I februar 2005 ble en 23 år gammel mann akutt dårlig; feber, kvalme, frostrier og hodepine. Tilstanden hans var alvorlig og han ble innlagt ved det lokale sykehuset, der legene raskt diagnostiserte malaria. De foreskrev Artesunat, et rimelig malariamiddel, som er mye brukt i Myanmar. Ved behandling med dette medikamentet vil symptomene vanligvis gå tilbake etter få dager. Imidlertid ble denne pasienten dårligere under behandlingen. Pasienten falt i koma og pådro seg nyresvikt. Antallet parasitter i blodprøvene økte. Han fikk høyere doser Artesunat i håp om at infeksjonsbilde skulle snu, men det viste seg å være for sent. Infeksjonen hadde spredt seg til hjernen og pasienten døde.
Ettersom Artesunat er kjent for å være en trygg, godt tolerert og effektivt medikament, forsøkte etterforskere ved sykehuset å finne årsaken til hva som hadde skjedd. Sjokkert oppdaget de at den Artesunat som var gitt pasienten bare inneholdt 20% av forventet virkestoffet. Medikamentet var en forfalskning.
Når nyheten nådde lokalbefolkningen samlet de alle mistenkelige esker med Artesunat fra sykehuset og fra de lokale apotek og brant svindelmedisinen offentlig.
Hendelser som dette skjer over hele verden med årsak i bruk av falske medikamenter. I Pakistan i 2012 døde 100 pasienter i Lahore som følge av bivirkninger fra en tuberkulosemedisin av dårlig kvalitet. I 2013 oppdaget myndighetene i India at 8.000 pasienter hadde død over en femårs periode. Det skjedde ved et fjerntliggende sykehus i Himalaya fordi antibiotika som ble brukt for å hindre infeksjon etter kirurgi, ikke inneholdt virkestoff.
Alle typer medikamenter forfalskes, fra antimalariamiddel til vaksiner, antibiotika, HIV-medikamenter og Viagra. I beste fall har falske medikamenter for lite eller intet virkestoff – mer alvorlig er det medikamenter med livstruende stoffer.
«Disse forfalskerne er i realiteten mordere –de forårsaker død» sier Jim Herrington, direktør ved Gilling Global Gateway ved Universitetet i North‐Carolina, og «du har større risiko for å bli tatt og tiltalt om du forfalsker en Gucci veske enn en medisin.»
Interpols flaggskip innen etterforsking av farmaka, «Operasjon Pangea» tok i 2011 beslag i 2,4 mill falske tabletter, i 2015 var tallet 20,7 mill. Helsemyndighetene har vært kjent med falske medikamenter i årtier, men man har ikke forstått og tatt inn over seg katastrofens omfang før man systematisk begynte datainnsamling fra år 2000.
På den annen side tror mange eksperter at problemet er raskt økende og at flere kriminelle begir seg inn i illegal handel med medikamenter av en enkel grunn; høy profitt og liten risiko for å bli tatt. «Straffen er relativ liten for å omsette forfalskede medikamenter sammenlignet med narkotika,» sier Paul Newton, professor i Tropemedisin ved Universitetet i Oxford. Kriminelle oppnår stor profitt ved å forfalske medikamenter som er ettertraktet og som det er mangel på eller er ekstremt dyre.
Forskjellige organisasjoner har anslått at mellom hundre tusen og en million mennesker dør hvert år grunnet juksemedisin. Tallet er trolig stigende, men vanskelig å bevise: Kanskje var det noe galt med medisinen, diagnosen kan ha vært feil eller medisinen ble gitt for sent.
Den globale farmasøytiske industrien består av komplekse nettverk over hele kloden. En enkelt pille kan prosesseres gjennom mange land hvilket gjør det mulig for kriminelle å erstatte ekte medisin med falsk. For eksempel kan kjemikalier produsert i Kina bli fylt i kapsler/ampuller i India og så pakket i Mexico før medisinen transporteres til Canada. Kriminelle i bransjen har samme globale nettverk. I 2013 ble en mann fra Puerto Rico dømt til 2 års fengsel etter å ha solgt hundretusener av juksemedisiner online. Han var den amerikanske kontaktpersonen for en kriminell ring av medisinforfalskere, ledet av Bo Jiang; en kinesisk statsborger som senest ble sett i New Zealand før han flyktet fra myndighetene.
Når ferdigproduserte medikamenter ankommer et nytt land skal myndighetene granske dokumentasjonen som følger medikamentene og utføre kjemiske analyser. Imidlertid bruker kriminelle ofte forfalskede papirer ved importen av medikamentene og WHO anslår at 30% av alle land ikke har et fungerende legemiddeltilsyn. Ikke overraskende er dette ofte fattige land, men også i rikere land som USA og England, hvor medikamenter testes oftere, kan juksemedisin passere kontrollene ved import. Dette forkommer særlig når leger eller pasienter kjøper medikamenter på nett. Studier viser at 90% av medisiner omsatt på nett ikke kommer fra det opprinnelsesland som oppgis, og at internettapotek ofte kjøper sine medisiner fra land med dårlige kontrollmekanismer. Også utenom internett kan juksemedisin unnslippe kontroll. I 2012 fikk hundrevis av kreftpasienter i USA en medisin de trodde var Avastin, et monoklonalt antistoff, hvor det viste seg at den aktive substansen var fraværende.
Å stoppe denne svøpen vil kreve et globalt samarbeid, i det minste blant de største nasjonene. Amir Attaran, professor i Jus ved Universitetet i Ottawa, forslår en internasjonal traktat. Attaran sammenligner dette med internasjonal luftfartsregulering: «Det finnes dusinvis av traktater for sivil luftfart, og alle land følger disse. Om ikke, er flyvninger forbudt!» For å øke standarden innen farmasøytisk industri og medikamenthandel er et lignende system nødvendig, spesielt for land som ikke har kontroll med produksjon eller omsetning av sine medisiner.
Teksten er referert fra en orginaltekst skrevet av Alexandra Ossola, publisert i Newsweek nr 28, 25. september 2015.
Hvilken betydning har dette for våre pasienter i Norge? Forhåpentligvis ingen, men med økt illegal import av medisiner over nettet, og med mange pasienter som kjøper med seg ulike medisiner i utlandet – kan problemet ha rykket nærmere enn vi liker å tro.
Av Dag Malm