Rammene til spesialistutdanningen
I den nye spesialistutdanningen skal leger i spesialisering vurderes etter forskriftsfestede læringsmål som definerer hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og hvilken kompetanse er legespesialist skal inneha (1). De regionale helseforetakene er tildelt ansvar for at det utvikles og gjennomføres læringsaktiviteter for å sikre at læringsmålene nås, og det enkelte arbeidssted har ansvar for at det foreligger en individuell plan for hver enkelt LIS i hele spesialistutdanningen. Den enkelte veileder og alle som jobber med LIS, får et dokumentasjonskrav i nyutviklet kompetanseportal (Dossier).
Målsetningen med den nye ordningen er først og fremst å sikre tilstrekkelig kompetanse til fremtidige spesialister. Faren er imidlertid at den tilknyttede dokumentasjonen blir så omfattende at den stjeler verdifull tid fra pasientbehandlingen og paradoksalt nok, veiledningen. Jeg har derfor sett litt nærmere på hva dette innebærer i praksis.
Kompetanseportalen Dossier
Kompetanseportalen er det redskapet som er innført for å sikre oppfølgning av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter. I kompetanseportalen skal alle læringsaktiviteter registreres digitalt slik at LIS-legen, supervisorer og veiledere kan ha felles oversikt over den aktuelle LIS sin progresjon i utdanningen. Hver enkelt LIS1-lege har 151 læringsmål som skal godkjennes i kompetanseportalen (2), disse fordeler seg på 101 kliniske læringsmål og 50 felles kompetansemoduler. De 101 kliniske læringsmålene fordeler seg på 38 i spesialisthelsetjenesten, 47 i allmennmedisin og 16 innenfor psykiatri. De 50 felles kompetansemodulene må bli godkjent innenfor totaltiden som LIS1, der mange er tiltenkt vurdert mot slutten av tiden som LIS1 og havner derfor i allmennpraksis. Mye av den formelle kompetansekontrollen blir derfor lagt til de siste 6 månedene for LIS1.
Læringsmålene skal godkjennes enkeltvis og etter en individuell vurderinger, når de er (antatt) nådd. For å få godkjent ett enkelt læringsmål, er det ofte flere læringsaktiviteter som skal utføres, og som først må registreres inn i portalen. De obligatoriske læringsaktiviteten registreres og sendes til signering hos den legen som jobbet sammen med LIS1-legen i det aktuelle tilfellet, og som da elektronisk skal attestere for at dette er utført på en tilfredsstillende måte. Denne «supervisor» med attestasjonsplikt kan være en fast veileder eller en annen lege i klinikken som LIS-legen kun har jobbet med den enkelte dagen (eller natta). LIS1-legen logger seg inn i Dossier og sender forespørsel til den enkelte legen (og håper han husker navnet...). Supervisor får så et e-postvarsel, og skal logge inn og signere den tilsendte læringsaktiviteten i kompetanseportalen. Når alle læringsaktivitetene innenfor et læringsmål er blitt signert for av de ulike supervisorene, sender så LIS-legen læringsmålet til sin hovedveileder. Hovedveilederen, som gjerne er nærmeste leder, skal så godkjenne det aktuelle læringsmålet. Denne runddansen av digitale klikk for å få en læringsaktivitet godkjent tar utvilsomt endel tid.
Tidsbruken for å få registrert og godkjent en læringsaktivitet vil variere. Her er to eksempler: Første eksempel er å legge inn venekanyle, som er en enkel læringsaktivitet. Når dette er utført under supervisjon åpner jeg læringsportalen som app på min private telefon, søker opp lege som har sett meg gjøre dette tilfredsstillende og sender til godkjenning. Ved minimal tidsbruk tar dette ca. 90 sekunder; finne telefonen, logge inn, finne rett læringsaktivitet, registrere supervisor (hvis du finner han eller henne i systemet), registrere tidspunktet og sende inn. Vanligvis er det kun leger som kan godkjenne ved direkte selvsyn. For supervisor tar det ca. tilsvarende tid å godkjenne om de også har med seg sin smarttelefon og er kjent med systemet, noe som på ingen måte trenger å være tilfelle. Det blir altså 3 min per læringsaktivitet. Den reelle tidsbruken er derimot ofte en del lengre, og for å illustrere dette tar jeg et nytt eksempel.
