Troms legeforening

Lokalforening

2014

En ny tidsalder for leger i sykehus

I slutten av september kom arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen til enighet om et nytt hovedtariffoppgjør for legene i sykehus for de neste to årene. Forhåpentligvis gir forhandlingene resultater langt utover dette.
2. oktober 2014
Leder_Hostbildemodified600

Yngre leger har frem til nå vært midlertidig ansatte arbeidstakere. Praksisen har manifestert seg over flere tiår, og domstolenes behandling av saken de siste årene har vært mer preget av å finne et plausibelt rettslig grunnlag for en gammel og dårlig praksis, enn ønsket om å følge arbeidsmiljølovens intensjon. Leger i spesialisering (LIS) i sykehus ble i oktober 2013 definert som praksisarbeidere etter unntaksregelen § 14-9 første ledd, i Arbeidsmiljøloven. Dette var en like stor skuffelse som overraskelse for oss som har jobbet i Legeforeningen i noen år, og det var dermed klart at man ikke kunne håpe på en rettslig hjelp i denne saken. Tidligere og nåværende helseministre har imidlertid vært tydelige på at dagens situasjon med midlertidig ansettelse av LIS, er uholdbar. Situasjonen har vært en vanskelig sak for Legeforeningen, og en konstant hodepine for dem det gjelder. Det er tillitvekkende at Spekter nå har vist vilje til å rydde opp.

Arbeidet med å sikre faste stillinger for LIS har pågått i Legeforeningen de siste 7 åra. Uten trygghet i form av fast jobb blir det vanskelig å planlegge livet sitt; fremtiden, økonomi, barn og bosted. I dagens pressede arbeidsmarked for leger er dette ekstra kritisk. Midlertidigheten i arbeidsforholdet legger en naturlig demper på lysten til å ytre seg i diskusjoner om utvikling og omstillinger i helsetjenesten, ivareta medlemmer som faller utenfor eller ta opp kritikkverdige forhold med ledelsen. Dem som oppfattes som ”vanskelige personer” kan rett og slett ha opplevd at stillingen ikke forlenges, og man må pakke sakene sine og flytte. Forholdene for enkelte tillitsvalgte har vært uholdbar.

Senest fra 1. juli 2015 vil alle ansettelser i utdanningsstillinger i sykehus, gjøres faste. Unntaket vil være såkalte ”ekte vikariater” (for personer som faktisk er borte og som kommer tilbake) og for allmennleger med behov for sideutdanning i sykehus. Det er verdt å merke seg at fast stiling betyr at legen har sin faste ansettelse på det sykehuset der spesialiseringsløpet starter, og beholder dette etter oppnådd spesialitet. Man blir altså ikke ”fritt vilt” som kan sendes mellom sykehusene i foretaket, til evig tid.

Ingenting er gratis her i livet, og slik var det også med faste stillinger.

Tatt ut av overenskomsten er nå kravet om at én av de tre søkerne med minst gjenværende tjeneste til spesialitet, skulle tilbys stilling for LIS. Arbeidsgiver er nå henvist til det såkalte ”ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet”. Det betyr altså ikke at arbeidsgiver ”kan ansette fritt”. I offentlig sektor gjelder at den best kvalifiserte søker til en stilling skal ansettes. Kvalifikasjonsprinsippet skal i første rekke sikre at tilsettingen finner sted på grunnlag av saklige kriterier, og at det ikke blir tatt utenforliggende eller vilkårlige hensyn i vurderingen. Kvalifikasjonsprinsippet forutsetter at ledige stillinger gjøres kjent for mulige søkere. Her får tillitsvalgte fortsatt en viktig oppgave med å gjennomgå søkermassen og påse at det er den best kvalifisert som får jobbtilbud.

I tillegg ble normalarbeidstiden for leger i sykehus utvidet fra kl 17:00 til kl 18:00. I UNN representerer jo dette en forbedring for overlegene sammenlignet med tidligere, da overlegene i UNN har hatt normalarbeidstid til kl 19:00 siden 2002 (uten at dette har medført at UNN har ønsket å benytte denne muligheten). Dessuten kan leger som ikke deltar i vaktordning måtte jobbe til kl 19 maksimalt én hverdag per måned, uten at det dreier seg om vakt. Vaktulempetillegget utbetales fortsatt fra kl 17:00. Fortsatt vil det være slik at leger med omsorg for små barn, helsemessige årsaker eller såkalte ”særskilt vektige grunner” kan be seg unntatt fra arbeidstidsordningen som gjelder for de andre legene på avdelingen.

Den som leser møteboken fra Riksmeglingsmannen, vil også legge merke til at det er kommet på plass en sentral avtale om trinnvis modell for utarbeidelse av nye tjenesteplaner i tråd med virksomhetens behov. Noen vil nok dra kjensel på prinsippene i modellen jamfør den særavtalen som UNN på den ene siden, og overlege Derk Avenarius og u.t. på vegne av Legeforeningen inngikk i februar 2013 vedrørende sommerplaner i UNN. Jeg kunne gjerne ønsket lengre varslingsfrister i avtalen som nå gjelder ved generell tjenesteplansinngåelse. Slik situasjonen i UNN hadde utviklet seg med skjærende uenigheter vedrørende varslingsfrister for oppsigelse og endring av tjenesteplaner, måtte imidlertid en avklaring på plass – og det har vi nå fått. Forandringer av tjenesteplanen innen samme gjennomsnittlige uketimetall kan endres med 1 måneds varsel (som nå). Endres uketimetallet medfører det at den enkelte lege kan ta stilling til om han eller hun ønsker det tilbudte antall timer per uke (UTA) eller ikke (38-timers plan), etter vår oppfatning; som nå. Ved oppsigelse av UTA ned til 38-timer for en av partene ut over det som er nevnt i punktet over – gjelder 2 måneders frist. Dette må nå implementeres i UNN i samarbeid med de tillitsvalgte. For at arbeidet med aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging skal bli vellykket, tror jeg både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden ser at langsiktighet og forutsigbarhet i dette arbeidet er en fordel for alle parter.

