«Lucky» er laget av John Carroll Lynch fra 2017 med 90 år gamle Harry Dean Stanton som døde av naturlige årsaker få måneder etter at filmen ble ferdig. Den andre, «Siste resept» av Erik Poppe, også fra 2017 med kreftsyke Per Fugelli som døde før filmen ble presentert på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF).
«Lucky» viser på en subtil måte hverdagen til en gammel kjederøkende grinebiter i en Amerikansk småby med samme rutiner fra cafe, kolonial og bar med mange sjarmerende eller komiske situasjoner med kjente skuespillere i rollene. Det hele knytes sammen av en angivelig 100 år gammel skilpadde i introen og sluttscenen. En dag får Lucky et besvimelsesanfall og oppsøker legen for å bli ordnet. Legen finner intet galt, sier at det kan ha å gjøre med hans alder. På slutten av konsultasjonen sier legen: «I give you a lollypop since you have been so good». Lucky: «What do I do with it -stick it up my ass?” Legen: “No, you can suck on it!”. I det hele tatt er filmen en benektelse av det å bli gammel og da Lucky i tillegg er eksistensialist er det lite trøst å finne.
«Siste resept» er helt annen film. Jeg var turnuskandidat, senere distriktslege på Røst 1978, hadde jeg mye samrøre med Per Fugelli og familie som hadde sommerferie på Lyngvær. Vi spilte fotball, poker, drakk heimebrent, var på fisketur og tur i fuglefjellene. Mest interessant var å gå tur i fjæra og se etter det som Per kalte «menneskeverk». Var det en del av en teine, et garn eller annet? Det kunne resultere i lange diskusjoner. Et annet tema var lofotfiskere og jærbønder. Det var mest forskjeller, men også noen likheter så som gleden av å henge tilhengeren på traktoren etter en stormfull natt for å lete etter det vrakgods langs strendene som havet hadde kastet på land. Om man fant planker ble de omsorgsfullt stablet opp bak uthuset, der de nederste årgangene av planker komposterte i stillhet. Sommeren var ikke kjedelig!
Filmen presenteres som en film om døden. Det har jeg vanskelig for å forstå. Det er snarere en film om kjærligheten: -til livet, -til Charlotte, -til familien, -til Røst og Jæren, -til menneskeheten og til seg selv. I motsetning til å være en benektende film som «Lucky», er «Siste resept» forklarende om et uavvendelig biologisk fenomen, døden, som i alt for mange år har blitt institusjonalisert.
I det hele tatt, filmen virker helstøpt -en film til å bli klok av.
Dag Malm
Oppdagelsesreise nær døden
Nylig så jeg innen en uke to filmer om alderdom og død: «Lucky» og «Siste resept».