Kunstig intelligens, helseplattformen og legen

Kunstig intelligens er et fagfelt som har utviklet seg med bakgrunn i basisfag som matematikk, statistikk, informatikk og psykologi.
Fysikeren Stephen Hawking advarte før sin død om at kunstig intelligens (KI) kan bli noe av det verste menneskeskapte i vår sivilisasjons historie hvis samfunnet ikke finner en metode for å kontrollere dette på. Vil kunstig intelligens kunne ha en rolle i fremtidens helsetjeneste, og kan vi som leger være med å påvirke regulering og grensesetting?

Hva trenger vi Kunstig Intelligens til?
I mai 2017 publiserte The Lancet sin ”Healthcare Access and Quality Index” som viste at Norge har verdens femte beste helsevesen. I denne sammenhengen blir spørsmålet om vi kan bli bedre ved å ta i bruk KI? Et Norsk-Islandsk helseteknologiselskap har utviklet teknologi som kan diagnostisere Lewy-bodydemens og andre undergrupper demens på en enklere måte. Undersøkelsen gjennomføres med 20 elektroder på hodet som registrerer hjerneaktiviteten.
Registreringen sendes til en skytjeneste hvor kunstig intelligens brukes til å sammenlikne mønstrene med 3000 pasienter som er fulgt opp i ti år. På den måten kan systematisert massedata og maskinalgoritmer være med på å skille et dement hjernemønster fra et friskt. Dette kan føre til sikrere og tidligere diagnostikk. Men det kan også føre til uønsket og ufølsom diagnostikk. Og ganske sikker gal diagnostikk.

Helseplattformen – intelligent:
I dag lever journalen hos fastlegen nærmest sitt eget liv og adskilt fra EPJ på sykehusene. Det er imidlertid endringer i sikte. Helse Midt-Norge jobber med en pilot om den nasjonale Helseplattformen. Helseplattformens egen tidslinje i Helse Midt-Norge viser at implementeringen etter planen vil starte i 2021. Både nasjonale og lokale aktører ser frem til dette; målet om én database med et enhetlig brukergrensesnitt hvor felles elektronisk pasientjournal følger pasienten fra kommune, til spesialisthelsetjenesten og ved utskrivning tilbake til kommunehelsetjenesten. Det er fortsatt liv i visjonen om en helseplattform; én pasient- én journal. Dette er i alle fall en våt drøm for alle IT-fantaster. Det er imidlertid betimelig å stille noe spørsmål: Er det greit at f.eks en lege på sykehus skal ha full tilgang til pasientens fastelegejournal hvis du er på poliklinisk time, eller er innlagt? Hvordan vil nye systemer brukes for å strømlinjeforme f.eks en konsultasjon hos fastlegen eller en henvisning i sekundærhelsetjenesten – hvor blir det av pasientens historie, og vår lyttemodus? Hvor blir det av de gode journalnotatene fra kreftlegen, med sin ”human touch?” Holder det kanskje å klikke av noen rubrikker eller rullegardinmenyer (som så brukes i big-data-innsamling og analyser?) Tar man tilstrekkelig hensyn til at fastlegejournalen i tillegg til å være dokumentasjon og diskusjon, også er et arbeidsverktøy – work in progress? Trenger fastlegen på sin side i stedet for følge vurderingene på dagsnotatene når pasienten var innlagt på intensiv – eller har de nok med konklusjonen i epikrisen?

Det å ha åpenhet rundt de etiske vanskelige perspektivene og respekt for den enkelte – inkludert personvern, er sentrale forskningsetiske sider som aktualiseres med både Helseplattformen og ulike former for kunstig intelligens. Du har sikkert en eller flere helseapper på din telefon eller klokke. Og du vet ganske sikkert hvor mange skritt du gikk i går. Men hvor mange andre tror du har fått tilgang til de data? Eller hvor du løper, eller hvor langt du er gravid?

Maskinlæringsalgoritmer og Kunstig Intelligens er i rask utvikling og vil bli implementert på mange arenaer. Det er viktig at alle leger er bevisst dette, og engasjerer seg bredt i ulike fora hvor reguleringer og grenser dras opp for hvordan denne teknologien skal innføres og brukes.

Noen som blir med å starte Norsk forening for helseteknologi og robotikk?

Solveig Nergård