Nå er det ikke så veldig lenge siden du jobbet på sykehus. Hvordan er hverdagen som avtalespesialist kontra sykehuset?
Det er både likheter og ulikheter. Jeg savner veldig det store fagmiljøet på Haukeland med 30 + øyeleger men samtidig er vi så heldig at iFocus øyeklinikk har blitt såpass store med 20+ ansatte også her slik at vi også har et godt faglig samt sosialt miljø.
Faglig sett har man jo veldig høyere volum av pasienter men samtidig ofte mye mindre alvorlig patologi. På sykehus ender man fort opp med at samtlige pasienter hadde alvorlig øyesykdom som krevde intensiv hjelp, men i avtalehjemmel er det flere rutinekontroller. Nøkkelen ligger i å fange opp saker som krever utvidet hjelp uten å miste effektivitet. Der har vi veldig god hjelp i optikere som hjelper til med nesten alt i klinikken.
Ellers er det jo ikke til å stikke under en stol at man har en god del mer ansvar som avtalespesialist med daglig drift, stadig produksjon og mange ansatte. På den andre siden har en veldig mye mer frihet i hvordan egen arbeidshverdag legges opp og hvordan en vil løse problemer, det setter jeg utrolig stor pris på. Etter mange år i vakt er det også godt å kunne ta fri i helger og helligdager.
Hvordan er arbeidshverdagen din?
Arbeidshverdagen min er hektisk men samtidig veldig variert. Jeg har egne dager som er dedikert til poliklinikk, operasjoner og forskning. Da unngår jeg å bli lei av enkelte oppgaver samtidig får jeg motivasjon til å være mest effektiv på de utvalgte dagene. Ellers er jeg for øvrig i gradert pappaperm om dagen så det er bra.
Nå er jo dette en ekte junior / senioravtale ettersom du overtar etter din far? Hvordan er det å jobbe sammen?
Det går faktisk overraskende bra, vi jobber godt sammen og er heldigvis veldig like i hvordan vi liker arbeidshverdagen. Samtidig har vi litt forskjellig fagområder / kompetanse som gjør at vi utfyller hverandre og klinikkens behov bra. Ellers har han jo opparbeidet seg stor operasjonserfaring så det er veldig fint å ha en egen «mentor» å lene seg på i kirurgien.
Hva er det som er viktigst for deg faglig?
Faglig er jeg opptatt av å tilby det beste som finnes av behandling, i form av ny kompetanse og forbedret utstyr. Øyefaget har hatt en utrolig teknologisk utvikling de siste årene som medfører at vi stadig kan behandle nye tilstander, raskere og bedre.
Vi legger derfor ned mye arbeid i faglig oppdatering, forskning og ikke minst investering i nytt utstyr for å holde interessen / gløden oppe.
Hva synes du er mest givende i arbeidet som øyelege?
Det mest givende er nok kataraktkirurgi kombinert med refraktiv kirurgi. Synskvalitet er så utrolig viktig for livskvalitet, og det å kunne forbedre livet så drastisk med et relativt enkelt inngrep er noe jeg aldri blir lei av. Samtidig er linseteknologien i rask utvikling så vi kan stadig forbedre synskvaliteten på alle avstander. Det å stadig utvikle seg kirurgisk er både utfordrende og spennende.
Ellers er jeg glad i å kombinere klinikk med aktiv forskning, det tror jeg forbedrer både forsknings samt klinikkarbeidet. I tillegg gir det meg en variert hverdagen.
Hvilke utfordringer har man i øyelegefaget?
Det er nok litt som i andre spesialiteter, nemlig manglende kapasitet og stadig økende pasientbelastning. Eldrebølgen er i full gang og vil bare øke på, øyefaget er spesielt belastet ettersom mange øyesykdommer oppstår med alderen.
Vi utdanner ellers for få øyekirurger her i landet, der ligger vi årevis bak naboland som har en sterk kirurgisk opplæring inkludert i spesialiseringen – spesielt England.
Det må jo også nevnes at både kataraktkvoten og refusjonsbeløpet for kataraktkirurgi er tilnærmet uendret siden 90 tallet, der er dessverre ikke godt nok. Faktisk har refusjonssummen gått ned siden 1998. Hvis vi skal tilby moderne behandling må vi også få refundert kostnadene dette innebærer.
Også veldig forunderlig at Fritt behandlingsvalg (FBV) ble lagt ned, til tross for et skrikende behov for økt kataraktkirurgi rundt omkring i landet. Enkelte plasser er det nå 2-3 års ventetid på kirurgisk behandling som er uakseptabelt.
Dere driver jo sterkt med forskningsarbeid, hva er planen for å opprettholde dette?
Planen er i første omgang å fullføre eget doktorgradsarbeid ila året, i første omgang 2-3 publikasjoner. Det er lagt ned stort arbeid i å utvikle avanserte tårefilmsanalyser med metabolomikk og lipidomikk. Dette er biokjemiens svar på hel-genomsekvensering der alt som finnes i tårevæsken identifiseres og kvantifiseres. Deretter kan vi se etter endringer ved hjelp av avansert programvare og ikke minst Artificial intelligence, utrolig spennende å se hvor dette leder an i fremtiden. Tårefilmen er spådd til å bli ‘det nye blodet’, ettersom det også viser en del av hva vi påvirkes av i det eksterne miljøet. Så planen er å fortsette dette arbeidet med faste forskningsdager fremover.