Praktisches Jahr - (u)praktisk venteår

I 1977 ble turnustiden i Tyskland omdøpt til «Praktische Jahr» og lagt inn i studietiden ved at den ble etterfulgt av en eksamen.

I tiden under «Praktische Jahr» er man utplassert på klinikker og gjør legearbeid i likhet med arbeidet turnuskandidatene gjorde før dette. Man hadde ikke krav på lønn under «Praktische Jahr», men noen sykehus ga en godtgjørelse på maksimalt 597 EURO per måned. Ca 1/5-del av sykehusene betalte ingenting, mens halvparten betalte mellom 200-400 EURO.

Oppmuntret av denne besparelsen ble det i 1988 i tillegg innført en 18 måneders pliktig tjenestetid kalt «Arzt im Prakticum». Begrunnelsen var at medisinerutdannelsen skulle bedres, men lønnen var så dårlig at sykehusene kunne erstatte en assistentlege med 2-3 «Arzt im Prakticum». Mange arbeidet til og med gratis mot å få løfte om fast stilling etter avtjent tid. Slik fikk man en hardtarbeidende og billig legearbeidskraft som tok til takke med det meste – altså svært lite. Konkurransen av jobbene lenger opp i systemet var høy, så her var det bare å gjøre det beste ut av situasjonen, lavest på rangstigen. Urimeligheten av en slik ordning var etter hvert så åpenbar at Der Bundestag i 2004 avskaffet ordningen. I dag får alle leger etter avsluttet medisinstudium status som assistentlege med tilsvarende lønn.

«Praktische Jahr» og «Arzt im Prakticum» kan minne oss om de tendensene vi nå ser utvikle seg for ”leger som venter på turnusplass” her i Norge. Har vi nå en ny yrkesgruppe under oppseiling; LIS0? Er det til og med slik at noen byråkrater faktisk har kalkulert med dette? Forstår vi hva som skjer?

Dag Malm