Leder 2-2023

Jeg vil denne gangen velge å være personlig. Denne våren mistet jeg min mormor. Hun var gammel, og de siste par månedene av livet var en uutholdelig pine for både henne og de pårørende grunnet alvorlig og ubotelig sykdom. Likevel, det å miste sin viktigste støttespiller gjennom livet etterlot en tomhet og et hull i tilværelsen. Etter at jeg har brukt store deler av de siste årene med å kjempe mot rasering av fastlegeordningen, mot et klassedelt helsevesen, mot stadig underfinansiering av spesialisthelsetjenesten i vår region og for egenomsorg og helse for leger, meldte det seg eksistensielle spørsmål. Var det verdt det? Har jeg prioritert bort det som er viktig i livet mitt? Har vi i Legeforeningen i det hele tatt oppnådd noe, eller kjemper vi mot vindmøller? Er new public management en enveisbillett til et kommersielt helsevesen a la USA?
Peter Christersson 1

Denne vårens hendelser innen vår sektor, gir heller ikke grunn til optimisme. Helseminister Kjerkol velger å innføre såkalt risikojustert basistilskudd fra 01.05.23, på tross av alle advarsler fra Legeforeningen, og uten å avvente rapporten fra hennes selvutnevnte ekspertpanel. Utbyggingen av nytt Stavanger Universitetssjukehus er stadig underfinansiert, og legger opp til en uhensiktsmessig to-senter-modell på ubestemt tid. Køen av LIS1-ventere blir stadig lenger, og flere av disse ender opp som vikarbyrå-leger i kommuner – i en rettsløs tilstand, uten rett til veiledning og supervisjon1. Helsebyråkratene i helseforetakene er ute etter quick fixes på systemproblem, og leter etter småpenger å spare. Et eksempel er at Stockholm3-testen ikke lenger vil være tilgjengelig2. Et velfungerende fagmiljø på Rogaland A-senter, hvor en også hadde flere motiverte leger i spesialisering, legges ned ved et pennestrøk3. I sine festtaler er helsepolitikerne tydelige på at rus- og psykiatrifeltet skal styrkes. Samtidig legges en av sengepostene på Sandnes DPS ned, angivelig grunnet rekrutteringsvansker – selv om stillingene ikke har vært utlyst4. I Stavanger Aftenblad i dag, kan en lese om en mann med utålelige smerter som ikke kunne få behandling med nevrostimulator på SUS, men så fikk slik behandling gjennom privat helseforsikring – fra samme lege som måtte avslå anmodningen i det offentlige5. Dagens regjering gikk til valg på en tillitsreform, men likevel lar en NAV kontroll i praksis gi yrkesforbud til fastleger som, i deres øyne, ikke skriver utfyllende nok journalnotater6, 7.

Was it all for nothing?

Etter å ha vært pårørende i min mormors sykdom, er jeg sikker i min sak. Ja, det er verdt! Om ikke for vår egen del, så for våre pasienter. Og for hver pasient, står det også flere fortvilte pårørende. Som Arnulf Øverland sier, vi kan ikke tåle den urett som ikke rammer oss selv. Vi kan ikke la inkompetanse, kortsiktige løsninger og arroganse hos styresmakter og helsebyråkrater ødelegge skatten vi sammen har bygget opp. Jeg er motivert for å kjempe videre for en sterk offentlig primær- og spesialisthelsetjeneste i Norge.

 

 

Referanser:

1)     https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/15ywnG/tillitsvalgt-kommunene-har-ansvar-for-aa-foelge-opp-vikarleger

2)     https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/eJ6Joy/testen-paaviste-at-egil-69-hadde-kreft-naa-dropper-sus-den-og-sparer-65-millioner-kroner

3)     https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/RGaB72/naa-avvikles-rogaland-a-senter-flere-nye-tilbud-holder-paa-aa-starte-opp

4)     https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/69VkPr/ville-lyse-ut-overlegestilling-for-aa-redde-varatun-sus-ledelsen-sa-nei

5)     https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3EV7RM/overlegen-kunne-ikke-hjelpe-kjetil-59-paa-sus-hos-aleris-moettes-de-igjen-da-var-svaret-et-annet

6)     https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/onw69j/sandnes-lege-faar-ikke-sykmelde-pasientene-sine-jeg-har-ikke-gjort-noe-galt

7)     https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/O8mnGl/dette-kunne-vaert-hvem-som-helst-av-oss