Troms legeforening

Lokalforening

2014

Hvem skal utdanne legene?

Jeg var medisinerstudent ved Universitetet i Tromsø (UiT) på 1980 – tallet. Vi var små kull på 40 studenter, og vi hadde gode lærere. Det var leger som underviste oss og flettet inn gode pasienthistorier om hva vi kunne forvente oss i vår framtidige jobb.
12. desember 2014
Gro_Ostli_Eilertsen700x585

Ja, for den gang var det flest leger som underviste på medisinerstudiet. Vi - studentene, satt i auditoriet på Teoribygget med øyne og ører på stilker for å få med alle gullkornene som ble sagt. Foreleserne var våre forbilder, og vi slukte lærdommen de gav oss med ærefrykt og respekt. Vi skulle bli som dem, våre helter, de gode, dyktige og kunnskapsrike legene.

Reidar Myklebust var en av dem. Han underviste i anatomi, og kom med anekdoter om kliniske funn ved leversykdom mens han tegnet leverlappene på tavla. Beklageligvis for UiT– studentene flyttet han til Bergen der han fortsatte å undervise legestudenter, og senere er blitt prisbelønt som Årets foreleser flere ganger. Ole D. Mjøs og Jarle Aarbakke var også spennende lærere, og vi satt som tente lys og hørte på deres egenopplevde legehistorier mens de underviste i fysiologi og farmakologi. Disse var noen av våre forbilder, men antallet leger som underviser medisinerstudenter ved UiT er dessverre fallende.

Ved UiTs spede begynnelse var det leger som underviste leger, og lege-lærerne krydret basalfagene med egenopplevde pasienthistorier. Mange av oss som studerte den gang, husker fremdeles noen av disse fortellingene. På den måten forstod vi at basalfagene var grunnmuren for yrket vi skulle utøve, og grunnmuren måtte være solid.

De siste årene har det skjedd store endringer på medisinerstudiet ved UiT. I de første studieårene er det nå hovedsakelig biologer, farmasøyter og andre ikke-medisinere som underviser i basalfagene. En undersøkelse utført av Leger i vitenskapelige stillinger, viser at kun 11 % av foreleserne i basalfag ved UiT, er leger. Dette er en uheldig utvikling i profesjonsstudiet. Hvorfor skal ikke leger utdanne leger på lik linje med at sykepleiere utdanner sykepleiere og fysioterapeuter utdanner fysioterapeuter?

Årsakene til at det nå kun er en av ti leger som underviser i basalfagene er flere. Universitetsansatte leger lønnes ut fra akademisk grad, og lønnen er betydelig lavere sammenlignet med andre legestillinger. En årslønn på ca 4 - 600 000 kr. som universitetsansatt lege er lite attraktivt når man kan tjene det dobbelte i andre jobber. Videre er det slik at universitetsansatte leger ikke får lønnsøkning når de har fullført spesialistutdanningen, og de får heller ikke betalt for overtid eller vakter, og mister derfor en viktig lønnskomponent.

UNN og UiT er dessuten blitt enige om at legene ansatt i UNN som utfører klinisk smågruppeundervisning, ikke lengere skal honoreres for dette fra UiT. Intensjonen er at sykehusavdelingene skal tilrettelegge for tilstrekkelig avsatt tid til forberedelser og undervisning i arbeidstiden. Men skjer dette i realiteten? Når UNN kvesser sparekniven vil vel undervisningen nedprioriteres ytterligere. Med 100 % legestilling, pålagt utvidet overtid, pålagt vaktordning og effektivitet med «Dipsende» lunsjpauser, blir det nok for mange kliniske arbeidsoppgaver på sykehuslegene, og ekstra universitetsjobb blir mindre attraktivt – og kanskje umulig. Uansett er det «makta som rår», og det synes ikke som om våre overordnede vil prioritere leger til undervisning. Medisin er en profesjonsutdanning, og grunnleggende basalmedisinsk kunnskap er viktig både for å forstå og for å utvikle medisinen videre! Undervisningskvaliteten reduseres når legeforeleserne forsvinner.

Ikke-medisinerne er sikkert dyktige innen sitt fagområde, men som en student sa: «Foreleseren kan mye om viruset, hvordan det påvirker cellene og vet navnet på sykdommen, men hun vet ikke noe om hvilken pasientgruppe som rammes, hvilke kliniske symptomer pasientene får og hvordan sykdommen behandles. Det er jo pasienter vi skal møte og ikke celler!» Slike utsagn viser at våre yngste kolleger trenger gode faglige forelesere og forbilder – og de må selvsagt være leger!

De aller fleste legene tenker med glede tilbake på studietiden - og «doktorskolen». Vi gikk på et profesjonsstudium og hadde gode leger som underviste. Nå må vi satse fullt og helt på kommende legegenerasjoner, og gi dem like god undervisning som vi fikk. Både rektor ved UiT og sykehusdirektøren ved UNN er leger, og de bør legge forholdene til rette slik at legene vil og kan ta undervisningsrommet tilbake og bli dyktige forelesere. Nå er det på høy tid å gi nye generasjoner det vi fikk som studenter - for legestudenter undervises best av leger!

Av Gro Østli Eilertsen
Førsteamanuensis og spesialist i revmatologi