Anita Schumacher på medlemsmøte i Troms legeforening

Rundt 80 kolleger fant veien til Scandic Ishavshotell, og fikk anledning til å hilse og bli litt kjent.

Mange bemerket faktisk at det var utrolig hyggelig at hun faktisk tok seg tid til å hilse på alle. Eller i alle fall dem hun rakk over.

Kvelden startet med en innledning før Anita Schumacher fikk ordet og fortalte om sin bakgrunn og sine foreløpige vurderinger og tanker om jobben ved UNN. En del ble beroliget av at hennes far kom fra Finnmark.  Flest ble imidlertid beroliget av totalinntrykket hun ga. Hun var profesjonell, kunnskapsrik og hyggelig. Det var sterkt for flere av oss å merke den gode stemningen som bredte seg i lokalet. Hun tok seg tid til å høre på alle spørsmål og kommentarer fra dem som var tilstede, fra nær sagt alle områder av sykehuset, inkludert flere lokasjoner. Hun fremsto sterk og samtidig ydmyk, ærlig og lyttende. Hun gjentok flere ganger at hun har gått inn i dette med blanke ark. Dette lover godt for UNN og dere som jobber der.

”Til allmøte med Anita Schumacher 27.11.18
Velkommen til Tromsø og velkommen til UNN!

Hva har du begitt deg ut på?! :)
Dette blir spennende – både for oss og for deg, men ikke minst for en forventningsfull landsdel og alle dem som bor her. Fra Brønnøysund i sør, Røst (eller Svalbard) i vest, Nordkapp i nord og Grense Jakobselv i øst.

UNN har et fantastisk potensiale som universitetssykehus for HELE Nord-Norge, for Nordkalotten og den økende aktivitet i Barentshavet. Sykehuset er først og fremst en enormt betydningsfull samfunnsinstitusjon og landsdelenes klart største arbeidsplass, som gjør en kjempejobb for snart 500.000 innbyggere, i heftig samhandling med 6-700 fastleger og et hav av legevakter – fra nord til sør. Du kommer til å bli kjent med landsdelens hovednæringer – fisket – reindriften – turismen – universitetet – olje/gass/vind – militæraktiviteten – og sykdommene og skadene som følger med, i tillegg til de helt vanlige sykdommer og plager du kjenner fra før... Hva med søk og redning i vårt iskalde hav, om de krevende cruiseturistene som skal rekke alt mens skipet ligger til kai rett nedenfor sykehuset, studentene som forventer god klinisk undervisning og rettferdig ansettelse av LIS1, scooterulykkene på vidda (sesongen er for lengst i gang), eller hva når du blir ringt opp midt på natta når den store ulykken på Melkøya er et faktum og du kommer inn som katastrofeleder? Etter hvert vil du kanskje komme til å kjenne igjen den karakteristiske lyden fra Forsvarets Bell-helikoptre når de leverer pasienter både sivilt og militært. Og du skal være trygg på at så snart dem, eller ikke minst våre egne HKP eller Sea-King fra Finnmark eller Nordland lander, står dine indremedisinske og kirurgiske team, PCI-teamet, den invasive radiologen, ditt team for akutt syke barn, eller gjengen som håndterer trombolysealarmen, klar til å ta over. Våre kuvøser er alltid varme.

Først og fremst vil du se et sykehus som etter en krevende pionerperiode har utviklet seg til en spydspiss på egentlig all behandling landet har å by på. Du vil få høre om hvordan vår landsdel – med innovasjon fra noen entusiastiske overleger i UNN Tromsø – var først i verden med å sende digitale røntgenbilder sømløst mellom sykehusene og private institutt i hele landsdelen i snart 20 år. Du vil møte kollegaene i hjerte-lungeklinikken som leverer best på overlevelse av hjerteinfarkt i landet – og det altså med et nedslagsfelt på 100 mil i begge retninger! Du vil lære deg å sitte å vente på Langnes på forsinket fly til Oslo pga snøstorm, og vite med deg selv at nå får heller ikke universitetssykehuset hentet inn sine alvorlig syke eller skadde pasienter rundt om i landsdelen. Når vinden endelig løyer, ser du ut av kabinen at dine egne små, gule ambulansefly først skal ta av og lande, før det er din tur. Velkommen til UNN!

