Troms legeforening

Lokalforening

2012

Intervjuet: Arne Haugli

Arne Haugli er en ekte Tromsø-gutt, født i 1959 og oppvokst i Nordens Paris. Han studerte medisin ved Universitetet Tromsø på kull ’84. Turnustjenesten ble avlagt ved Sykehuset i Kristiansund og i Aure kommune på Nordmøre.
20. desember 2012

På spørsmål om han har noen fritidsinteresser svarer han nokså rask at det har han egentlig ikke, men så kommer han likevel på en ting eller to han bedriver fritiden med. Det nevnes i fleng: terrengsykling, kajakk, ski, hesteridning, judo, og skøyter, samt at han er sosial og liker å omgås venner og familie. Årets Lavkarittet (lavkarittet.no) ble gjennomført i år uka etter det opprinnelige løpet, og skøyter kjøpte han seg selv i 50-års gave med et mål om å nå 25 minutter på 10.000 meteren før vinteren er over. For ordens skyld er nåværende rekord 32 blank, men det er jo fortsatt lenge igjen av sesongen. Verdensrekorden innehas for tiden av nederlenderen Sven Kramer på 12.41,69. At han for en tid tilbake pådro seg en skulderluksasjon og frozen shoulder etter et fall på et frossent vann midt på natten i måneskinn synes ikke å sette en stopper for å nå målet. Jeg aner at denne doktoren er et aldri så lite kondismonster.

Arne Haugli

Du er oppvokst med en svært profilert far – politimester Willy Haugli, også kjent som ”jern Willy”. Hva har du lært av din far som du har tatt med deg inn i ditt yrke?
Min far lærte meg at jeg alltid måtte ta ansvar for ting, og aldri skjule meg bak andre. Han lærte også at man må stille strengere krav til seg selv enn til andre. Skal det bli fred i verden må man jo starte med seg selv, ikke sant!

Fastlegeordningen ble testet ut blant annet i Tromsø før den ble implementert nasjonalt i 2001, og du var med. Hvordan var det å være fastlege i ”gamle dager” før fastlegeordningen? Hva var bedre den gang, og hva fungerte dårligere?
Da jeg begynte som allmennlege ved Sentrum Legekontor i Tromsø i 1996 hadde vi allerede faste pasientlister. Men vi vet at før fastlegeordningen trådte i kraft var det svært lang ventetid, kanskje over 6 uker for å få en time hos legen. Det var usikkert hvem som hadde ansvar for hvem, noe både pasient og lege led under. Fastlegeordningen er definitivt den største suksessen i nyere tids norsk helsevesen! Alle forventningene jeg hadde til fastlegeordningen ble innfridd. Det var en genistrek!

Hvordan synes du fastlegenes arbeidssituasjon har utviklet seg i de elleve årene ordningen har vært i drift?
Min egen arbeidssituasjon bedret seg betydelig da jeg kuttet listen fra 1600 til 1300 pasienter. Det har blitt mer fokus på å har møte med ulike aktører rundt pasienten. Det er ikke det at jeg ikke ønsker tverrfaglige møter rundt pasienten, men ofte sitter jeg igjen med en følelse av at vi har møter med feil folk. Vi som behandler pasientene burde samarbeide bedre. Jeg kunne for eksempel tenke meg at vi fastleger i større grad hadde en dialog med Kreftavdelingen slik at vi fikk planlagt og forberedt utskrivelser. På den måten kunne vi unngått det som ofte skjer – at pasienten innlegges på nytt bare dager etter en utskrivelse fordi det ikke fungerer hjemme.

Du er veileder for leger som skal spesialisere seg i allmennmedisin. Fortell litt om de største gleder og bekymringer du har når du møter yngre kollegaer.
Jeg trives svært godt som veileder, og har i dag startet arbeidet med min 5. gruppe. Det er hyggelig og berikende å møte yngre kollegaer. Jeg pleier å fortelle dem litt spøkefullt at det er et ”bøllekurs”. Allmennleger er også spesialister på lik linje med spesialister på sykehuset, vi skal ikke stå med lua i hånden og skrape med foten i bakken i møte med dem. Det som bekymrer meg er rekrutteringen til allmennlegetjenesten. Det er i hovedsak økonomiske grunner som gjør at flere yngre kollegaer ikke velger å kjøpe seg inn i en praksis. Jeg mener vi må få økt basistilskuddet slik at det kan dekke driftskostnadene, på en slik måte vil det være enklere å starte i denne jobben.

