Det ble snakket mye om ”vernebestemmelsene”, men hva legger vi i dette begrepet? Det forklares nærmere i denne artikkelen.
I arbeidsmiljøloven er det satt rammer for arbeidstid og hviletid. Disse rammene er definert for å sikre de ansatte en arbeidstid som ikke påfører oss unødige helsemessige eller sosiale belastninger. Fagforeninger med mer enn 10.000 medlemmer har såkalt ”innstillingsrett” og kan avtale seg bort fra noen av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. En slik unntaksavtale skal være frivillig og kan bare avtales mellom partene. Dette ble nylig utfordret i Rikslønnsnemdas kjennelse, og det vil nok bli en rettslig avklaring av dette i kjølvannet av kjennelsen.
Legeforeningen har avtalt unntak fra noen av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven på vegne av sine medlemmer. Grensene for arbeidstid og hviletid som gjelder leger i sykehus er angitt i tariffavtalens del A2 § 3.6.3, og det er disse som kalles ”vernebestemmelsene”. Det er viktig å understreke at resten av arbeidsmiljøloven gjelder - også for leger! Det aller viktigste, som ingen kan avtale seg bort fra, er at arbeidstiden må ordnes slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og at sikkerhetshensyn kan ivaretas. Arbeidsgiver plikter å gjøre forsvarlighetsvurderinger av arbeidstidsordninger, også de ordningene som ligger innenfor rammene gitt i loven eller rammene gitt i unntakene i tariffavtalen.
De bestemmelsene Legeforeningen har avtalt unntak fra er gjengitt i tabellen nedenfor som er hentet fra Kvavik: ”Arbeidstid for leger” (Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127:2136).
Vernebestemmelsene for sykehusleger i forhold til arbeidsmiljølovens utgangspunkt
| Arbeidsmiljølovens utgangspunkt | Vernebestemmelser etter tariffavtalen |
| Ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer | Maksimalt 19 beregnede timer per vaktdøgn |
| Ikke overstige 40 timer i løpet av sju dager | Ingen arbeidsuke skal overstige 60 timer |
| Skal ha 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager | Hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid |
| Minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer | Mellom to arbeidsperioder skal det være en arbeidsfri periode på minimum åtte timer |
Noen av unntakene er lette å forstå; når det står at det mellom to arbeidsperioder skal være en arbeidsfri periode på minimum åtte timer, er det bare å telle timene fra man er ferdig på jobb til man på nytt begynner på jobb. Når det heter at ingen arbeidsuke skal overstige 60 timer, er det bare å telle antallet timer mellom kl 00 mandag og kl 24 påfølgende søndag.
Passive vakter kompliserer tellingen. Det er som hovedregel slik at 1 time av en passiv vakt telles som 1:4 timer. Det er dette som ligger i begrepet ”beregnede timer”. Når det i tariffavtalen står at: ”Den daglige arbeidstid, inkludert spisepauser, skal ikke for noe enkelt vaktdøgn overstige 19 beregnede timer”, telles de aktive timene 1:1 og de passive 1:4.
Skal man ha en arbeidstidsordning med opptil 19 timers vakter, må dette likevel gi mulighet for det som er definert som ”forsvarlig hvile”, som er 8 timer i gjennomsnitt per døgn. Vi vet at arbeidsbelastningen på vakt varierer, men denne regelen sier at dersom det i mer enn 20 % av vaktene er umulig å overholde kravet til forsvarlig hvile, skal arbeidsplanen endres. Det vil si at i en arbeidsplan med 19-timers vakter skal legene i minst 80 % av vaktene ha mulighet for minst 3 timer hvile i løpet av vakta. Ved passive vakter med utrykning i mer enn 20 % av vaktene gjelder det samme.
Men vernebestemmelsene er under press. Når turnusleger i akuttmottaket har arbeidstid til midnatt og vanlig dagarbeid fra kl 8 dagen etter, tilfredsstiller dette vernebestemmelsene. Men vi vet at de ikke rent sjelden må bli igjen en time eller to for å gjøre ferdig pasientene sine og hjelpe forvakta som står med to (eller flere) dårlige pasienter samtidig. Når det heller ikke går busser sånn at legene kan komme seg hjem og hvile, er dette en arbeidstidsordning som kan utsette legene for uheldige belastninger.
Ved enkelte avdelinger er det praksis at man etter en vakant 15-timers nattevakt må gå visitt på post før man kan gå hjem og sove, arbeidsgiver mener at det er greit siden arbeidstiden ikke går utover 19 timer. At man i praksis har prestasjonsevne som om man skulle hatt alkoholpromille på 0,5 etter å ha vært våken i 17-19 timer, tilsier at ordningen kan være uforsvarlig, både for ansatte og pasienter.
Oppfordringen til ledere blir å utføre forsvarlighetsvurderinger av arbeidstidsordningene i dialog med de ansatte enten de er innenfor vernebestemmelsene eller ikke. Oppfordringen til ansatte blir å ta opp med tillitsvalgte og ledere dersom de opplever arbeidstidsordningen som uforsvarlig for seg selv, sine kolleger eller sine pasienter.
Vil du lese mer om emnet?
lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62?q=Aml
tidsskriftet.no/2007/08/rett-og-urett/arbeidstid-leger
arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78151/
yngreleger.no/artikkel/arbeidstid
Elisabeth Olstad
Foretakstillitsvalgt for yngre legers forening ved UNN