Utbrenthet er vanligvis definert som «tap av entusiasme i arbeidet, kynisme og følelse av lav personlig prestasjon». I en redaksjonell kommentar i Journal of General Internal Medicine ble utbrenthet rapportert til å ligge mellom 30 og 65% i de ulike spesialitetene. De høyeste sifre fant man blant leger i helsetjenestens frontlinje så som intensivmedisin (53%) og fastleger (50%), mens andelen var lavest innen dermatologi (37%), psykiatri (38%!!), patologi (39%) og gastroenterologi (41%). Mer bekymringsfullt var det at sifrene for utbrenthet fra 2013 til 2015 var økt innen intensivmedisin fra 43 til 53% og hos fastleger fra 43 til 50% i løpet av disse 2 årene. Som et paradoks, angir leger i disse to spesialitetene i siste års Medscape Physician Compensation Report at de som yrkesvalg trolig ville valgt medisin på nytt og trolig også samme spesialitet!
Det er også undersøkt lykkescore («Happiness score») for alle spesialiteter og her kom radiologi dårligst ut, etterfulgt av indremedisin og akuttmedisin på de nederste plassene. Hva angår lykke, kom også dermatologene best ut! Konsekvenser? Utbrenthet er dokumentert å ha negativ effekt på pasientbehandling. Selvdrap er høyere blant leger enn i den vanlige befolkningen og også en studie blant medisinstudenter viser en forbindelse mellom utbrenthet og selvdrap.
Årsaker? I en undersøkelse utført av Medscape (www.medscape.com) fikk deltagerne en liste over mulige årsaker til utbrenthet. Listen var identisk i 2013 og 2015 og årsakene ble rangert fra 1 (”overhodet ikke viktig”) til 7 (”meget viktig”):
- For mange byråkratiske oppgaver: Begge årene rangerer dette øverst! Dette presset og tap av autonomi er fra tidligere en veldokumentert årsak til opplevd stress blant leger. Medscape siterer her Robert M. Wah, President i «American Medical Association»: «Physicians want to provide our patients with the best care possible, but today there are confusing, misaligned and burdensome regulatory programs that take away critical time physicians could be spending to provide high-quality care for their patients”.
- For mange timer på arbeidsplassen: Dette angis som årsak nummer to. En undersøkelse fra «Physicians Foundation» angir at 81% av legene tidsmessig arbeider så mye de klarer, mens 19% sier at de kunne behandlet flere pasienter. I samme undersøkelse planla 44% å redusere tilstrømningen av pasienter, enten ved å kutte inntaket av nye pasienter, redusere arbeidstiden til deltid eller helt slutte å arbeide som lege.
- Utilstrekkelig inntekt: Dette som årsak til følelse av utbrenthet har i USA økt fra femte til tredje plass fra 2013 til 2015. Dette kan ha sin årsak i endret betalingspraksis ved ACA («Affordable Care Act») under Medicare.
I undersøkelsen for 2015 ble legene spurt om de mente at de hadde utilstrekkelig oppsparte midler eller en uakseptabel lånebyrde utfra deres livsfase. Indremedisinere, allmennpraktikere og intensivleger, som anga den største andelen av utbrenthet, var minst trygge på sin finansielle sikkerhet. De spesialiteter som følte seg mest sikre økonomisk sett var ortopedi, urologi og oftalmologi. Betydningen av kjønn når det gjelder utbrenthet: Nasjonale undersøkelser fra 2014 har vist at kvinnelige leger i USA har en 60% større sjanser for utbrenthet enn menn. Undersøkelser foretatt av Medscape viser det samme, men med et lavere tall. I 2015 anga flere kvinnelige leger utbrenthet enn menn (51 vs. 43%) og begge kjønn hadde høyere tall enn ved tilsvarende undersøkelse fra 2013 (47 vs. 37%). Dette var tilfelle for samtlige spesialiteter, men innen dermatologi var det kun 36% av kvinnelige kolleger som oppfattet seg utbrente. Betydningen av alder når det gjelder utbrenthet: Interessant nok ble de høyeste tall for utbrenthet angitt av de yngste legene med alder under 35 år med en generell utbrenthetsfølelse blant 44%. Særlig gjaldt dette de store spesialitetene, der unge gynekologer og internister i 53% anga utbrenthet.
Grad av utbrenthet ble forsøkt korrelert til religiøs og politisk tilhørighet uten signifikante utslag, men overvekt og lite trening korrelerte med mer utbrenthet. Leger som aldri hadde vært i parforhold hadde høyest risiko for utbrenthet (57%), mens enker/enkemenn hadde den laveste andel (37%) etterfulgt av leger som var i sitt første ekteskap (45%) eller var gift på ny (44%). Egen kommentar: En kollega kom en gang med et hjertesukk: «Jeg føler meg så utbrent at om jeg dør i dag og blir kremert kommer jeg ikke til å merke forskjell!». Dette er et tankekors i disse dager der mange kolleger er trøtte av arbeidsgivers innføring av «reformer», endrede arbeidsplaner og økt andel av ikke-medisinere i sykehusenes kommandostruktur.
Av Dag Malm, Tromsø Indremedisinske Spesialistsenter AS, Tromsø Formidlet fra Medscape: Carol Peckham, Jan. 26 2015 www.medscape.com/viewarticle/838437_prin