På røntgenavdelingen der jeg jobber, var det for en stund siden en vakant overlegevakt på grunn av sykdom. I følge de som har jobbet der en stund, var det første gang på 20 år at man ikke klarte å få dekket vakten ved at noen meldte seg frivillig. Men kan sjefen utpeke noen til å ta vakta? Og hvem kan han eller hun ”beordre”? Her følger en oppsummering av bestemmelsene i lov og avtaleverk.
Juridisk bruker man ikke ordet ”beordring” slik vi leger ofte bruker det når vi snakker om at noen må utpekes til å ta en vakt. Juristene snakker om å ”pålegge” arbeid. Arbeidsgiver har anledning til å pålegge merarbeid og overtidsarbeid. Vår arbeidsgiver, UNN, har behov for leger i døgnkontinuerlig vakt, og alle leger i avdelingen som kan fylle rollen, kan pålegges en vakant vakt. Arbeidsgivers styringsrett er imidlertid begrenset av arbeidsmiljøloven (AML). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan velge å se bort fra disse begrensningene hvis begge parter ønsker det og finner det hensiktsmessig.
Ønsker man derimot ikke å påta seg mer vakansarbeid eller overtid, er det støtte i loven på flere punkter:
For det første er det et vilkår at det er et såkalt særlig og tidsavgrenset behov for overtiden (AMLs § 10-6 (1)). For vakter på sykehuset er det åpenbart at behovet er sterkt. Tidsavgrensningen handler imidlertid om at det må ha oppstått et behov arbeidsgiver ikke kunne forutsi eller planlegge med.
Det vil altså si at man ikke kan pålegge (i forstand ”tvinge”) noen til å ta en vakt som er vakant fordi det er et hull i turnusen, det må være en plutselig og uforutsett vakant vakt, for eksempel ved sykdom. Leger som derimot ønsker å jobbe ekstravakter, kan selv gjøre det for å fylle hull i en turnus, gitt at den samlede arbeidsmengden etter en konkret vurdering ikke bryter med de grunnleggende forsvarlighetsprinsippene.
Hvis vilkårene for såkalt ”påleggsadgang” er til stede, hva skal til for å kunne si nei?
AMLs § 10-6 (10) gir arbeidstakeren rett til fritak når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. For eksempel kan det å være ”for sliten” være en helsemessig grunn til at man ikke kan ta vakten. Dette bør imidlertid kunne dokumenteres med legeattest. Flere ting kan regnes som ”vektige sosiale grunner”, men en vanlig grunn er at man har omsorg for barn. Praksis er at omsorg for barn under 10 år gir fritak. Dette gjelder selvsagt absolutt hvis man er eneforsørger, men også hvis man er to foreldre, men der det ikke passer for eller er tilstrekkelig at partneren passer barnet når du (eventuelt) er på vakt.
En annen grunn til å si nei til overtidsarbeid er dersom timegrensene i AMLs § 10-6 er overskredet. Det tillates etter denne bestemmelsen ikke at man (uten samtykke jf. over) jobber mer enn
- 10 timer overtid/vakans/utrykning på vakt i løpet av de siste syv døgn
- 25 timer overtid/vakans/utrykning på vakt i løpet av de siste fire sammenhengende ukene, eller
- 200 timer overtid/vakans/utrykning på vakt i løpet av de siste 52 ukene
I tillegg kan den enkelte lege si nei til overtid som medfører at samlet arbeidstid overstiger 13 timer per døgn eller 48 timer per uke. Med ”samlet arbeidstid” menes arbeidstid etter tjenesteplan som sees sammen med overtidsarbeid. 48-timersregelen gjennomsnittsberegnes over 8 uker. Det betyr for eksempel at dersom tjenesteplanen er på 46 timer i gjennomsnitt så kan arbeidsgiver bare pålegge 2 timer overtidsarbeid i snitt over en 8 ukers periode. I tillegg må 10-, 25- og 200-timersreglene nevnt foran overholdes.
Arbeidstaker kan uansett si nei til pålagt overtid dersom den samlede arbeidsmengden har nådd vernebestemmelsenes grense (A2 § 3.5.3). Vernebestemmelsene sier at man ikke skal jobbe mer enn 60 timer i løpet av én uke (som regnes fra kl. 00 mandag til kl. 24 søndag), at man ikke må jobbe mer enn 19 beregnede timer i løpet av en arbeidsøkt (hver time i aktiv vakt regnes som 1 time, hver time i passiv vakt regnes som ¼ time), at man skal ha 28 timers sammenhengende fri i løpet av en uke og at man skal ha 8 timer fri mellom to arbeidsperioder.
Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre (AML § 10-6 (10)).
I helsesektoren er det praksis og kultur for at de ansatte frivillig påtar seg å jobbe ekstravakter eller dekke hull i turnus, langt utover lovens grenser. AML eller tariffavtaler skiller ikke mellom frivillig, pålagt eller beordret overtid. Overtid er overtid uansett, og den er per definisjon pålagt av arbeidsgiver. Selv om man frivillig setter seg opp på en ledig vakt, anses det etter AML altså som pålagt overtid.
Hvis man som arbeidstaker blir pålagt en vakt, må man si ifra raskt hvis man har grunner til å slippe å ta vakten. Skulle man ikke ha slike "gode grunner", men fortsatt ikke ønsker å ta vakten, må man ta vakten hvis en rettferdig fordeling tilsier det. Man bør imidlertid si i fra at man ikke ønsker vakten og så ta det opp med tillitsvalgt og ledelsen i etterkant. Hvis det stadig forventes at man skal stille opp på kort varsel, og det er et gjentagende mønster at det blir kalt inn på ledige vakter på kort varsel, er dette et arbeidsmiljøproblem som må tas opp lokalt. Kanskje er grunnbemanningen for lav til oppgavene som skal utføres for å opprettholde normal drift. Kanskje er det forhold ved avdelingen som sliter ut de ansatte. Arbeidsgiver har ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte (AML § 4-1 (1)) og må prioritere å se nærmere på årsaker og mulige tiltak.
Elisabeth Olstad, vara FTV for YLF og avdelingstillitsvalgt for YLF ved Røntgenavdelingen, UNN