Som du raskt vil se er sykehuset kompakt – selv om det er store avstander mellom lokasjonene. Vi har modersykehuset her i Tromsø, Narvik sykehus som i din periode kommer til å fremstå som et splitter nytt og tverrfaglig akuttsykehus, stor opr kapasitet, integrert med rus- og psykiatri, men også med primærhelsetjenesten, legevakt og KAD. Harstad med stolte tradisjoner, sterke miljøer og overraskende stort volum, Longyearbyen i ekspansjon. Dessuten ambulerer mange av våre dvs DINE – spesialister - også ut av eget foretak og da særlig for å avhjelpe situasjonen i Finnmark, og til DPS'ene i regionen. Her er det kort vei mellom avdelingene, og også mellom ledelsen og de ansatte. Kort vei for samarbeid og løsninger.

Sykehuset har egentlig de beste forutsetninger for å lykkes. Og Tromsø er en fantastisk by på alle måter. De fleste av oss bor nesten på flyplassen, og flyene går hyppig og på 1:30 til Oslo på gode dager. Vi har fagmiljøer som leverer nasjonal og sågar internasjonal kvalitet på mange områder. Likevel sliter vi med rekruttering og stabiliseringer av både leger og sykepleiere flere steder. Overtid og vikarbruk destabiliserer økonomien mer enn noen gang. Hvorfor er det slik? Det blir nok et av spørsmålene du vil måtte stille deg og andre – forhåpentligvis både på topp og bunn i organisasjonen i tiden som kommer.

Jeg oppfordrer deg til å ta beina fatt og bli kjent med hovedgatene her i UNN Tromsø fra A til D og tilbake, i alle etasjer - se på det yrende livet, og ta avstikkerne inn i avdelingene og bli kjent med folk som jobber her, og jobben de driver med. Reis til Narvik, Harstad og Longyearbyen og gjør det samme. Besøk BUP og Åsgård. Tidlig. Folk er spente – og det regner jeg med at du er også! Gjør deg opp ditt eget inntrykk. Vær åpen – for alle. Det tar tid – men kan vise seg å bli en god investering. Mange vil komme i posisjon til å møte deg og forklare sin historie eller sitt fag.

Vis at du er glad i dine ansatte – så blir de glad i deg.

Samtidig har ikke alt vært rosenrødt. Det har du nok også fått med deg.

Uten å dvele for mye ved fortiden, er det selvsagt en stor ulempe for alle at samarbeidet mellom Legeforeningen og toppledelsen ikke har vært den beste i perioder. Det beklager jeg, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg håper vi kan legge dette bak oss. Jeg håper du vil forstå at det er mange gode meninger og forslag ute i organisasjonen, og at de tillitsvalgte og Legeforeningen har en oppgave med å videreføre innspill og iblant også kritikk, og drive helsepolitikk. De tillitsvalgte bør være noen av dine beste samarbeidspartnere og jeg håper du har respekt for rollene. HR og ledelsen kan ta feil – og vi kan ta feil – og da blir det brytninger. Men vær så snill - ta sak, ikke person. La det bli en styrke å være tillitsvalgt, ikke en forbannelse. Legeforeningen har ikke hatt tillitsvalgte for Ylf siste 1,5 år, og ikke for OF siste året. Det må nå endre seg, og det er ikke tvil om at det er folk der ute – ja sågar her i salen, som er spente på hvilke signaler du nå vil sende. De kan ta oppgaven, hvis vervet oppfattes som trygt, og nyttig i den forstand at du og toppledelsen faktisk er interessert i de ansattes innspill, selv når det ikke stemmer med det du hadde tenkt i første omgang.

Også er ikke ting alltid slik som du først blir fortalt. Igjen: Gjør deg som sagt opp din egen mening. Jeg håper de ansatte får oppleve at ditt ønske om gode prosesser er ektefødt, og at du ikke har alle svarene selv, men vil bruke dine ansatte for å få forbedringsforslag og motsetninger til overflaten og spille ballen der – ikke i det skjulte bakrommet. Da vil du få en gjeng med fantastiske medarbeidere i ryggen, og en fantastisk tid som direktør for dette flotte sykehuset.

Anita: Da er du i gang – vær så god – ordet er ditt!"

Jo-Endre Midtbu