Mester lærer svenn. Dessverre, det fungerer ikke helt slik ved Norges arktiske Universitet, UiT (UiT). Det er andre fagpersoner som utgjør hovedtyngden av lærerkreftene de første studieårene på legestudiet, og årsakene er flere.
Basalfagene er hovedtema de første årene på medisinerstudiet. Bred kunnskap om anatomi, fysiologi, mikrobiologi, immunologi og patologi er selve grunnmuren i medisinerstudiet. Studentene må lære disse fagområdene og lære å trekke linjer mellom disse. Kritisk vurdering og analyse av basalkunnskapene koblet til klinikk integreres tidlig i studiet. Dette er viktig for våre fremtidige kolleger fordi vårt informasjonssamfunn er i rask og kontinuerlig endring. Basert på slik kunnskap, må studentene øve på å få en totalvurdering av pasientens tilstand, før de kan skille mellom normalt og unormalt. Solid kunnskap om basalfagene er nødvendig for fremtidens leger fordi det vil øke legers kritiske vurdering av stadig nye analyser, ny informasjon og forskning samt en rekke mer eller mindre seriøse informasjonsdatabanker for helsepersonell og/eller publikum.
Dyktige leger er gode på å finne de syke blant friske. I min studietid på 80-tallet var det stort sett leger som underviste oss i basalfagene ved UiT, men nå er det annerledes. Ved alle universitetene i Norge er det færre leger som underviser basalfagene, men færrest er det ved UiT, for her er det kun 11% leger. På studiet vektlegges tidlig integrering av klinikk og basalfag. Problembasert læring skal bl.a. koble fysiologisk teori i en klinisk sammenheng. Likevel er andre enn leger som underviser. Alt tyder dessuten på at det vil bli enda færre leger i årene fremover.
Slik utviklingen har vært de siste årene er det ikke lenger attraktivt for leger å jobbe i hovedstilling ved universitetene. Lønn er en sentral årsak. Leger ansatt i stipendiatstilling sponset fra de Regionale Helseforetakene (RHF) har 30-40% høyere lønn sammenlignet med universitetsansatte leger i stipendiatstilling. Forskjellen er uavhengig av tidligere yrkeserfaring eller kompetanse. Grunnlønn for spesialister ansatt i sykehus er også betydelig høyere sammenlignet med spesialister ansatt i universitetsstillinger. Spesialister foretrekker derfor overlegestilling.
En annen grunn til at leger velger andre arbeidsplasser enn UiT er en økende arbeidsbelastning for leger i hovedstilling ved UiT. Kravet til faglig utvikling og produksjon er naturlig nok stort. Bare i løpet av det siste året har 5 professorer i hovedstilling ved UiT gått av med pensjon og i de neste 5 årene vil de fleste i denne stillingskategorien slutte pga høy alder. Rekruttering av nye professorer i hovedstillinger er utfordrende, og flere stillinger blir ikke besatt.
I disse dager omorganiseres medisinerstudiet. Universitetsansatte leger i hovedstilling har blitt pålagt ekstra arbeid med planlegging og omorganisering som går langt utover stillingsprosenten, uten kompensasjon. Legene er vant til lange arbeidsøkter og klager ikke høyt, men frustrasjonen øker. På sikt kan det derfor bli problemer med å rekruttere og beholde leger i hovedstillinger på UiT.
UiT kan ta noen enkle grep for å få flere leger i hovedstillinger slik at leger kan utdanne leger. Det er imidlertid ikke gratis. Så langt har det ikke vært realistisk at UiT skal være konkurransedyktig på lønn som helseforetakene. Årsaken er at UiT ligger under Kunnskapsdepartementet mens RHF ligger under Helse- og Omsorgsdepartementet, og det er ikke enighet om lønnspolitikken. Likevel kan selvsagt UiT velge å gi bedre lønnsvilkår for sine leger. Ved UiT er det nå tannleger og jurister som er lønnsledende. Der er målene rekruttere og beholde – men hvorfor kan ikke dette også gjelde leger? Vi krysser fingre og håper at UiT tar et skikkelig grep for å rekruttere og beholde dyktige og erfarne leger, slik at det er leger som utdanner leger - også i framtiden.
Gro Østli Eilertsen
Styremedlem
Hvem skal utdanne leger?
De fleste vil hevde at det er en selvfølge at leger utdanner leger. For det er på lik linje med at ingeniører utdanner ingeniører, sykepleiere utdanner sykepleiere, tannleger utdanner tannleger, økonomer utdanner økonomer osv.
