I september 2018 lanserte Science Europe, en organisering for nasjonale forskningsråd som er ansvarlig for tildeling av midler til offentlig forskning, et initiativ om at all offentlig finansiert forskning fra 2020 skulle gi umiddelbar open access. Science Europe fikk støtte fra EU-kommisjonen og European Research council, ERC.
I takt med at de fleste store samfunnsinstitusjoner blir nærmere undersøkt er fokuset nå rettet mot de offentlige forskningsinstitusjonene. Det finnes ikke minst en egen forsknings-verden som nå ”resten av samfunnet” bør få fri tilgang til. Forskning og forskningsresultater må altså bli mer allment tilgjengelig. Science Europe og dens medlemsland utgjør cOAlision S. Koalisjonen har fått et offentlig mandat for å endre kursen som forskning og forskningsresultater har beveget seg i; fra et nærmest lukket system til full Open Access – eller full tilgjengelighet – som vi vel også kan kalle det. Open Access vil kunne løfte den generelle kunnskapen i samfunnet, gi nye muligheter til vekst i ulike deler av samfunnet; som grunnlag i politiske avgjørelser, i næringslivet og for samfunnsøkonomien. Administrerende direktør John-Arne Røttingen skriver i Morgenbladet 18. oktober at “Forskningens integritet er en grunnleggende verdi i all forskningsbasert kunnskapsutvikling. I det ligger det en forpliktelse til å investere i forskning for kunnskapens egenverdi”. Samtidig mener Røttingen at forskningen har et samfunnsansvar og skal bidra til å heve kunnskapen i befolkningen og bidra til å finne løsninger på samfunnsutfordringer. Røttingens ståsted er at Norges forskningsråd bygger på begge disse verdiene.
Samfunnsoppdraget og samfunnsansvaret bevisst?
Torkel Brekke, professor ved Universitetet i Oslo (UiO), ledet en arbeidsgruppe om Open Access i 2016. Arbeidsgruppen jobbet frem Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang på vegne av regjeringen. Brekke ønsker å heve debatten om Plan S til et høyere nivå etter at kritikken fra forskerne er at de mister sin akademiske frihet gjennom innføring av Plan S. Brekke mener forskere ofte inntar et for snevert ståsted om at akademisk frihet går tapt idet man blir styrt fra myndighetene hvordan man skal publisere. Kulturen og tradisjonen blant forskere og forskningsinstitusjoner har jo vært å publisere i et anerkjent tidsskrift med høy impact factor. Det vil ofte i praksis si at det er en svært liten andel av samfunnet som har tilgang til dette tidsskriftet og kan nyttiggjøre seg kunnskapen. Og her ligger mye av sakens kjerne. Forskning og forskningsresultater må bli langt mer tilgjengelig for andre deler av samfunnet enn for forskningsmiljøene selv. Forskning og forskningsresultater må tjene samfunnet i langt større grad enn i dag. Brekke mener at begrepet akademisk frihet som begrepet må være gjenstand for ny analyse. Brekke vil i større grad dreie fokuset over på samfunnsoppdraget forskere har og samfunnsansvaret forskere må ta ved å gjøre offentlige finansiert forskning mer tilgjengelig for flere aktører i samfunnet. Brekke uttaler i et intervju med OsloMet´s nettavis Khrono : ”Å si at krav om åpen publisering undergraver akademisk frihet, det blir en for snever og endimensjonal bruk av begrepet”. For å si det pent...
Tiden strekker ikke til – Når startet det hele?
Forskere kritiserer og cOAlisjon S for å ha fått altfor liten tid på seg til å utføre en slik stor endring i sitt arbeid. Brekke påpeker at omlegging til Open Access har vært diskutert siden 1990 tallet og at det på 2000-tallet ble de første internasjonale erklæringene om Open Access formulert. Dreining med publisering i Open Access-tidsskrifter skal og innebære at forskere i større grad skal sitte på rettighetene til forskningen selv, i motsetning til slik det har vært tidligere hvor forskningen ble ”solgt” til publiseringsforlagene og tidsskriftene. Det har vært utfordrende å se hvordan den nye publiseringsøkonomien skal fungere. Som norsk forsker har man fryktet at man skal bli stående utenfor forskningsverdenen uten mulighet til for eksempel å publisere i tidsskrift som er gjeldene i de store forskningslandene som per i dag ikke har valgt å inngå i cOAlisjon S. Målet er imidlertid å sette et sterkere internasjonalt press på de store kommersielle forlagene i arbeidet med en omlegging av etablerte publiseringsordninger innen akademia. Plan S er et initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2021. Norge representert ved forskningsrådet er ett av 13 land som har sluttet seg til Plan S. De øvrige 12 land som har sluttet seg til cOAlisjon S er; Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Polen, Slovenia, Storbritannia, Slovenia Sverige og Østerrike.
