Troms legeforening

Lokalforening

2013

En “vel gjennomført” runde av ny turnusordning – med behov for revidering av ansettelsespraksis!

Som de fleste vel har fått med seg, er ordningen med fordeling av turnusplasser endret. Der man tidligere ble tildelt et nummer ved loddtrekning og valgte turnusplass etter rekkefølge, må man nå søke på turnuslegestillingene som utlyses av sykehusene.
18. desember 2013
To_turnusleger_UNN_Tromso-800
Turnuslegene Vidar Stefansson og Bjørn Thomas Linnestad på kveldsvakt i akuttmottaket i UNN Tromsø. Begge søkte seg til Tromsø og hadde poeng nok til å få plass.

Men hvordan velges de beste og mest egnede turnuskandidatene ved ansettelse? Nmf har sett nærmere på høstens søknadsrunde og spesielt hvilke kriterier man la til grunn da UNN skulle ansette turnusleger etter å ha mottatt ca 1000 søknader til de tre sykehusene.

Da alle turnusstillingene ble besatt før høstens oppstart, kunne vår avtroppende Helseminister konkludere med ”vel gjennomført” runde av den nye turnusordningen. Etter vårt skjønn er det fremdeles noen åpenbare utfordringer som bør adresseres. En av hovedutfordringene som frustrerer studentene og som kanskje også er en het potet for helseforetakene, er på hvilket grunnlag man skal vurdere den enkelte turnussøkeren.

Nmf Tromsø gjennomførte sommeren 2013 en undersøkelse blant studentene på det avtroppende MK-07 og hadde diverse samtaler med de samme avgangselevene. Der kom det frem flere saker med det man pent kan kalle ”tvilsom ansettelsespraksis”. Studentene rapporterte om turnusjobbtilbud på bakgrunn av at de har likt etternavn som leger ved det aktuelle sykehuset eller i distrikt som ”tilhører” sykehuset. Flere ble gitt jobbtilbud før søknadsfristen var gått ut. Hovedvekten av tilbakemeldingene handler om at den aktuelle studenten føler seg forbigått, eller forteller om andre som er forbigått. Turnustilbud på vinkveld med en av personene i ansettelseskomitéen – det er i drøyeste laget.

Uavhengig av om søkerne her faktisk er forbigått eller ikke, er behovet om åpenhet og ikke minst ryddighet i ansettelsesprosessen viktig. Ønsket er en tydelig oversikt over de kriteriene som det enkelte helseforetak benytter når de skal vurdere søkerne til turnuslegestillinger og en begrunnelse for hvorfor de bruker dem.

Det å komme fram til disse kriteriene er for så vidt ikke enkelt. Og uansett kriterier, vil noen søkere selvsagt raskt stikke seg særdeles positivt ut, mens de fleste havner nok sånn cirka midt på treet.

Hva vil det forresten si å stikke seg positivt ut når man skal søke turnusstilling ved UNN? De fleste helseforetakene (inkludert UNN) opererer med screeningskjemaer der studentene blir scoret på ulike erfaringer og engasjement. Dette danner grunnlaget for den viktige systematiseringen av hundrevis av søknader, der de med flest poeng får jobbtilbud først.

Studentene kan med god grunn forvente at de poenggivende kriteriene representerer kvaliteter og/eller erfaring som UNN ønsker at sine turnusleger skal besitte. Ved en nærmere titt på UNNs poengsystem fremstår imidlertid enkelte av de poenggivende kriteriene som ulogiske og ikke i tråd med de signalene som lærere og kolleger har sendt oss – og som vi også synes virker mest rimelig. For eksempel er det slik at en mastergrad i et hvilket som helst fag gir 30 poeng. 5 års arbeid ved siden av studiet som ambulansemedarbeider, sykepleier eller pleieassistent i 20 % stilling i UNN (som vel er en rimelig arbeidsbelastning ved siden av full studieprogresjon) gir samlet sett 10 poeng i UNNs beregning. Har man jobbet som lege under eller etter studiet, får man 1 poeng for hver måned i 100 % stilling under studiet, og 2 poeng etter studiet. Har man altså jobbet 2 fulle sommerferier (2 mnd under studiet, og 2 mnd etter studiet) som lege før turnus, teller dette 6 poeng.

