Prosessrådgiver Hospitalitet AS leverte 29. oktober 2014 sin ”Rapport 2025 for Helgelandssykehuset HF” til Helse-Nord RHF. Rapporten er ment å gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset. Fire arbeidsgrupper har utarbeidet rapporten i samarbeid med Hospitalitet AS. De fire gruppene har arbeidet med hhv å fremskrive aktivitet, bygg, transport og rekruttering/stabilisering. Tematikken og rapporten er interessant i nasjonal sammenheng. Rådgiverfirmaet Hospitalitet AS er med sine ”arkitekter, ingeniører, økonomier, sykepleiere og helsespesialister” blitt en stor aktør i sykehusplanlegging i landet. De jobber i dag med OUS, nytt Østfoldsykehus og Stavanger Universitetssykehus.
Rapporten ligger nederst på siden under "vedlegg".
Rapporten har i vinter vært på høring, og prosessen har vært sjeldent fredelig.
Helgelandsykehuset består som kjent i dag av tre sykehus i hhv Sandessjøen, Mo i Rana og Mosjøen, samt DPS og fødestue i Brønnøysund. Mosjøen har ikke kirurgisk akuttfunksjon. Det store spørsmålet er hvordan Helgelandssykehuset skal utvikle seg i fremtiden.
Fire alternativer er vurdert
Alternativ 0:
Beholde dagens eksisterende struktur og bygningsmasse uten tilbygg og kun med nødvendig vedlikehold.
Alternativ 1:
Beholde dagens eksisterende struktur og bygningsmasse med tilbygg i tråd med areal- og bemanningsbehov fremskrevet til 2025.
Alternativ 2:
Ett nytt sengesykehus supplert med tre distriktsmedisinske sentra (uten senger) lokalisert til nåværende tre sykehus.
Alternativ 3:
Ett nytt samlet sykehus
Det blir for inngående å gi inn på detaljene, men sykehusutvikling er spennende, og jeg anbefaler de interesserte å titte gjennom rapporten. Oppsummeringen av den kvalitative evalueringen klippes inn her.
|
2.2. Sammendrag evaluering
Grafisk fremstilling av alternativenes viktighet
Figur 1: Samlet resultat av evalueringen Resultatet av evalueringsgruppens vurdering, for hvert alternativ, er vist som fargekoder glidende fra rødt til grønt, der rød er lavest på skalaen, orange er nest lavest, gult er på midten av skalaen, lys grønt ligger nest høyest og mørk grønn er best. |
Den kvantitative vurderingen (økonomi) oppsummeres slik:
|
2.2.2. Oppsummering kvantitativ vurdering:
|
Den samlede konklusjonen blir slik:
|
2.4. Samlet anbefaling
|
Jeg synes denne konklusjonen er litt merkelig.
Man vil altså ikke se nærmere på mulighetene for å pusse opp, bygge ut og utvikle sykehusene der de ligger per i dag. Rapporten drøfter ikke hvordan man kan arbeide for å styrke fagmiljøene i eksisterende struktur. Arbeidet som er gjort for å rekruttere spesialister til Harstad og Narvik, viser at også små fagmiljø kan være sterke, og at det er mulig å satse også på dem som er små. Mulighetene som ligger i felles prosedyrer, journal og røntgensystemer, felles internundervisning og telemedisinsk kompetanseoverføring både i trening, på visitt og i akutte situasjoner – synes ikke å bite på langs Helgelandskysten.
Tanken er derimot at ett sykehus vil skape et sterkt og robust fagmiljø som rekrutterer og utdanner bedre enn i dag, og at man kan etablere flere tilbud i et samlet sykehus, enn det man har fått til i dagens tre lokalisasjoner. Det er trolig rett. Rapporten er omfattende, og så vidt vi forstår mener fagmiljøene seg godt inkludert, noe som er bra. Fra Troms legeforening uttrykte vi likevel bekymring når saken ble diskutert i Legeforeningens Regionutvalg Nord. Spørsmålet er nemlig om en av de vesentligste faktorene – betydningen av nærhet til tjenestene når det haster – er tilstrekkelig hensyntatt. Tilgjengelighet – det å nå frem i tide – er også et kvalitetsstempel på helsetjenesten i vårt langstrakte land.
Det samlede befolkningsgrunnlaget på Helgeland er rundt 85 000 fordelt på 19 kommuner og 19 000 kvm2; snaut halvparten av Danmarks areal. Hadde topografien og været på Helgeland vært i nærheten av det vi ser i Danmark, så hadde vi sittet i ro.
Men det er det jo så absolutt ikke.
Det lille som er publisert for området, taler ikke for sentralisering på Helgeland. I en retrospektiv studie publisert i 2009 undersøkte Haug, Åvall og Monsen luftambulansens regularitet i bestemte områder av Helgeland (1). Luftambulansens pålitelighet ble registrert over ett tidsrom på ett år for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. I juni og juli lot alle de medisinsk indiserte transportene seg gjennomføre. I månedene november – februar kunne helikopteret bare gjennomføre 7 av 24 medisinsk nødvendige oppdrag (71% av oppdragene måtte avvises). I januar måned det året lot ingen av de medisinsk indisert helikoptertransportene seg gjennomføre pga været. Rapporten kritiserer denne artikkelen for at den er gammel og liten. Vel, så gammel er den vel ikke for disse små kommunene, og mengden ekstremvær er jo ikke varslet å avta de nærmeste tiårene?
I rapporten som nå foreligger har man gjort et teoretisk forsøk der man legger det nye storsykehuset langs E6 ved den østre munningen av den såkalte Toventunellen, som sto ferdig i november 2014. Dette vil i følge rapporten være den mest transportøkonomiske plasseringen, og medfører i følge rapporten at pasientene i området kun får ca 40% lengre reisevei i gjennomsnitt. Rent praktisk og sosialt er det imidlertid vanskelig å forstå at man skal kunne bygge opp et sykehus og en infrastruktur i dette området. Interesserte bes Google Toventunellen og ta seg en tur på Vegvesenets side der en video viser området på begge sider. Den våkne leser vil legge merke til at steinmassene fra tunellen er lagt ut for eventuelt fremtidig bruk på vestsiden av tunellen. Kanskje tilfeldig, men i alle fall praktisk, når vi vet at ambulansehelikopteret fra Brønnøysund vanligvis hindres på sin ferd over fjella av lavt skydekke og ising når det går fra kysten (der det er lokalisert) og mot innlandet der temperaturen gjerne synker noen grader. Det kan se ut til å være lurt å sette penger på at ny-sykehuset på Helgelands blir bygget i Leirfjord ved den vestre tunellmunningen. Slik kan helikopteret betjene kystkommunene og ha rimelig sikker landing på ny-sykehuset, mens innlandet i hovedsak får klare seg med bilambulanser.
Vårt råd er imidlertid å utrede alternativ 1 ytterligere; altså opprettholde strukturen som i dag, men bygge ut og pusse opp i tråd med behovene i byene disse er etablert. Store bygningsmasser må gradvis tilpasses for å nå tidsmessige krav, det er ikke unikt for Helgeland, og er en kontinuerlig prosess i mange sykehus. Bruk heller energien på å fokusere på å skape små, gode fagmiljø der folk bor! Det er som rapporten selv konkluderer med; det klart billigste alternativet, og best ut fra et transportmessig synspunkt. Den virkelige bonusen er imidlertid at man slipper den drepende lokaliseringsdebatten, og at folk flest får hjelp tidsnok.
God påske!
Vennlig hilsen
Jo-Endre Midtbu
Leder
(1) Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1089 – 93