Faste stillinger
Den 28. november hadde vi besøk av leder for YLF, Johan Torgersen. Det var greit oppmøte selv om vi ikke fikk avholde møtet i arbeidstiden som vi hadde ønsket.
Faste stillinger for yngre leger har vært i vinden en god stund. Vi har alle hørt historien om legen som bruker 1/3 (eller var det 2/3?) av sitt yrkesaktive liv i vikariat, og først får fast stilling i en alder av 42 år. Dette er en realitet ved de fleste sykehusene, også i UNN HF. Legeforeningens arbeid med faste stillinger har gått over år, og i 2012 satte Spekter ned en arbeidsgruppe som kom frem til en modell for innfasing av faste stillinger som Legeforeningen også stiller seg bak. Likevel har ikke Leger i spesialisering kommet nærmere fast stilling i sykehus.
Hva mener vi med faste stillinger? Fast stilling betyr at du er sikret jobbfortsettelse, med den tryggheten det gir. Forslaget som har vært diskutert forutsetter en innfasing over tid, det vil si at nyansettelsene blir faste. Det vil fortsatt være lovlig med vikariater ved foreldrepermisjon, sykdom og lignende – som i dag. Det vi vil til livs er alle tullevikariatene, og at hovedregelen skal være faste stillinger til LIS i sykehus.
Legeforeningen mener at med tilbud om fast stilling, sier arbeidsgiver klart ifra om at de satser på legen som ansettes. Det blir forutsigbart hvem og hvor mange som skal arbeide der fremover, hvilket f.eks letter arbeidet med tjenesteplaner. Tilbudet om fast jobb forplikter begge veier. Når arbeidsgiver satser på arbeidstakeren – investerer også legen i sin arbeidsplass. Det stimulerer til faglig og sosial utvikling, lojalitet og ansvar.
Hvordan arbeider vi når vi går i vikariater? Jeg hører historier om leger som får helt ned i 14-dagers vikariater, gjerne flere ganger etter hverandre, og leger som flytter over helga for å starte i en jobb som bare varer 6 uker. Engasjerte folk som gjerne vil, men som aldri vet med sikkerhet om vikariatet blir forlenget. Gravide og kronisk syke kommer ekstra ille ut. Man må hele tiden jobbe (for?) mye og forsake masse. Dette forekommer for meg ironisk; at leger skal gi medisinsk faglige råd om hvile, stressreduksjon og grensesetting, mens de i sitt eget arbeidsforhold ikke vet om de har jobb neste måned.
Ved å trygge de ansatte, gi rom til kompetanseheving og personlig utvikling skaper vi et miljø som vil gjøre det betydelig lettere å gi den beste behandlingen til pasienten. Det koster å være en klok arbeidsgiver. Prisen er å bidra med innfasingen av faste stilinger.
Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging (ABB):
UNN HF har siste året arbeidet for å få på plass aktivitetsbasert bemanningsplanlegging. Hensikten med aktivitetsbasert bemanningsplanlegging er å drive virksomheten på en måte som gir mest mulig helsegevinst for minst mulig ressursinnsats i form av bemanning. Det er planlagt at UNN HF skal spare inn 132 millioner kroner på dette prosjektet med reduksjon av vikarinnleie og variabel lønn; ved å utnytte sine ansatte bedre. I festtalene løftes det også frem at aktivitetsbasert bemanningsplanlegging vil senke sykefravær og heve arbeidsmiljøet. For legegruppen skal arbeidet med implementering av ABB startes like over nyttår. Overleger inviteres til seminar med Tor Ingebrigtsen om tema den 9. januar. Kanskje det er lettere å snu rundt på overlegenes vaktturnus og arbeidstid – enn resten av legene? Utvalgte YLF-representanter vil bli invitert til å delta på dette møtet. Sykepleierne har allerede på plass sine avtaler om ABB. Vi har hele tiden sagt at det ikke er mulig å overføre en sykepleierturnus til legene. Vi er dagarbeidere med vakt, og begrunnelsen for dette har selvsagt dype røtter i utvikling av fagmiljøene på dagtid. Selv om vi er fleksible når det gjelder arbeidstid, så har vi færre åpninger når det kommer til bemanning. Flere av oss deltar i relativt små vaktsjikt (for eksempel 6-delt), og vaktene strekker seg jo som dere vet over lange tidsrom for å få kabalen til å gå opp. Vaktarbeid har en stor inngripen på den enkelte leges liv, og vi har ikke samme mulighet til å bytte vakter med hverandres om for eksempel sykepleierne har. En stabil grunnturnus er derfor forutsigbart og trygt for alle.
Johan Torgersen
Jeg ber alle avdelinger delta aktivt i arbeidet med ABB. Første øvelse er å kartlegge hvilke oppgaver som utføres av legene på avdelingen. Husk da at vi ikke ”bare” trenger tid til operasjonsstue, poliklinikk og visitt, men at vi faktisk med god begrunnelse også bruker vesentlig tid til seksjonsdager, internundervisning, faglige møter, organisatoriske (og ofte ganske meningsløse) møter, studentundervisning, sykepleierundervisning, pårørendesamtaler, vurdering av søknader, faglig forypning, forberedelser av inngrep/behandling, klagesaker, administrasjon, være våre egne sekretærer, sitte i tlf-kø til Helse-Nord IKT/Dips, vi skal på kurs, møter i spesialitetskomite og noen har til og med tatt ansvar som tillitsvalgte eller sitter i LEAN-grupper eller lignende. Også var det den økende andelen sykmeldte da. Oi – glemte jeg overlegepermisjonen?
