studie av likheter og forskjeller mellom DPS poliklinikker og avtalespesialister, som bekreftet dette. Både poliklinikker og fastleger henviser til oss fordi vi har anledning til å bruke lenger tid på behandlingen, når vi vurderer at det er nødvendig. Vi har likevel mange pasienter innom som trenger kortere tid. Vi avverger mange innleggelser, får folk tilbake i arbeid og har stor pasienttilfredshet. Vi motiveres av å være autonome nok til å bruke vår kompetanse og arbeidsglede til beste for pasientene.
Vi er kjent med at ledelsen ved SUS ønsker denne løsningen siden de har vansker med å rekruttere og holde på psykiatere. Begrunnelsen med å hindre flukt fra sykehusene, ved å gjøre det vanskeligere for avtalespesialistene (som også er en fullverdig tjeneste innen det offentlige), kan sammenlignes med å lappe et teppe ved å lage hull et annet sted i teppet, i stedet for å se på hvorfor det er vanskelig å beholde spesialistene i Helse Stavanger.
Systemiske endringer i psykiatrien med økende kontrollrutiner, og pakkeforløp med generaliserte utredningspakker, uansett problemstilling, bidrar til at få psykiatere kan følge pasienter gjennom hele behandlingsforløpet i sykehussystemet. Det var nettopp behandlingsaspektet og nærhet til pasienter som førte mange av oss inn i psykiatrifaget. Sykehuset vil neppe få flere LIS leger til å velge psykiatri som spesialitet ved å strupe avtalespesialistene, snarere tvert imot!
Alternative løsninger for å rekruttere og beholde nyutdannede leger kan være å gi dem bedre arbeidsvilkår, inkludert faglig fellesskap med psykiatere på tvers av DPS strukturen, og muligheter for videreutdanning. Vis at det er valgmuligheter i en karriere, både innen sykehuset, men også som avtalespesialist.
Ikke velt den skrikende underbemanningen i psykiatrien over på den enkelte behandler. Den må synliggjøres og løses politisk og ved godt lederskap som ivaretar den enkelte medarbeider.
Frysing og gradvis reduksjon av avtalespesialister vil være et stort tap for en stor og voksende pasientpopulasjon. Køene vil øke, ikke minke. Dette vil pasienter, fastleger og poliklinikker lide under.
Wenche Førland og Signe K Dørheim,
På vegne av avtalepsykiaterne i Helse Stavangers nedslagsområde
Referanser:
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/abxen7/kapasiteten-innen-psykisk-helsevern-i-helse-stavanger-blir-naa-sterkt-redusert
P Christersson, Syd-Vesten3, årg 29. 2023, s 3
https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel-originalartikkel/2023/08/geografisk-variasjon-i-vaksnes-bruk-av