Norges forskningsråd har blitt tydeligere på prinsippene:
Den endelige veilederen for Plan S er tydeligere enn tidligere på det avgjørende prinsippet om umiddelbar tilgjengelighet:
- Koalisjonen støtter mange ulike modeller for å oppnå dette. Åpne arkiver er mer eksplisitt beskrevet som en vei til åpen tilgang i tillegg til åpne tidsskrifter og plattformer. Koalisjonen vil også kunne bidra til å finansiere publisering av artikler i abonnements-tidsskrifter, såkalt Hybrid OA, som ved behov er en del av nødvendige overgangsordninger.
- Det er tydeliggjort at forskere og deres institusjoner skal beholde opphavsretten til publikasjonene, og at slike rettigheter ikke skal overføres til forlag.
Nå kommer altså forskningsrådet med et tydelig krav, men med flere muligheter for hvordan dette kan innfris. Det åpnes for flere typer overgangsordninger som skal gi muligheter for publisering i samsvar med Plan S. Dette vil gjøre det enklere for institusjonene å inngå avtaler om åpen publisering med utgivere. På den måten legger forskningsrådet til rette for at forskningssektoren kan finne gode måter å implementere Plan S på.
Hvorfor har ikke store forskningsland sluttet seg til Plan S?
Det pågår fortsatt en debatt i europeiske forskningsmiljøer om den omdiskuterte ”plan S” og det er sterke drivkrefter på begge sider av bordet. Store forskningsnasjoner som USA, Tyskland og Kina har så langt ikke sluttet seg til Plan S. 7. november 2018 publiserte Forskning.no et intervju med nobelprisvinner og professor i nevrovitenskap Edvard Moser, ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap. Der uttrykte Moser skepsis til innføring til Plan S. Begrunnelsene er at det kan bli vanskelig å få rekruttert de beste forskerne fordi man i praksis ikke kan publisere i store vitenskaplige tidsskrift som Nature og Science og resten av elitetidsskriftene.
Morgenbladet spør i en enquete 18.oktober: “Institusjonene vil beholde dagens tellekantordning som den er. Er systemet et hinder for åpen publisering? En av de spurte, professor i statsvitenskap ved UiO Øyvind Østerud, svarer ”.. at så lenge sentrale publiseringskanaler og forskningsland ikke har det samme systemet, står det i motsetning til tellekantordningen i sin nåværende form”.
De 10 Prinsipper:
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, har ledet arbeidet i cOAlisjon S sammen med David Sweeney, leder av Research England. Gjennom arbeidsgruppen «task force» har de arbeidet frem Plan S med et måldokument med 10 prinsipper. Plan S har vært ute på høring. Etter brede internasjonale og nasjonale innspill lanserer cOAlition S den endelige Plan S med veileder for iverksetting. Kravene til full og umiddelbar åpen publisering er forskjøvet og vil i Norge og de andre samarbeidslandene gjelde fra forskningsrådets utlysninger først i 2021.
UiT-Norges Arktiske Universitet
Open Access-rådgiver Jan Erik Frantsvåg ved UiT-Norges Arktiske Universitet har gitt flere intervjuer angående cOAlision S, Plan S og Open Access og har mye kunnskap på dette området. Administrerende direktør i Norges forskningsråd John-Arne Røttingen opplyste i februar i år at støtteordningen for åpen publisering, STIM-OA, utvides med tre år til å være gjeldene ut 2022. Norge har dermed som mål at all offentlig finansiert forskning skal gjøres gjennom åpne kanaler innen 2024!
Er du i startfasen av din forskningskarriere eller trenger mer informasjon om Open Access kan du klikke her: openaccess.no
Solveig Nergård
Nestleder Troms legeforening
Referanser:
khrono.no/torkel-brekke-tellekantsystemet-publiseringsindikator/uio-professor-oppgitt-over-selvopptatt-plan-s-debatt/247990
forskning.no/om-forskning/edvard-moser-om-apen-publisering---dette-forslaget-far-fatale-konsekvenser/1257189
forskningsradet.no/nyheter/2019/stotteordningen-for-apen-publisering-utvides-med-tre-ar/
khrono.no/open-access-plan-s-rottingen/rottingen-skal-lede-arbeidet-med-plan-s-i-europa/240173