Gravide legers rettigheter i sykehus

I tillegg til de overordnede bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, har Legeforeningen forhandlet frem gode avtaler for leger i sykehus på dette området. Dessverre er det helt andre forhold for leger i privat allmennpraksis, der den økonomiske situasjonen kan endres betydelig når legen blir mamma. Dette kan du lese mer om her.

Noen problemstillinger går igjen, det gjelder først og fremst vaktarbeid og gravide som er ansatt i vikariater.

Vaktarbeid
For å begynne med det enkleste: De tre siste månedene av svangerskapet har den gravide rett til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Under denne bestemmelsen har man rett til fritak fra vakt uten tap av lønn. Dette står i A2-avtalen mellom Spekter og Legeforeningen. Den gravide skal ikke jobbe i helger i denne perioden. Det er også slik at det er vaktarbeidets art den gravide legen skal spares for, det vil si at man heller ikke skal kunne pålegges å dekke en dagvaktsfunksjon. Man opprettholder imidlertid sin vanlige tjenesteplan. En grei ordning har vært at man jobber dagtid på de hverdagene der man skulle hatt fri før vakt og fri etter vakt, og friuken opprettholdes. Lønnen endres ikke, og dette er viktig fordi det også har betydning ved eventuell sykdom og ikke minst når barnet er født og man skal ha foreldrepenger osv. Det er viktig å snakke med lederen sin så tidlig som mulig om hvordan vaktfritaket kan ordnes på best mulig måte, og skriftlighet er ryddig.

I de første seks månedene i svangerskapet er den gravides rettigheter i forhold til å få fritak for vaktarbeid svakere. Dersom man i denne perioden ikke er i stand til å gå vakter i kortere eller lengre tid ut fra hensynet til barnet eller mors helse, er det vanlige å ta opp dette med sin fastlege, som kan vurdere sykemelding. Det er viktig at sykemeldingen er tydelig på hva man er sykemeldt fra; gjelder for eksempel sykemeldingen vaktarbeid, eller andre deler av arbeidet? Skal legen jobbe redusert stilling, eller bare være borte fra vakt? Det er den sykemeldende legen som må avgjøre hva sykemeldingen gjelder. 


Dersom sykemelding fra vakt i hele eller deler av de seks første månedene av svangerskapet ikke er en god løsning, kan man se på bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Den skal sikre alle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Alle faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd skal ses på når forsvarligheten skal vurderes. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for den enkelte, slik at arbeidsmiljøet blir forsvarlig. Går man for eksempel vakter som oppleves så krevende at det innebærer uheldige psykiske og fysiske belastninger, kan arbeidsgiver ha plikt til å tilrettelegge slik at man får arbeidstid uten vakter.

Et spesialtilfelle er dersom aspekter ved arbeidet kan virke negativt inn på fosteret. Da skal man som gravid selvsagt slippe disse oppgavene. Dette kan dreie seg om arbeid med kjemikalier som kan være skadelige for fosteret, som for eksempel cellegift, eller oppgaver som gjør at man blir utsatt for stråling (bruk av røntgenutstyr) eller gass (anestesi). Leger med jobb i psykiatri kan også komme innunder denne bestemmelsen. I A1-avtalen står det at gravide med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelsen og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger. 
 


I denne sammenhengen kan det nevnes at leger som ammer ikke bare har rett på 2 timer ammefri per åttende arbeidede time, men også har rett til fritak fra vakter så lenge hun ammer. Man har imidlertid ikke krav på vaktlønn dersom man ber om vaktfritak pga. amming. Velger man å jobbe vakt og går 19-timers vakter, har man rett til fri for å få amme i ca. 5 timer per vakt uten trekk i lønn.

Gravide som er ansatt i vikariater
Faste stillinger er et hett tema; mange sykehusansatte leger er ansatt i vikariater. Regelen er imidlertid grei: En lege som er gravid eller i permisjon skal behandles som om hun ikke var det. Altså; dersom du er ansatt i et vikariat som utløper mens du er gravid eller i permisjon, har du rett til å få forlenget vikariatet dersom det er sannsynlig at du ville ha fått forlenget det hvis du ikke var gravid eller i permisjon. Dette står i likestillingsloven. Diskriminering pga. graviditet og fødsel er forbudt, dette har vært satt på spissen i UNN for en del år tilbake – og forhåpentligvis er ikke dette lenger noe problem hos oss.

Dette prinsippet medfører at også leger i foreldrepermisjon skal behandles likt som de ville ha blitt om de ikke var i permisjon. Dersom man er del av en legegruppe som går i en 8-delt vaktplan og denne sies opp til fordel for en 7-delt vaktplan, skal også legen som er i permisjon få lønn og rettigheter etter den nye tjenesteplanen. For LIS’er i permisjon er det også slik at dersom man hadde rykket opp fra lønnskategori (for eksempel fra A til B) mens man var i permisjon, skal man få et lønnstillegg tilsvarende det man skulle ha hatt ved kategoriopprykk og fram til man faktisk får opprykket gjennom tellende tjeneste. Man skal altså verken tape lønn eller jobb fordi man velger å sette barn til verden!

Dersom du har spørsmål vedrørende dette, er det bare å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte!

Noen nyttige linker:
• A1-avtalen: KLIKK HER
• A2-avtalen: KLIKK HER
• Arbeidsmiljøloven: KLIKK HER
• Yngre legers forenings nettside: KLIKK HER

Av Elisabeth Olstad, YLF-tillitsvalgt og LIS i mammapermisjon