Har man engasjert seg i tillitsvalgtarbeid eller i andre organisasjoner, gir dette 5 poeng uavhengig av varighet eller størrelse på engasjementet, og summen gjentas ikke for flere engasjement. Medforfatterskap av en vitenskapelig publikasjon gir 10 poeng. Avlagt PhD gir 70 poeng. Søkerne blir i det elektroniske søknadsskjemaet spurt om de har erfaring fra helserelatert humanitært arbeid – men dette gir ingen poeng.

Poengsystemet åpner for en ganske interessant debatt om prioriteringer, og hvilke leger man vil ha. Jeg forstår at forskning er viktig, men jeg spør meg om den vektingen som UNN har gitt det er fornuftig. Jeg minner altså om at 5 år i 20 % stilling som scoopvakt på MIA eller pleiemedhjelper på nevrologisk avdeling gir 10 poeng – like mye som medforfatterskap til en publikasjon. Du kan forresten ikke få mer enn 10 poeng for relevant ikke-lege-arbeid under studiet, uavhengig av om du øker stillingsprosenten eller antall år du jobber.

Mellomfag i historie (20 poeng; en bachelor) vil gi mer poeng enn for han eller hun som har jobbet 5 år i 20 % relevant stilling på sykehuset i studietiden (10 poeng), vært leder av MedHum (0 poeng), vært tillitsvalgt på kullet i 3 år (5 poeng), og har vært glødende engasjert i TAMS og MSO (0 poeng).

Jeg tror alle forstår at forskning skal lønne seg, men man må vel kunne spørre seg om balansen mellom kriteriene er tilstrekkelig gjennomtenkt. I realiteten betyr dette at studenter med PhD vil fortrenge all annen konkurranse – og være sikret turnusjobb i UNN. Mye annet kan også være nyttige erfaringer for turnuslegetiden. Er dagens kriterier riktige?

Det positive er at UNN har vært veldig tydelige på at tilhørighet/bosted ikke er et kriterium som skal tillegges vekt i poenggivningen. Dette er Nmf og Legeforeningen enige i.

Vi håper UNN og de tillitsvalgte kan revurdere poenggivningen som ble brukt nå sist. Det er dessuten veldig viktig at disse kriteriene blir kjent for oss som skal søke oss inn til turnus, slik at vi kan tilpasse oss i studietiden. Derfor må det også være forutsigbarhet i forhold til dette. I utlysningsteksten sto det under ”utvalgskriterier” denne gang ”relevant utdanning, relevant praksis som lege, legevikar og/eller som forsker, annen relevant erfaring f.eks. som scoopvakt, ambulansearbeider og lignende”.

Det stemmer svært dårlig med de kriteriene sykehuset faktisk forholdt seg til.
For å løse noe av utfordringen med vurderingsgrunnlaget av medisinske studenter, kan man på sikt håpe på innføring av en nasjonal medisinsk embetseksamen, for eksempel av typen Objective Structured Clinical Examination (OSCE), som er en velutprøvd eksamen og et rimelig objektivt mål på den enkelte students faglige kompetanse. Universitetet i Bergen vurderer i disse dager nettopp å innføre OSCE-eksamen på 12. semester i sin nye studieplan, og Universitetet i Oslo har brukt denne stadardiserte eksaminasjonen i flere år allerede. UiT prøver ut OSCE-test på 5. semester i ny studieplan ”2012-planen”, noe som kan være et steg i riktig retning. Neste skritt for UiT og de resterende norske universitetene er kanskje innføring av en felles OSCE-test som embetseksamen på 12. semester, hvor resultatet kan vedlegges turnussøknaden.

Frem til den tid kommer håper jeg helseforetakene kan operere med åpenhet og kloke, forståelige kriterier, og hvor bekjentskap, etternavn og fødested ikke er utslagsgivende for hvor man får jobb.

Som Tromsøstudent ønsker jeg å sokne til et universitetssykehus som gjennomfører søknadsprosessen på best mulig måte. Jeg håper også at UNN kan påvirke universitetene og HOD til å ta ansvar ved å enten å innføre en nasjonal karakterbasert embetseksamen, eller jobbe for å endre turnusordningen tilbake til det trekningsbaserte systemet som alle egentlig var glad i.

Nmf Tromsø oppfordrer med dette sykehuset til å gjennomgå poengkriteriene sine en gang til, og det haster – det er ikke lenge til neste utlysning!

Louise Carlsen
Leder, Nmf Tromsø