Stadig flere kvinner fikk rett til å stemme, og likestilling tok mange skritt i riktig retning. Vi fikk art deco, jazz, ekspresjonisme, surrealisme, tegnefilmer fra Disney, psykoanalyse, seksuell frigjøring, større aksept for homofili, liberalisme. Og fashion, don’t get me started on fashion. Har troen på framtiden noensinne vært større?
Kontrastene til 2020-tallets anni horribilis kunne vel knapt vært større. I vaken av pandemien er økonomien i fritt fall i den ganske verden. Dyrtiden fører til at folk i Norge må fryse i sine egne hjem. Autoritære krefter er under framgang i store deler av den tidligere så liberale Vesten. Vi som elsket Amerika… Vi har krig i hjertet av Europa. Og, under den største streptokokkepidemien i mitt profesjonelle liv går vi tom for penicillin?! Har pessimismen for framtiden noensinne vært større? Vil våre barn være de første som har dårligere vilkår enn sine foreldre?
Kanskje ikke så rart da, at årets store Legefest ble den største noensinne. 315 leger fra hele Rogaland benyttet sjansen til å kle seg i fjør, paljetter, pannebånd og sixpence-hatter med barberblad, og drømte seg tilbake til det glade 20-tallet. Få er vel overrasket over at fast-/festlegene klarte å arrangere det som ble omtalt som «The best organised winter doctor’s party ever».
Atlantic Hall og mingleområdet var pyntet til fest. Det gikk i gull og svart. Kun festens damer kunne måle seg med de vakre omgivelsene. Etter mingling over alkoholfri og alkoholholdige bobler, ble de vakre gjestene foreviget av innleid fotograf. Da gjestene hadde satt seg, fikk en presentert videohilsener fra Legeforeningens vise-president Nils Kristian Klev, generalsekretær Siri Skumlien, ordfører Kari Nessa Nordtun og fastlegenes egen Peaky Blinder – Morten Munkvik. Hilsenen fra regjeringen ved statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt kom dessverre for seint fram (uten sammenligning for øvrig).
Etter et obligatorisk tapasmåltid, hvor vi helt bevisst droppet desserten av hensyn til gjestenes helse – og det faktum at Saxenda har mistet refusjon, fikk vi servert et av kveldens høydepunkt. Komitemedlem og multikunstner Åsmund Heggheim delte en høyst personlig beretning om gjenkjennelig allmennmedisinsk arbeidshverdag. Tønes kunne ikke gjort det bedre.
Atlantics eminente personell, quit and efficient, ryddet bort de bordene nærmest scenen og, voilà, et dansegulv dukket opp. Før dette ble inntatt, ble stafett-eh-pokalen overlatt til Anestesiavdelingen. Mottagende anestesilege ble observert bærende på den gylne vagina resten av kvelden. Så etterlengtet var det åpenbart for deres avdeling.
Stavangers kanskje viktigste hip-hop-band, Kriminell Kunst, trakk opp på scenen. Like sikkert som når «DJen på Beverly sette på någe Kriminell-nell-nell» steg temperaturen ytterligere noen hakk i Atlantic Hall. Store mengder leger stimlet foran scenen og sang med på «Bella Ciao». Tore Pang kom med det noe naive utsagn at han hadde fryktet at Legefesten skulle være noe satt og kjedelig. So young, so much to learn…
DJ Lello overtok etter dette scenen og scratcha ut den ene kramgode låten etter den andre, eller i alle fall deler av låtene. Åpenbart falt dette i smak, for det var trangt på dansegulvet.
Alle gode ting har en slutt, så også årets Legefest. Da gjenstår bare å oppsummere, konkludere og å kaste de obligatoriske terningene. Som de sier på «Hver gang vi møtes»: Terningkast 5! På en skala fra 1 til 5. Mads Reite og co – vi gleder oss til 2024.