Eksempel nummer to: Ta imot en pasient med alvorlig hypo- eller hyperglykemi, en problemstilling som ikke akkurat vokser på trær i dagens akuttmottak. Dette gjøres ofte på vakt, og læringsaktiviteten registreres ikke med en gang da man har mer enn nok å gjøre der og da. LIS-legen må da på et senere tidspunkt sende inn læringsaktiviteten, men dette blir etter vakten og kanskje ikke før noen dager senere når man kommer på at man må få den aktuelle læringsaktiviteten godkjent. Å sende inn læringsaktiviteten da tar noe lengre tid, jeg må finne frem rett pasient i journalen, ta stilling til om pasienten er dekkende for læringsmålet og sende til legen jeg var på vakt sammen med. Tar kanskje 3-4 minutter for meg, men kanskje betydelig lengre for superviserende lege. Supervisor har kanskje hatt noen dager fri siden vi gikk vakt sammen og kommer nå tilbake på jobb og har flere titalls læringsaktiviteter inne til godkjenning. ”Hvem var denne LIS1 legen? Hvilken av pasientene var det han tok imot? Hvordan var egentlig håndteringen?” For supervisor kan dette ta betydelig lengre tid, alt fra 3 minutter til jeg vet ikke hvor lenge, men det tar tid hvis det skal gjøres slik det legges opp til, men la oss si at vi begge bruker 3 minutter – til sammen 6 min per læringsaktivitet. Hvis vi videre sier jeg kun har 1 læringsaktivitet per læringsmål utgjør den totale tiden for registreringen av mine læringsaktiviteter ca. 6 min x 150 = 900 minutter. Dette tilsvarer 2 fullarbeidsdager bare til signering for min LIS1-tjeneste, dette uten å snakke om alle avbrytelsene dette medfører. Hovedveilederen som gjerne ikke jobber direkte med meg som LIS1-lege, er helt avhengig av etterrettelighet fra mer eller mindre tilfeldige supervisorer som har jobbet med meg ila året. For han eller hun skal også godkjenne alle læringsmålene til slutt.
Legenes kliniske arbeidshverdag er stressende, og innebærer ikke mye tid til veiledning. Supervisors tid blir nå også i vesentlig grad brukt til å bekrefte gjennomførte læringsaktiviteter, i et kaos av e-postpåminnelser fra en rekke LIS-leger. Er vi på vei dit at supervisor med hundrevis av meldinger bare lukker øynene og klikker godkjent på alle, uten nærmere vurdering?
1. mars startet spesialistutdanningsløpet for LIS2 og LIS3, og disse skal også bruke denne kompetanseportalen i sitt utdanningsløp. Antall læringsmål er satt, og for generell kirurgi er det 255 stykker, indremedisin har 280 stykker og radiologi 359 stykker. Hvor mange obligatoriske læringsaktiviteter som helseforetakene lager for hvert enkelt gjenstår å se, men en ting er sikkert: For å blir legespesialist i ny ordningen kommer legene til å klikke mange ganger!
Eirik Birkelund Olsen
Referanser
(1) Helsedirektoratet ”Generell informasjon om spesialistutdanning for leger” https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/spesialistutdanning-og-spesialistgodkjenning/lege/ny-spesialistutdanning/generell-informasjon-om-ny-spesialistutdanning-for-leger (17. Mars 2019 kl 07.50)
(2) Lovdata “Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger” https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-08-1482/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 (14.03.19 kl 18.20)