Et sengetun på Medisinsk Observasjons-og-behandlingspost OBA er omgjort til en tverrfaglig enhet, med seks senger som forbeholdes pasienter som oppfyller kriteriene til enheten. Enheten bemannes av personell med tverrfaglig og tverrprofesjonell bakgrunn – indremedisinere, psykiatere, sykepleiere og miljøpersonell. Somatikk og psykiatri har felles medisinsk ansvar for pasientene.
Sengene på TOBA er tiltenkt behandling av de alvorligste akutte syke i pasientgruppene med alvorlig villet egenskade, suicidalitet med samtidig ruspåvirkning, og pasienter med symptomer på mani eller psykose med behov for rask avklaring om mulig organisk årsak eller rusindusert sykdom. Pasientene må ha en sammensatt problemstilling på tvers av minst to av tre fagområder (rus, psykiatri, somatikk), ha uønsket atferd som hindrer vanlig behandling, ha behov for tverrfaglig avklaring, og tverrfaglig kompetanse i pleie- og miljøpersonalet.
TOBA har vært i drift siden 07.03.22. Jeg benyttet anledningen ved årskiftet til å kontakte Dr. Melissa Weibell (Avdelingsoverlege i Akutt og Intensiv psykiatri) og Dr. Ingunn Kraabøl (overlege Psykiatrisk liaisontjeneste) for å stille dem noen spørsmål om deres involvering i prosjektet.
1. Hvordan ble du involvert i TOBA-prosjektet?
Melissa: Jeg var prosjektleder for TOBA da det startet før Covid-19-pandemien, og tok over etter at Siri Lerstøl Olsen gjorde en mulighetsstudie for å se på hvor mange instanser pasientene var innom. Jeg hadde frikjøp for å jobbe med det.
Ingunn: Jeg ble involvert gjennom jobben som liaisonpsykiater, og er hovedkontaktperson for psykisk helsevern på TOBA.
2. Hvordan føler du at TOBA bidrar til forbedret pasientbehandling?
Melissa: Jeg tror det bidrar fordi vi får økt kompetanse på pasienter med utfordrende atferd. Pasienter møter de samme ansatte når de innlegges, noe som gir mer trygghet og gevinst på sykdom. Dette vet vi bidrar til forbedrete pasientforløp og bedre prognose.
Ingunn: Gjennom tverrfagligheten vi har. De ansatte har bakgrunn fra medisin, rus og psykiatri, og vi har en egen sosionom i tillegg. Alle drøfter pasienter i fellesskap og sammen lager vi gode løsninger for dem. Også får vi en kontinuitet for de som kommer gjentatte ganger, ved at de samme ansatte vurderer dem, slik at vi får til bedre forløp for de med kronisk sykdom.
3. Hva har vært den største utfordring så langt etter oppstart?
Melissa: En av utfordringene er pasientflyt; at sengene blir brukt til andre pasienter og man ikke nødvendigvis får TOBA-pasienter i riktig seng. Det er vanskelig å drifte enheten 24/7 – vi har ingen bufferløsning. Selv om vaktlaget går på tilsyn, er det ikke det samme som å ha faste folk med kjennskap til problemstillingene og som kjenner igjen pasientene fra tidligere kontakter.
Ingunn: Flyt er en av tingene; flyt både inn og ut, å styre de rette pasientene til våre senger, og få dem videre. Et langsiktig mål er å unngå at pasienter må gjennom psykiatrisk akuttmottak dersom de skal overflyttes til psykiatri. Det har vi ikke fått til ennå.
4. Hva tror du er framtiden for TOBA, i lys av alt som skjer på SUS?
Melissa: Jeg tror det er viktig for SUS å ha den tverrfaglige kompetansen som TOBA representerer. Det må utredes hvordan vi kan få til bærekraftig drift med delt sykehus, og det bør være liaisonkompetanse både på Våland og Ullandhaug. Somatiske avdelinger må nok forberede seg på å håndtere vanskeligere pasienter etter at sykehuset deles og psykiatriske tjenester fortsatt ligger på Våland.
Ingunn: Veldig usikker på det. Vi håper at vi skal bestå og kunne fortsette og utvide for å ta et bredere spektrum av pasienter. Foreløpig vet vi ikke hvordan vi skal organisere oss og få det til praktisk, eller hvor mange senger vi får i Nye SUS. Vi håper at vi har så positivt erfaringsgrunnlag at vi blir satset på videre.