Organiseringen av legers spesialistutdanningen berører oss alle. Legeforeningen mistet den delegerte godkjenningsmyndigheten i 2009. Nå er det Helsedirektoratet som saksbehandler søknadene, mens Legeforeningens spesialitetskomiteer fungerer som konsulenter ved behov.Til tross for dystre spådommer er dette neppe den verste endringen av legers rammebetingelser i moderne tid. Spesialistutdanningen for leger står foran store utfordringer.
For det første er det som tidligere omtalt bestemt at spesialistutdanningen skal legges helt om til en ordning med modulbasert utdanning. Modul 1 på 18 måneder er lik dagens turnustjeneste i sykehus og distrikt, men altså en del av spesialistutdanningen. Modul 2 er en fagområdespesifikk felles del for henholdsvis de kirurgiske og medisinske hovedspesialitetene, mens modul 3 er unik for den enkelte spesialitet. Samlet utdanningsløp anslås til 6 – 6,5 år inkludert 1,5 år med turnustjeneste. Troms legeforening har vært mot en forkorting av utdanningsløpet fordi dette medfører en spissere (tynnere) spesialistutdanning som særlig gjør det vanskelig å besette funksjonelle småsykehus med adekvat kompetanse.
For tiden pågår et arbeid med å fylle de nye og forkortede utdanningsløpene med akseptable læringsmål. Det er dessuten foreslått en ny spesialitet i mottaks- og indremedisin (akuttmedisin) – noe vi også er imot fordi disse kun vil spille en rolle på de aller største sykehusene i de største byene, og for øvrig tappe andre spesialiseringsløp for viktig kompetanse som er nødvendig med vår sykehusstruktur. Vi mener at samarbeidet mellom indremedisiner, kirurg og anestesiolog med breddekompetanse dekker behovet som den nye akuttmedisineren er ment å dekke. Legeforeningen gjorde på sitt Landsstyremøte i mai 2015 klart de mener at akutt kirurgi og akuttmedisin hører sammen på lokalsykehusene i Norge.
Gruppeføringen er opphørt og avdelingen der man nå blir tilsatt må ha en plan for hele utdanningsløpet. Ute er altså de gamle gruppe-1 og gruppe-2-avdelingene. For å fylle alle læringsmålene vil planen eventuelt inkludere arbeid ved annen enhet. Den generelle kirurgiske kompetansen er ventet å bli så liten at ikke alle de kirurgiske grenspesialitetene kan bære en generell vaktordning på lokalsykehusene. Helsedirektoratet foreslår at generellkirurgisk kompetanse tildeles den gastrokirurgiske spesialiteten. Det betyr at det blir uhensiktsmessig mange gastrokirurger på lokalsykehusene med kirurgisk akuttfunksjon, mens f.eks urologene ikke kan bidra i vaktteamet. Vi har derfor foreslått en valgfri 4. kompetansemodul i akuttkirurgi som kan gi kompetanse for en generell akuttkirurgisk funksjon. Hvordan dette slår ut er ikke endelig avgjort. Helsedirektoratet reklamerer fortsatt med at de nye Lis vil kunne starte opp høsten 2016.
Vår hovedbekymring i denne omgang er hvem som skal få ansvaret for ny spesialistutdanning. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt henholdsvis Hdir og RHFene om detaljert beskrivelse av sine tiltenkte oppgaver i en ny modell for spesialistutdanningen. Rapportene forelå i august i år. Et hovedtrekk er at RHFene skal få vesentlig større betydning i utdanningen av legespesialister. Det foreslås etablert regionale utdanningssentra i samarbeid med regionens universitetssykehus. Disse skal ha ansvar for å lage spesialistutdanningsløp i sin region og fylle dem med teoretisk og praktisk innhold.
Er vårt RHF moden for dette ansvaret? Troms legeforening er bekymret. Vi har over årene en rekke eksempler på at vårt Helseforetak nedprioriterer faglighet og kurs til fordel for drift og økonomi. Vårt eget universitetssykehus har regelmessig forklaringsproblemer ovenfor spesialitetskomiteene i forhold til faglig innhold, avsatt tid til fordypning, funksjonsfordeling, veiledning/supervisjon, etc. Sist ut er hjertemedisinsk avdeling. Utdanningsstillinger holdes ledige av økonomiske årsaker. Kutt i kursaktivitet både for Lis og ferdige spesialister er et hyppig innsparingsvedtak i sykehusene.
RHFenes kvalitet varierer, og deres fremtid er som kjent usikker. Viktigst er imidlertid at spesialistutdanningen må ha likt innhold og kvalitet i hele landet. Derfor foreslår Troms legeforening at det opprettes et nasjonalt utdanningssenter for spesialisthelsetjenesten, med god støtte fra alle universitetssykehusene, RHFene, universitetene og Legeforeningen. Slik kan man videreutvikle det arbeidet som nå pågår med utdanningsløp i de ulike spesialiteter og sikre like kurspakker og teoretisk innhold som skaper spesialister til hele landet. Dette vil også kunne gjøre det enklere for den enkelte Lis som av sosiale/familiære grunner velger å flytte fra en region til en annen. Slik vil vi også kunne arrangere større, sterkere og mer kostnadseffektive kurs, særlig i de mindre spesialitetene. Ved slike kurs kan kolleger på kryss og tvers av landet knytte faglige og kollegiale bånd. Universitetenes kompetanse på kursutdanning må videreutvikles og samkjøres i et slikt nasjonalt utdanningssenter.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende forslaget er at RHFene skal overta ansvaret for spesialistutdanningen i allmennmedisin. RHFene har etter vårt skjønn hverken kompetanse eller erfaring nødvendig for å ivareta allmennmedisin som fagfelt. Derimot er vi godt kjent med RHFenes ønske om å få større kontroll over allmennlegene slik at de kan regulere henvisningspraksis etc. på en annen måte enn i dag.
Vi vil på det sterkeste fraråde at direktoratet overgir ansvar for allmennmedisinutdanningen til de regionale helseforetakene. Spørsmålene reiser store debatter – og sjelden har nok Legeforeningen mottatt så mange høringssvar. Vårt høringssvar kan du lese nederst på siden under vedlegg.
Følg med på Helse- og omsorgsdepartementets konklusjoner gjennom høsten!
Jo-Endre Midtbu
Leder