Kan en ny blodprøve forbedre diagnostikken av alzheimers sykdom i fastlegepraksis?

Stor lokal forskningsstudie fra fastlegepraksis i hele Sør-Rogaland
Anita Sunde

Anne er 72 år gammel. Hun opplever at hun husker noe dårligere enn før og at enkelte gjøremål i hverdagen blir vanskeligere å gjennomføre. Er det normal aldring eller er det tegn på sykdom? Bør hun ta det opp med fastlegen sin?

 

Norges befolkning blir eldre. Om 40 år vil antallet eldre over 70 år bli doblet, mens antallet eldre over 80 år vil bli tredoblet (1). En norsk studie fra 2021 viser at 15% av personer 70 år eller eldre har demens, mens 35% i denne aldersgruppen har mild kognitiv svikt (2). Forekomsten av demens - og behov for utredning og behandling - vil derfor øke betydelig framover.

Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens. Nyere studier antyder at bremse-medisiner mot Alzheimers sykdom kan være effektive (3,4). Hvis dette bekreftes i ytterlige studier kan en forvente en økende interesse for utredning av kognitive symptomer også i tidlig fase.

I Norge har primærhelsetjenesten hovedansvar for utredning av demens. For å bedre kunne håndtere økningen av antall pasienter som skal utredes, er det viktig å gi fastlegene bedre diagnostiske verktøy. Dette er også av betydning for spesialisthelsetjenesten, som har utredningsansvar for de pasientene som fastlegen ikke kan gi en rimelig sikker diagnose.

Visjonen i det lange løpet er at vi har en lett tilgjengelig, ikke-invasiv, nøyaktig og rimelig metode for å fange opp personer med Alzheimers sykdom tidlig - og ha behandling som forhindrer/bremser utvikling av demens.

 

Studien ABBA-GP (Accuracy of blood-based markers in diagnosing Alzheimer’s disease in general practice) skal undersøke om en ny blodtest kan gjøre diagnostikken av Alzheimers sykdom hos pasienter med kognitive symptomer i fastlegepraksis mer nøyaktig.

Hovedfokus vil ligge på plasma fosforylert tau (p-tau) som er vist å korrelere med patologi for Alzheimers sykdom, skille Alzheimers sykdom fra andre typer demens, og forutsi progresjon fra normal kognisjon og mild kognitiv svikt til demens (5). Flere andre biomarkører vil også inngå i studien.

Testen skal tilbys pasienter med kliniske symptomer i rammen av forskningsstudien. Symptomene kan være milde. Fastlegen trenger ikke være sikker på at det foreligger demens. Alle fastleger i Sør-Rogaland er invitert til å la aktuelle pasienter delta i prosjektet. Målet er inklusjon av 1000-2000 deltakere. Det betyr at bare en brøkdel av disse faktisk vil ha demens. Det betyr også at vi vil trenge flere deltakere per legekontor. Testen skal ikke brukes til å screene klinisk friske personer.

Vi håper mange støtter opp om studien! Heng opp studieplakaten på venterom og spør etter kognitive symptomer hos pasienter i risikogruppen. Studieinformasjon finnes også på https://www.pkosus.no/

 

Inklusjonskriterier

−       Informert samtykke

−       40 år eller eldre

−       Symptomer på begynnende kognitiv svikt. Symptomene trenger ikke være langtkommen. Det er ikke nødvendig med påbegynt eller ferdig demensutredning før prøven tas (men ok hvis det er gjort).

−       Deltakelsen er uavhengig av om pasienten følges videre i primærhelsetjenesten eller henvises til sykehus for videre utredning.

 

Eksklusjonskriterier

−       Manglende symptomer på kognitiv svikt

−       Manglende samtykkekompetanse i forhold til deltakelse, f.eks. alvorlig demens

−       Alvorlig  psykisk eller fysisk sykdom eller medikamentbruk som bidrar signifikant til pasientens kognitive utfordringer eller gjør pasienten uegnet for deltakelse i studie (gjelder trolig få, fastlegen utviser klinisk skjønn)

−       Pasienter som ikke ønsker senere utredning på hukommelsesklinikken (inkluderer spinalvæskeprøve)[1] 

 

Praktisk info:

−       Fastlegekontorene får tilsendt egne testsett i “lab-kassen” fra SUS. Nye testsett sendes ut fortløpende når vi mottar prøver fra fastlegekontorene.

−       Det tas en EDTA-blodprøve på fastlegekontor. Prøven kan tas mandag-fredag.

−       Plasma-prøven, rekvisisjonsskjema og samtykkeskriv sendes til SUS på vanlig måte i «lab-kassen».

−       Fastlegen skal følge pasienten sin opp som vanlig, uavhengig av deltakelse i prosjektet.

−       Et tilfeldig utvalg av deltakere, både med negative og positive biomarkør svar, vil bli
henvist til videre utredning ved hukommelsesklinikken på SUS.

−       Deltaker, fastlegen og hukommelsesklinikken vil være blindet for svar på blodprøven.

−       Deltaker og fastlegen får epikrise om utredningsfunn og diagnose fra hukommelsesklinikken.

−       Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling - SESAM er ansvarlig for studien.

 

Prosjektperioden: 01.06.2023 til 31.08.2025
Stavanger kommune startet 01.06.2023
Alle andre kommuner starter 01.09.2023

 

 

Fun Fact: Navnet på studien kunne også ha blitt avkortet til “A-BAD-GP” (Accuracy of blood-based markers in diagnosing Alzheimer’s disease in general practice). Prosjektgruppen var enig i at dette ble helt feil, selv om det kanskje er lettere å huske.

Forfatter:

Anita Sunde
Spesialist i allmennmedisin
Sykehjemslege
Ph.d. kandidat Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling - SESAM

1.    Tømmerås AM, Thomas MJ. Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022: Sammendrag av forutsetninger og resultater [Internet]. Statistics Norway; 2022 Jul [cited 2023 May 26]. Available from: https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/artikler/nasjonale-befolkningsframskrivinger-2022

2.    GjØra L, Strand BH, Bergh S, Borza T, Brækhus A, Engedal K, et al. Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. J Alzheimers Dis. 2021;79(3):1213–26.

3.    van Dyck CH, Swanson CJ, Aisen P, Bateman RJ, Chen C, Gee M, et al. Lecanemab in Early Alzheimer’s Disease. N Engl J Med. 2023 Jan 5;388(1):9–21.

4.    Reardon S. Alzheimer’s drug donanemab: what promising trial means for treatments [Internet]. Nature Publishing Group UK. 2023 [cited 2023 May 26]. Available from: http://dx.doi.org/10.1038/d41586-023-01537-5

5.    Ossenkoppele R, van der Kant R, Hansson O. Tau biomarkers in Alzheimer’s disease: towards implementation in clinical practice and trials. Lancet Neurol. 2022 Aug;21(8):726–34.