Troms legeforening

Lokalforening

2019

Leder 4 - 2019

Jo-Endre Midtbu
20. desember 2019
Foto av nissedukke med mislykkede kaker
Rampenissen på vakt

Et spesielt tungt år
Mange av oss jobber naturlig nok med lidelse og død i det daglige. Likevel blir nok 2019 året der vi alle ble ekstra berørt.
Noen av de aller beste blant oss ble i år revet bort; den ene mer meningsløst enn den andre. Også midt i livet – for alle sammen.

Ord blir fattige. 



Derfor lar jeg det være med dette: Vi er mange som har mistet noe dette året. Om det var den bergenske latteren, den staselige kollegiale hilsen, den alltid treffsikre diagnosen, den godeste samtalen, eller fastlegen. Dette bli likevel ingenting mot tapet av en mamma eller pappa, en kjæreste, kone, mann, nær venn eller varm kollega. Vi føler med dere – dette var fantastiske kolleger som er og vil bli dypt savnet både av oss og deres pasienter.

Ambulanseflyene i Nord
Mye har vært sagt om driften av den nasjonale luftambulansetjenesten, spesielt i nord, de siste par årene. Uroen rundt tjenesten utgjør utvilsomt en risiko for kvalitet og beredskap på den pre- og interhospitale akuttmedisinen i Nord-Norge. Troms legeforening har tidlig påpekt at den grunnleggende feilen i dette er at driften av ambulansefly- og helikoptertjenesten med flymaskiner, piloter, redningsmenn og teknisk vedlikehold legges ut på anbud til private selskap, mens selve tjenesten som leveres – akuttmedisinsk transport, omsorg og behandling - i høyeste grad er og fortsatt skal være – en viktig del av den offentlige helsetjenesten, utført av offentlig ansatt helsepersonell. Anbudsrundene medfører tap av avgjørende kontinuitet og kvalitet, noe dagens situasjon viser til fulle.

Målet har derfor vært å påvirke slik at man i god tid før utløp av inneværende kontraktsperiode sikrer statlig overtagelse av hele tjenesten. Aktuell kontraktsperiode går til 2025 med opsjon på forlengelse frem til 2030. Den økonomiske besparelsen ved å velge private kontraktører fremfor kontinuitet og kvalitet smulder fort opp for Helse-Nord nå når tilleggsregningene på ekstrafly, helikopter og kriseberedskap skal summeres opp. Høie ble pålagt å utrede statlig overtagelse etter Stortingets høring om saken i våren 2018, og en ekspertgruppe er i gang. Utvalget skal levere sin innstilling høsten 2020, men formodentlig er svaret allerede gitt; for å sitere vårekolleger i Sykepleierforbundet: Livsviktige tjenester skal ikke ut på anbud! 

Det store spørsmålet blir nok heller hvorvidt Staten er villig til å ta regningen med å bryte kontrakten med nåværende leverandør. Det blir ikke billig, samtidig som Staten åpenbart vil få rabatt på bruddgebyret fordi man ikke leverer varene. Like fullt blir spørsmålet om vår nye Helseminister høsten 2020 - har råd til å la være.

Så til alle dere som står i dette til daglig: Takk – og ikke gi opp! Kun kamp nytter!  

FUNN HF
Som ventet gikk Helse-Nords prosjektgruppe mot sammenslåing av Finnmarkssykehuset og UNN. I begrunnelsen het det blant annet «En sammenslåing vil over mange år ta ledelseskapasitet og oppmerksomhet bort fra videreutvikling av region- og universitetssykehusrollen og lokalsykehusenes samarbeid med kommunene. En slik prosess vil påvirke fagfolkenes mulighet for å prioritere det pasientrettede arbeidet. Det er ikke funnet indikasjon på at pasienttilbudet til befolkningen i Troms og Finnmark vil bli styrket ved en sammenslåing, på en slik måte at det forsvarer risikoen.»

Personlig er jeg delvis uenig, men som jeg sa når dette kom opp: Disse to helseforetakene er de to i landet som samarbeider tettest allerede. Derfor er det lite å hente på en sammenslåing selv om det er en interessant tanke i fellesskapet her lengst mot nord. Sett i lys av den strategiske risikoen knyttet til en sammenslåing, er FUNN HF ikke et realistisk prosjekt, hverken nå eller i overskuelig framtid.

Helse-Nords styre var raskt ute med å legge rapporten til grunn for sin anbefaling til HOD om ikke å slå sammen de to foretakene. Helse-Nord ønsker imidlertid at noe av det grunnarbeidet som nå er gjort med rapporten, ikke legges bort – men kan bidra til at det «regionale samarbeidet må utvikles ytterligere for å styrke arbeidet med kvalitet, god tilgjengelighet til tjenester og effektiv ressursbruk. Styret ber adm. direktør om å sørge for at områder for videreutvikling av samarbeid som er fremhevet i rapporten, prioriteres i tiden fremover.» Det er en bra ting!

Det jeg derimot synes er mer krevende er at rapporten og polemikken forut for den, går langt i å antyde at det er vrient for UNN å både være lokalsykehus og universitetssykehus. De skriver blant annet «En sammenslåing kan bety at fagmiljøene i Tromsø i større grad må ivareta og følge opp lokalsykehusfunksjoner, istedenfor å ha oppmerksomheten mot regionsykehusoppgaver og det høyspesialiserte behandlingsansvaret.» Videre heter det at det kan bli mindre attraktivt å jobbe ved universitetssykehuset om man ikke får anledning til å «dyrke» de høyspesialiserte delene av jobben.

Hvem sa vel det skulle bli enkelt den gang, å etablere og opprettholde et universitetssykehus i Nord-Norge? Med avstander, klima og grisgrendt bosetting utenfor alle andre universitetsbyers fatteevne? Der pasientene i søndre Nordland gjerne stikker til St Olav, og der Bodø helst bygger opp sitt eget lille-UNN (BUNN)? Der dårlig operasjonskapasitet fører til at noen av pasientene allerede på første time hos fastlegen møter med utskrift fra fritt behandlingsvalg.no og kombinerer inngrepet med en handletur til Oslo før jul?

Det har ikke vært enkelt å drifte universitetssykehus i Nord-Norge – og det kommer ikke til å bli enkelt heller. Det skal være en kamp om å forbedre seg, få frem det beste i de ansatte, stimulere til gode arbeidsplasser, forløp og fagmiljø, gi «den beste» pasientbehandling og holde ventelistene nede. Vi skal tåle konkurransen om å kjempe om forskningsmidler, muligheter og innovative ansatte, og vi skal kjempe for å beholde pasientene i egen region fordi de velger oss på grunn av høy kvalitet og rettidig utredning og behandling. Får vi det virkelig til å svinge er forresten flyturen like lang (dvs kort) fra Oslo til Tromsø som vice verca – og den nyoppvarmede gågata/badeland/nordlyset kan bli det lille ekstra som gjør at vi i fremtiden raner Sør-Norge for pasienter og DRG, og ikke omvendt!

Og vi skal slutte å skylde på lokalsykehusfunksjonen. Lokalsykehusfunksjonen er grunnmuren i ethvert sykehus, og av avgjørende betydning for alt fagmiljø, all utdanning og nesten all pasientbehandling - også i UNN!

God jul og godt nytt år!

Jo-Endre Midtbu
Leder