Hva er de største truslene mot allmennlegerollen fremover?
Jeg ser ingen umiddelbare trusler, men jeg kan trekke frem de økonomiske grunnene. Selv har jeg ikke hatt lønnsøkning på 10 år. Det koster å holde seg oppdatert med kurs, kjøpe nytt utstyr og yte stadig bedre service.

Så det er økonomi som må til for å gjøre allmennlegerollen bedre?
Absolutt! Vi må få mer basistilskudd. Jobben i seg selv er svært spennende og utfordrende, men ved å øke basistilskuddet øker man rekrutteringen og det vil være bedre forutsetninger for å delta på flere kurs og lignende.

Hvordan skal allmennmedisinen trekke til seg unge, ambisiøse kvinner som ønsker barn?
Dessverre må jeg også her nevne at økonomien må bedres. Det er ikke slik at man har omsorgsdager for syke barn slik man har dersom man jobber som lege på et sykehus. Har man et sykt barn og må være hjemme må man likevel betale driftskostnader for den dagen, i tillegg til at man taper en dags inntekt. Jeg forstår at det ikke alltid virker like forlokkende..…

Lokalsykehuset ditt er UNN Tromsø. Du kan være ganske sikker på at lederne der leser dette intervjuet etter hvert. Hva vil du si til dem? Jeg er skuffet over UNN som lokalsykehus. Jeg mener det fungerer dårligere enn små lokalsykehus, og tror det slik sett er bedre å få appendisitt på Stokmarknes enn i Tromsø. Det er en fare ved å bli for spesialisert, og glemme at det vanlige fortsatt er det vanligste. Ventetidene ved UNN er en katastrofe. Fra jeg bestiller en CT til en pasient med sterk malignitetsmistanke, tar det opp til 6 uker før den gjennomføres, og enda lenger ventetid på beskrivelsen fra radiolog. Derifra tar det ytterligere lengre tid å få startet utredning og behandling. Det er jo åpenbart at dette er en enorm belastning for pasienten. Noen ganger lurer jeg på hva de driver med der oppe.

Hva ville du sagt til legene på UNN?
Det er utrolig mange utmerkede folk som jobber der, og jeg synes det er trist at man tvinges til å akseptere og jobbe under slike forholda/arbeidspress, hvor man hele tiden skvises av ventetider og mas.

Jeg ser at du har ultralydapparat på kontoret?
Ja, det er en av de mer nyttige nyvinninger i allmennmedisin i det siste. Noen er litt skeptiske, og mener at det blir "amatørmessig". Det bekymrer meg ikke. Man blir ikke kardiolog av å ha et stetoskop heller. Vi bruker ultralyd til å avklare en rekke ting, og i takstsystemet er det lagt inn takster for resturin, fosterleie, blødninger i 1.trim, dyp venetrombose, galleblære undersøkelse, aortabredde, abscesser og andre hudnære svulster. Det er min spådom at ultralyd er standard hos allmennleger om fem år.

Du er Helseminister for en dag – hva gjør du?
Jeg er ikke i tvil. Det må mer personlig ansvar inn i sykehusene. De pasientene som er gjengangere ved sykehuset bør ha en egen lege der. Jeg forstår jo at dette ikke er gjort i en helåndomvending med tanke på vaktarbeid og lignende, men jeg mener likevel at det vil la seg kunne gjennomføre med god planlegging. Private spesialister bør få bedre muligheter til å etablere seg også i mindre byer, dette vil hjelpe til å redusere ventetidene på sykehuset enormt.

Og til slutt – har du en god røverhistorie?
Ingen jeg vil fortelle deg om! Men jeg har lyst å si følgende: Å jobbe i allmennpraksis er ikke ensomt. Det er et godt kollegialt miljø hvor vi har ulik bakgrunn fra sykehusavdelinger som gjør at vi utfyller hverandre. Og selv ha innflytelse over arbeidsmiljøet er svært viktig. Noe jeg også har tenkt på i det siste er at vi leger må bli flinkere til å forholde oss til syke kollegaer, og ikke dømme eller bli irritert fordi de som er igjen på jobb får flere arbeidsoppgaver. Kanskje er det også på tide å diskutere om Tromsøs snart 1000 leger bør ha fastleger som er egnet for akkurat denne jobben. Jeg blir litt oppgitt når det sies at ingen skal ha særbehandling – alle skal ha særbehandling! Legen som pasient er ikke en hvilken som helst pasient.

Avslutningsvis har jeg en annen kampsak: Vi må få skibru over Langnesbakken og Tverrforbindelsen!
Vi avslutter et hyggelig møte, og Dr. Haugli gjør seg klar for en ettermiddag på Prestvannet på skøyter. Mon tro om han kan piruett?. Helt, helt sikkert….

Carina L. Kaspersen