Med andre ord; kvalitetssikre at den best kvalifiserte søkeren får jobben. Vi har vel alle hørt om kandidater som fikk jobb fordi han eller hun kjente avdelingslederen fra før. Eller om de som hadde en slektning som hadde lagt inn et godt ord for dem. Det var et stort medieoppslag for noen år tilbake da 8 av 12 turnuslegevikariater ved Stavanger Universitetssykehus gikk til barn av leger. Flere som ikke fikk jobb mente at de var bedre kvalifiserte enn de som ble ansatt (1). Hvordan skal vi unngå at slike uriktige ansettelser skjer?
Ved ansettelser i offentlige sykehus er arbeidsgiver bundet av det såkalte ”kvalifikasjonsprinsippet”. I dette ulovfestede prinsippet, ligger nettopp det at den best kvalifiserte søkeren til den aktuelle stillingen skal ansettes. Prinsippet er slått fast gjennom langvarig rettspraksis. Begrunnelsene for prinsippet er flere: For det første dreier dette seg om at offentlige virksomheter som sykehus er, skal løse sine oppgaver på en effektiv og god måte for befolkningen. For å kunne gjøre dette, må sykehuset rekruttere de personene som har den beste kompetansen til å løse disse oppgavene. På denne måten blir skattebetalernes penger brukt best mulig. For det andre har prinsippet til hensikt å sikre likebehandling, forutsigbarhet og saklighet i ansettelsesprosessen (2). Offentlige arbeidsgivere skal ikke kunne ta usaklige hensyn, og de må kunne begrunne sine valg på en saklig måte. Urettmessig forbigåelse og maktmisbruk må unngås. Dette er selvfølgelig viktig for den enkelte søker, men også for befolkningens tillit til det offentlige.
Men hva er det som gjør at en lege er bedre kvalifisert for jobben enn en annen lege? For det første kommer det an på hvilken konkret legestilling som skal besettes. Er det nye turnusleger som skal ansettes, en LIS i B-grenstilling, en overlege i kirurgi eller en legeleder? Hva er den etterspurte kompetansen for stillingen? Skal den kirurgiske overlegen jobbe ved et lokalsykehus, eller trenger helseforetaket en lege med spisskompetanse innen leverkirurgi? Kvalifikasjonene som skal vektlegges vil være ulike avhengig av hvilke oppgaver og ansvarsområder som tilligger stillingen. Arbeidsgiver må altså sette seg ned og tenke nøye igjennom hva det er denne legen skal gjøre, hvilke arbeidsoppgaver vedkommende skal ha og hvilke egenskaper som skal til for å gjøre disse oppgavene. Gjennom dette grunnarbeidet skal det gjøres en saklig vurdering av hvilke kompetansekrav og øvrige kvalifikasjoner som skal vektlegges. Dette skal følge ansettelsesprosessen som en rød tråd gjennom utlysningstekst, intervju og til sist i beslutningen om hvem som tilbys jobben.
For stillinger som lege i sykehus er den medisinskfaglige kompetansen den kvalifikasjonen som desidert skal vektlegges tyngst. Det er denne grunnkompetansen sammen med hel eller delvis spesialistutdanning som formelt kvalifiserer til stillingen – og utøvelsen av denne funksjonen er det avgjørende spørsmålet. I vurderingen inngår opplæring og nivå i det aktuelle faget, tidligere arbeidserfaring og praksis, eventuelle kurs og relevant tilleggskompetanse. For eksempel vil det kunne være relevant å søke etter leger med forsknings- eller undervisningskompetanse til bestemte stillinger i et universitetssykehus.
I tillegg til denne kompetansevurderingen, kommer en vurdering av søkerens samlede skikkethet for stillingen (personlige egenskaper). For eksempel kan det tenkes at kommunikasjonsevne og lederegenskaper er spesielt viktig for en lederstilling, mens dette ikke kan vektlegges i samme grad for andre legestillinger. Vi er heldigvis kolleger av litt ulik type, og dette er en styrke som kan virke stimulerende på sikt.
Gjennom ansettelsesprosessen skal arbeidsgiver foreta en sammenlignende vurdering av samtlige søkeres kvalifikasjoner. Særskilte, saklig begrunnede kvaliteter som ønskes skal fremkomme av utlysningsteksten.
Fra 1. juli i år er hovedregelen at leger i spesialisering skal ansettes fast, og det er kvalifikasjonsprinsippet som er det gjeldende ved ansettelser også av disse legene. Rangeringsreglene gjelder ikke lenger. Nå er altså alle leger i sykehus omfattet av dette prinsippet. Ansettelser av leger har jevnlig vært gjenstand for strid, og mistankene om favorisering eller ønske om å bli kvitt dem arbeidsgiver ikke liker, er reist ved mange sykehus. I vårt geografiske område har UNN monopol på arbeidsgiversiden som eneste sykehus. Dette stiller særskilte krav til ryddighet og transparens.
Vi mener at Legeforeningens tillitsvalgte har en viktig rolle ved ansettelser av leger og ønsker å bidra til at det blir god kvalitet i ansettelsesprosessen, fra angivelse av kompetansekrav i utlysningen og til ansettelsen. Vi vil gjerne involveres så tidlig som mulig.
Av Elisabeth Olstad
FTV Ylf UNN HF
NB! Fredag 19. juni holder jurist Arve Skjervø foredrag for Ylf og Ofs tillitsvalgte på Scandic Ishavshotell om kvalifikasjonsprinsippet i ansettelser av leger – ta kontakt på epost elisabeth.olstad@gmail.com innen torsdag 18. juni hvis du ønsker å delta!
(1) http://www.dagensmedisin.no/artiklar/2013/02/06/legers-barn-fikk-8-av-12-jobber/
(2) http://www.juristkontakt.no/Tema/Ansettelser-i-offentlig-sektor/
Rettferdig ansettelse av leger i sykehus
Vi som er tillitsvalgte er ofte involvert i ansettelsesprosesser av nye kolleger. Vår oppgave er å påse at prosessen er ryddig, sikre at søkerne blir behandlet på riktig måte og at ingen blir forbigått.