I tillegg er hjemmelen for rotasjonsordninger for LIS tatt ut av overenskomsten for de nye LISene som nå ansettes fast. Dette var egentlig en ordning vi i praksis ikke benyttet i UNN. Indirekte hadde bestemmelsen en effekt fordi den beskyttet LIS mot å bli sendt rundt i vårt store foretak på bakgrunn av funksjonsfordelinger, dårlig planlegging/driftsmessige forhold og redusert utdanningsevne ved de ulike delene av foretaket. Det gjelder fortsatt. Det blir viktig hvilken godkjenning den enkelte avdeling har, om denne er knyttet til UNN Tromsø (eller en av de andre sykehusene), eller eventuelt hele avdelingen som kan innbefatte også Harstad/Narvik. Med våre avstander må lokale tilpasninger på plass. Rotasjonsordningen sikrer betingelser for kompensasjon, reisegodtgjørelse, forsikring, kost og losji ved slike reiser samt at ordningene ble etablert innenfor sosialt og geografisk akseptable avstander. Det er viktig å huske på at gammel ordning eksisterer for alle som ikke har fått ”fast stilling som LIS”. I ny ordning med faste stillinger skal det tilbys et opplegg fra sykehusets side som sikrer alle elementer i spesialiseringen. Da må det inngås samarbeidsavtaler mellom sykehus i samme foretak som en del av den ”pakken” som utdanningskandidaten tilbys ved jobbansettelse, og eventuelt mellom foretak (for eksempel mellom UNN og Helse Finnmark for utdanningskandidater i Helse Finnmark som trenger tjeneste i UNN for å bli spesialist). Disse avtalene skal være knyttet til den enkelte lege/stilling, og skal være klare ved inngåelse av arbeidskontrakten. Her får de tillitsvalgte en viktig rolle og den enkelte jobbsøker får et valg. Utdanningsløpet skal altså ikke kunne endres underveis bortsett fra hvis det inngås en avtale mellom likeverdige parter. Ordningen med ambulerende tjeneste for spesialister er videreført som tidligere.

Og det bringer meg over på neste tema; innføringen av den nye stillingskategorien ”legespesialist”. Legene i nye utdanningsløp som ansettes fast, blir overført til kategorien ”legespesialist” ved samme sykehus når spesialistgodkjenningen er i boks. Kategorien har de samme rettigheter til betalt kurs (som nå er avtalefestet til 10 virkedager per år per spesialist), overlegepermisjon og evt andre rettigheter som overlegene har i foretaket. Man slipper altså at ferdige spesialister ”blir hengende” i kategori C i flere år etter oppnådd spesialitet. Det kan bli viktig slik som arbeidsmarkedet for leger nå utvikler seg. Lønna skal ligge en kategori under ordinære overleger, og partene har som intensjon at spesialistene kun skal være i denne kategorien i en begrenset periode i påvente av ledig overlegestilling.

Lønnsoppgjøret ble som forventet over en ramme på 3,3%: Overleger får et flatt tillegg til basislønn på kr 27 500 kr, mens LIS får fra 18 – 19 000 kr og turnusleger 15 000 kr i tillegg til basislønn. Det blir ikke noe lokalt lønnsoppgjør. Basislønnstillegget gjøres gjeldene fra 1. januar 2014, og etterbetales for grunnlønn, UTA og vakttillegg, trolig i november. Variable lønnselementer (vakante vakter og overtid) etterbetales fra og med torsdag 25. september 2014 og får altså ikke tilbakevirkende lønnskraft.

Blant alle disse detaljene må vi ikke miste hovedpoenget: Alle leger i spesialisering ansettes fast ved nye arbeidskontraktinngåelser senest fra 1. juli 2015!

Jeg synes begivenheten fortjener at vi trekker frem to som har et helt ekstraordinært ansvar for dette. Etter hvert som prosessene har gått har mange bidratt – og jeg kunne nevnt hele sekretariatet og spesielt advokatene, samt særlig hele Ylfs organisasjon fra topp til bunn. Men det skal jeg ikke. Det er nemlig to som tidlig gjorde dette til sin fanesak og som har jobbet målrettet hele veien. Den ene er advokaten Bjørn Ove Kvavik, som noen av dere vil huske som en mann som har bidratt mye opp mot UNN de siste ti årene. Så er det presidenten vår, Hege Gjessing. Som daværende Ylf-leder så hun hvilken belastning det var for sine medlemmer å ikke ha fast ansettelse. Belastningen var ekstra stor for dem som stilte kritiske spørsmål. Hun gjorde dette til sin fanesak – og hun vant.

Derfor står vi nå foran en ny æra for leger i sykehus.

Jo-Endre Midtbu
Leder