Når legenes arbeidshverdag nå skal undersøkes – så husk nå på bredden av våre oppgaver. Alle er vi interessert i å bruke mer tid på pasienten – men da må jammen avlastningene komme på plass!
Hvordan vil ABB påvirke legene? Arbeidet med ABB har nå blitt delt opp i to deler; en for ”befolkningsbasert bemanningplanlegging” og en for ”aktivitetsbasert bemanningsplanlegging”. Hvordan arbeidet videre skal foregå vil altså bli diskutert i et overlegemøtet 9.januar 2014. Det er på høy tid at legegruppa tar styring..
Rett lønn?
Dette er jo et stadig tilbakevendende tema – og i seg selv et argument for at stadig skiftende tjenesteplaner er problematisk. Hvordan sikrer UNN at legene få rett lønn, og hvilke rutiner eksisterer ved feilutbetalinger? Den ene vanvittige feilutbetalingen overstiger snart den andre. Hva sier dette om administrasjonen og ledelseskvaliteten? Alle leger oppfordrer til å følge nøye med på lønnslippen sin. Det var jo som en kollega sa det så treffende forleden: Vi trenger ikke levere tippekupong vi, vi kan vinne mer på å lese vår egen lønnslipp. Men ps – dette kan slå begge veier! Husk i alle fall på at arbeidsgiver ikke har rett til å trekke deg i lønn uten videre. Får du et slikt krav – ta kontakt med din tillitsvalgt
reLUO:
LUO-prosjektet (Langsiktig utvikling og omstilling i UNN) fikk sin kjærkomne evaluering på denne tiden i fjor. Les rapporten. Direktøren har nå jobbet med dette, og levert et diskusjonsnotat der han kommer med en rekke tiltak for å bringe organisasjonen i balanse. Det mest omtalte endringene handler om at rehabiliterings-klinikken vurderes nedlagt og fagfeltet inkluderes i NO-klinikken, de uavklarte indremedisinske lokalsykehustilstandene skal samles i en klinikk (enten HLA eller medisinsk klinikk) – eller var poenget at de to klinikkene skulle slås sammen? Penger skal nå spares okke som!
De organisatoriske løsningene som nå velges skal legge til rette for tydelig og helhetlig styring og ledelse samt helhetlige og godt koordinerte pasientforløp. Direktøren foreslår i følge tilsendt informasjon, følgende:
Bestemmelser uten prosess:
• Det utarbeides felles rutiner for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere.
• Det igangsettes en utredning der driften av laboratoriene i Diagnostisk klinikk, mikrobiologisk avdeling og medisinsk genetisk avdeling sees under ett innenfor rammen av dagens organisasjonsmodell for å sikre at mulige stordriftsfordeler tas ut gjennom metodefellesskap, felles utnyttelse av teknologi og faglig samarbeid.
• Organisering av operasjon- og intensivklinikken får forskjøvet sin evaluering til 2016.
Beslutninger tatt etter rask prosess i uke 48 og 49:
• Kirurgi, kreft – og kvinnehelseklinikkens og operasjon- og intensivklinikkens seksjoner ved UNN Narvik og UNN Harstad vurderes gjort om til avdelinger.
• Arbeidet med å etablere lokale driftsråd ved UNN Narvik og UNN Harstad fullføres og effektueres.
• Akuttmottakene ved UNN Narvik og UNN Harstad vurderes flyttet til Akuttmedisinsk klinikk.
• Smittevernsenteret vurderes flyttet til Fag- og forskningssenteret.
Det ble gjennomført høringer i de berørte enhetene i uke 48 og 49, og resultatet av disse er sendt til klinikksjefene som skal lage et beslutningsgrunnlag for direktøren med frist 20.januar 2014.
Oppdrag der direktøren skal beslutte etter en mer omfattende prosess:
• Det skal utredes om barne- og ungdomspsykiatrien bør samles i en klinikk. Det skal utredes om deler av eller hele fagområdet obstetrikk og gynekologi bør flyttes til Barne- og ungdomsklinikken
• Ansvaret for den indremedisinske lokalsykehusfunksjonen ved UNN Tromsø skal tillegges én klinikk. Det skal utredes hvordan dette kan løses, innenfor en modell der gjennomgående faglig ledelse ivaretas også for hjerte- og lungemedisin
• Det skal utredes om Rehabiliteringsklinikken og Nevro- og ortopediklinikken bør slås sammen
• Det skal utredes om Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk bør slås sammen
• Det skal utredes om Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Fag- og forskningssenteret bør slås sammen
• Det skal utredes om Økonomi- og analysesenteret, HR-senteret, Administrasjonssenteret og Kommunikasjonssenteret bør slås sammen
Her er det flere ”hot-topics” for vårt kollegium – og jeg håper legene og de tillitsvalgte er på saken!
Det kan se ut til at dette blir ”mer av det samme”. Spørsmålet er om disse endringene tar tak i det kjerneutfordringen, og det som var den tydeligste konklusjonen fra LUO-rapporten, nemlig ”Utviklingen ved UNN kjennetegnes av at mange av de ansatte i helsefaglige stillinger har en annen oppfatning enn ledelsen og administrasjonen.”
Direktøren informerte på sitt halvårige møte 11. desember at beslutningen om en samling av den indremedisinske lokalsykehusfunksjonen i en klinikk, er tatt.
Leni Hassfjord