Troms legeforening

Lokalforening

2015

Lokalsykehusene skal ha akuttkirurgi!

Siste uka i mai møttes Legeforeningens Landsstyre til møte i Trondheim. Rundt 130 delegater fra alle yrkesforeninger og fagområder diskuterte pasientens helsetjeneste med Bent Høie, ansatte Are Brean (tidligere ass.lege nevrologi UNN Tromsø) som ny redaktør i Tidsskriftet, vi valgte Marit Hermansen (leder av Norsk forening for allmennmedisin) som ny president i spissen for et nytt sentralstyre.
16. juni 2015
To_glade_kolleger-500

Mest spenning var det nok knyttet til diskusjonen om akuttfunksjon i sykehus. Det er nå bare uker til ministeren presenterer sin nasjonale helse- og sykehusplan, der sykehusstruktur og akuttfunksjon er et helt sentralt tema. Jeg tror Høie og hans rådgivere fikk litt å tenke på etter Legeforeningens klare tale.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan nedsatt flere arbeidsgrupper som har jobbet med ulike temaer knyttet til fremtidig sykehusstruktur. HODs egen ekspertgruppe sammensatt av fagfolk og forskere avga i oktober 2014 et notat som drøftet prinsipper for sykehusstruktur og modeller for sykehus i fremtiden. Notatet finner du under vedlegg nederst på siden. Dette har vært førende for Helseministerens vurderinger så langt. I dette notatet etablerte man utgangspunktet for pasientgrunnlaget på mellom 80 – 100 000 mennesker for et akuttsykehus (med kirurgisk og medisinsk akuttfunksjon), og man etablerte tanken om tre nivå for sykehus i Norge; nærsykehus, akuttsykehus og region- og universitetssykehus.

Hovedelementene i det nye nærsykehuset skulle være legevakt, kommunale akutte døgnplasser, fødestue (uten gynekolog), områdegeriatriske senger, DPS med tilbud også i rus- og avhengighetsmedisin, somatisk spesialistpoliklinikk (ambulerende eller faste leger), røntgen, lab, akuttfunksjon i indremedisin og anestesi, og dagkirurgi. Det het at akuttfunksjon i indremedisin kan utvikles til mottaksmedisin hvis den nye spesialiteten etableres, og man mener det kan vurderes nærmere om akuttfunksjon i anestesi kan dekkes av sykepleiere i stedet for leger. Akuttsykehusene blir lokalsykehusene med akuttfunksjon, bare langt færre enn i dagens struktur.

Slik var ekspertgruppens plan, og dette har nok ligget implisitt i flere sykehusplanlegginger de siste åra; også i vårt eget helseforetak. Som Foretakstillitsvalgt Ulla Dorte Mathisen sa det under debatten - De skjulte strateger er allerede i gang med å legge ned lokalsykehusene!

Narvik sykehus har på sin side mobilisert kraftig de siste åra, og bekreftet en bløtdelskirurgisk akuttfunksjon som det vil bli vanskelig å legge til side. Mange av lokalsykehusene er jo heller ikke hva de var for 10 eller 20 år siden. Legene er mobile, og noen jobber på store og små sykehus samtidig. Ved Narvik sykehus jobber erfarne folk fra UNN Tromsø en gang i blant, mens flere av kirurgene ved Narvik delvis jobber i Tromsø. Vi jobber i et nettverk - for pasientens beste. Jeg har tidligere i denne spalten fortalt om hvordan internundervisningen krysser sykehusgrensene i sanntid, mens akuttmottaket og operasjonsstua kan kobles sammen på tvers av sykehusene for å gi akuttmedisinsk- og kirurgisk beslutningsstøtte. Vi har samme elektroniske journal, og røntgenbildene tatt i Narvik popper raskt opp i Tromsø. Felles rutine- og prosedyrearbeid mellom de store og små enhetene utveksler erfaring og kompetanse. Det er ingenting som tyder på at lokalsykehusene er dårlige på å utføre de forholdsvis enkle akuttkirurgiske oppgavene det forventes at de skal håndtere på sitt nivå. Tvert imot tyder ting på at de små sykehusene er oversiktlige, har kostnadseffektive linjer, er godt likt av pasientene, leverer god kvalitet og er gode utdanningsarenaer og arbeidsplasser.

Legeforeningen ga helseministeren klare signaler i sin enstemmige resolusjon: Faglig forsvarlighet, god beredskap og trygghet for befolkningen må veie tyngst i landets sykehusstruktur.

Legeforeningen mener at kombinasjonen av spesialitetene indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god faglig kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus. Akuttfunksjon forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester. Sykehus må gis nødvendige ressurser til å sikre kvalitet på diagnostikk og behandling. Det må være systemer for å opprettholde og videreutvikle robuste fagmiljøer som rekrutterer godt. Befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted. Velfungerende lokalsykehus er nødvendige i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full akuttberedskap.


Jeg tror dette er gode råd, som hvis de blir gjennomført fører til at lokalsykehusene tilføres ressurser for å bygge seg opp til å sikre desentralisert spesialisthelsetjeneste og kortreist helse og omsorg på de vanligste områdene. Mange har uttalt at den nye spesialitetsstrukturen vil ødelegge lokalsykehusenes muligheter til å bygge opp lokale fagmiljøer. Ja, slik planene er forslått nå – med massivt tap av breddekompetanse – er vi i Troms legeforening enig. Derfor har vi tidlig i prosessen foreslått at det kan tilknyttes en valgfri fjerde modul på toppen av det nye forkortede utdanningsløpet i kirurgi og medisin. Poenget er at dette nettopp skal bli en ekstra utdanning som sikrer breddekompetanse til å håndtere de vanlige akutte, medisinske og kirurgiske tilstandene på et lokalsykehus. Dette bør HOD ta med seg i det videre arbeidet. Kanskje bør legene på lokalsykehusene forplikte seg til mer utveksling og lenger overlegepermisjoner enn på de større sykehusene for å underbygge lokal kvalitet. Vår anbefaling har dessuten vært å skrote den foreslåtte nye spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin; snart får vi se hva departementet faller ned på.

Det å ha medisinsk, kirurgisk og anestesiologisk vurderingskompetanse lokalt døgnet rundt for de vanligste lidelsene er viktig for befolkningen i vårt land, og det skaper gode sykehus som er fine arbeidsplasser og læringsarenaer. Det er ikke dokumentert at lokalsykehusene gjør dette med dårlig kvalitet. Det at gode lokalsykehus har noen økte kostnader knyttet til beredskap, utdanning og kvalitetssikring, bør neppe være noen overraskelse for noen. På den andre siden vil forhåpentligvis ikke kostnadskalkylene være avgjørende for Stortingets beslutning.

Jo-Endre Midtbu
Leder Troms legeforening