Troms legeforening

Lokalforening

2018

Noahs ark for avføring?

Mens den bibelske Noahs ark gikk på grunn i Araratfjellene som ligger i Tyrkia, er den et nasjonalsymbol for Armenia, der det blir kalt Masis.
29. oktober 2018
1810-tarm_konferanse480

Nå er en ny Noahs Ark kanskje på vei til et fjell nær Longyearbyen. Arken skal inneholde bæsj.

Som gastroenterolog er jeg årlig på kongresser der Mikrobiota, dvs totaliteten av våre tarmbakterier, er blitt et nytt gastrointestinalt organ. Tarmen vår inneholder som kjent mer enn 10 ganger så mange bakterier som vi har celler i kroppen vår og på den måten er vi et mindretall i oss selv.

Mikrobiota (micros-liten, bionai-leve) består av bakterier, arkebakterier, protister, sopp og virus og antas å være avgjørende for immunologisk, hormonell og metabolsk homeostase hos verten.

Vitenskapsfolk har nå foreslått en mikrobiologisk «Noahs Ark» for å ta vare på gunstige tarmmikrober som lever hos mennesker som bor i de mest avsidesliggende bosetninger på kloden (kanskje kan Tromsø komme i betraktning?). Initiativet kommer som følge av en bekymring over at moderne livsstil kan utslette tarmmikrober som har kolonialisert oss i årtusener og som er viktige for god helse.

Et lager ville bestå av et utvalg «snille» mikrober samlet fra hele verden i den hensikt å studere mikrobene før de forsvinner. Forskere forestiller seg at studier på disse kan lede til nye behandlinger av moderne sykdommer, alt fra overvekt til diabetes.

«Vi ønsker en samling av alle disse mikrober i et trygt nøytralt land hvor de kan bli lagret til vi får en bedre forståelse av dem» sier Maria Dominguez Bello som er biolog ved Rutgers Universitet i New Jersey. «Vår hypotese er at de utfører viktige, til og med avgjørende funksjoner i kroppen og vi har ikke råd til å miste dem.

Utgitt i tidsskriftet Science, går forslaget ut på en ekvivalent til Svalbards globale frøhvelv, en sikker hule som er bygd inn i en fjellskråning nær Longyearbyen. I stedet for frø, vil et mikrobehvelv inneholder et utvalg avføringer og den rikelige blanding av mikrober fra vår innside.

Studier har nemlig vist at folk i isolerte bosetninger har mye større spredning i typen «microbiomer» enn folk i Vesten eller urbane strøk. For eksempel er spredningen av typen microbiosomer hos Amerikanere bare halvparten av det man finner hos jegere og samlere i Amazonas. Forskjellen kan forklares gjennom mange faktorer så som antibiotika, kloret vann, antiseptika eller bruk av keisersnitt ved fødsler.

Dominguez Bello frykter at isolerte samfunn taper mer og mer av den mikrobielle diversitet ettersom kontakten med den øvrige verden øker. Hun og hennes kollegaer mener at tapet av intestinal microbiosom diversitet kan spille en rolle i mange moderne sykdommer som fedme, astma, diabetes, inflammatorisk tarmsykdom, matallergi og til og med autisme.

Fordelen med at slikt lager er at tilgangen på materiale er ubegrenset og man trenger ikke ha et species av hvert kjønn.

Dag Malm
(med noen sitater fra  The Guardian )