Jeg har nå vært Nmf tillitsvalgt i fem år, hvorav 4 år som Norsk Medisinstudentforenings representant i Troms legeforening. Det har først og fremst vært spennende og interessant. Jeg har fått ta ansvar, blitt stilt til ansvar og jeg har ansvarliggjort andre.
Jeg har først og fremst sett nærmere på utdanningsspørsmål og turnustjenesten, som det stadig vekk er grunn til å passe på. Blir det pasienter til oss i denne undervisningstimen? Klarer vi å få på plass en felles avsluttende eksamen ved de norske universitetene? Hvordan vil trynefaktoreffekten ved inntak til turnusjenesten forme oss som kollegium – og hva gjør dette med forholdet mellom arbeidsgiver og sine ansatte?
Jeg har fått et innblikk i en spesialisthelsetjeneste med utfordringer både i forhold til kvalitet, ledelse og åpenhet. Jeg har likevel blitt overbevist om at fast LIS-stilling i sykehus blir langt å foretrekke framfor riskabel privat praksisdrift for meg som småbarnsmor, selv om allmennlegejobben er av stor betydning for pasientene.
Jeg har lært noe om helsepolitikk, strategi og arbeidslivsrett, og det har jammen meg blitt ett og annet klinisk gullkorn ut av dette også.
Jeg har fått oppleve at mine meninger har blitt løftet fram, har vært viktige og blitt lagt merke til. Det er ikke gitt at en 20-åring fra pensiden av Larvik skulle kunne komme opp og få mene noe her i nord, om dette store, viktige helsevesenet der det er så mange skumle sjefer. Det har gitt meg en unik start på legelivet – det å bli oppmuntret til å mene noe – og å bry seg. Dette kan jeg ikke minst takke Troms legeforening for, som har gitt meg en plattform og en stemme – og støttet meg i å delta.
Dette tar jeg med meg inn siste studieår, og forhåpentligvis langt inn i legelivet. Det er viktig å engasjere seg, det er viktig å mene noe og det er med våkent blikk og kritiske spørsmål at tjenestene utvikles videre.
Som regel har jeg fått hyggelige tilbakemeldinger og invitasjon til videre diskusjon. Det er imidlertid de negative tilbakemeldingene jeg husker best. Som da jeg skrev om turnusansettelsene i UNN, og fikk beskjed om at jeg skulle i alle fall ikke få turnus der!
Til tross: Som fersk og småsjenert student hadde jeg ikke i mine villeste fantasier trodd at tillitsvalgtarbeidet skulle gi meg så mye, med kontakter og kolleger over hele landet. Posisjonen kan på det sterkeste anbefales til andre. Mest av alt har jo dette vært noen hyggelige og lærerike år.
Nå legger jeg tillitsvalgthatten på hylla. Foran meg står et år med bleieskift og trilleturer, før 6. året står for tur. Jeg tar med meg noen veldig gode erfaringer og aldri så lite selvtillit etter noen år i styret til Troms legeforening. Kanskje finner jeg veien til tillitsvalgtarbeidet igjen etter hvert...
Takk for samarbeidet!
Louise Carlsen