Troms legeforening

Lokalforening

2021

Leder - Skalpellen 2-2021

Forhandlingner om ny ambuleringsavtale - nattevakter setter spor - Look to Tromsø - Gen. sekr. em. Geir Riise
Jo-Endre Midtbu
8. november 2021
Bilde ungdom som ser ut over  byen

Ambulering
Ambuleringsavtalene i UNN er med god grunn et tilbakevendende tema. Uten UNN-spesialistenes fleksible velvilje, ville vi hatt et helt annet spesialisthelsetjenestetilbud i Nord-Norge, og spesielt i Finnmark. Ved at våre spesialister reiser ut av UNN Tromsø og til kommuner, spesialistsenteret i Alta, behandlingsinstitusjoner, og sykehusene i Finnmark og Harstad/Narvik, bidrar vi med arbeidskraft, faglighet og kollegialt samhold her nord. Det leveres høyspesialisert medisin der folk bor, og slik bidrar UNNs spesialister med faglig utvidelse av ellers små miljøer. Besparelsene for samfunnet er store, så vel økonomisk som i tid og kompliserte transporter. Lokale fagmiljø styrkes. All erfaring over mange år tilsier at folk er meget fornøyd med tilbudet.
Ikke noe annet sted i landet kommer ambuleringsavtalen mer til sin rett enn her nord. Og ikke noe annet sted i landet medfører ambulering slike avstander, tidsbruk og værrisiko. UNN og Nord-Norge har all grunn til å være stolt av det arbeidet som er utført av våre spesialister på tvers av fylkesgrenser og vekslende sykehusgrenser fra 1960-tallet og frem til i dag.

Ambulering er 100% frivillig, og passer kun for noen. Selv om mange av legene rapporterer om fine turer med faglig utfordring og sterk opplevelse av effektivitet og det å være til nytte – er forsakelsene store. En uke borte fra familien i Tromsø, kanskje sågar i legens ferie eller friuke – har en høy pris. Ambuleringsavtalene slik de er hjemlet i A2, gjelder ambulering av spesialister mellom ulike lokasjoner av samme foretak. Det utgjør kun en liten del av ambuleringen våre spesialister står for. FTV for OF Solveig Nergård varmer opp til årets forhandlinger her.

Nattevaktene begynner å ta på
En formiddag etter en normalt hektisk nattevakt på legevakta, møtte jeg på en av mine tidligere pasienter jeg har hatt mye med å gjøre de siste åra. Jeg var nettopp kommet ut av Tromsøbadet og var på vei inn til dagens første listepasient. Jeg følte meg nærmest så fresh jeg kan bli, gitt mitt utgangspunkt for de av dere som har sett meg. Vi snakket litt kjenning og hen våget seg å spørre hvor gammel jeg nå var blitt. Personen som spurte, kan klassifiseres som «middelaldrende.» Som vanlig tøvet jeg det litt bort, i håp om et litt smigrende forslag tilbake fra hens side. I fullt alvor foreslo hen at jeg i alle fall var over 60. Hen undret seg over at jeg jobbet nattevakt i min alder.

Som fastlege har man plikt til å delta i den legevakt som kommunen organiserer. Vaktene skal søkes likt fordelt mellom legene som deltar i ordningen, og ammende av barn under ett år, gravide i siste trimester, kolleger som har fylt 60 år eller andre som har såkalt helsemessige eller sosialt vektige grunner, kan søke om fritak. Fastleger er unntatt arbeidsmiljøloven, og det finnes ingen «øvre grense» for arbeid per døgn, uke, måned eller år.
En kollega fra gamle dager foreslo en gang at jeg burde ta meg fri dagen før og etter nattevakt. - En god tanke, sa jeg, - men hvem skal ta mine pasienter på dagtid de to dagene? Hvem skal ta telefonene og papirarbeidet? Det å ta seg «fri» etter nattevakt betyr i så fall bare dobbelt arbeid i neste omgang. De andre fastlegene på kontoret har mer enn nok med sine egne lister.
Legevakt gjøres best av allmennleger, og er en del av jobben deres. Derfor må pasientlistene i fastlegearbeidet justeres ned. Tiltakspakka fra Tromsø kommune er et stort steg i riktig retning, men det blir ikke noe fart på dette før nye nullhjemler er etablert og besatt, slik at fastlegearbeidet blir redusert for den enkelte lege.

Look to Tromsø
Det er all grunn til å tro at tiltakene som er satt inn i Tromsø kommune for å redde fastlegeordningen, vil virke. Med 60% økning av per capita opp til 1000 pasienter, finansierer nå en liste på 1000 pasienter stort sett fastlegens månedlige driftsutgifter. Da er vi tilbake til det som var utgangspunktet for fastlegeordningen da den ble etablert i Tromsø for 20 år siden. Helfos oversikt viser at de fleste fastlegene i Tromsø nå har redusert sin liste til 1000 pasienter, som er det nye normtallet for full fastlegedrift. Kommunen har imidlertid satt bremsene på for ytterligere listekutt fordi det ikke finnes ledige hjemler som pasientene kan flyttes til. Mange av oss har derfor ikke fått lov til å redusere listetaket, før flere fastleger kommer inn i ordningen. For så vidt forståelig nok.

Økt per capita som mekanisme for listereduksjon – og dermed mer tid til hver pasient (på sikt) – ser i alle fall ut til å fungere.

Utfordringen nå er å få opprettet flere fastlegehjemler i byen, og få unge ambisiøse leger til å søke på dem. Vi på Langnes går nå i dialog med COOP Nord med tanke på å se på muligheten for utbygging for flere hjemler i vårt kontor. Alle legekontor i byen bes snu alle stener for å se om de kan ta inn flere kollegaer i sin praksis. Det er jo først når vi får flere leger i arbeid, at oppgavene fordeles på flere, og trykket i daglig praksis går ned. Mest skånsom listereduksjon er at pasientene starter i en nulliste på samme kontor, slik at journaler videreføres i samme system osv.
Men aller først må kommunen få ansatt leger i de ledige hjemlene som for tiden eksisterer. Og de er på rett vei – sist uke var det vel inngått to avtaler om overdragelser her i Tromsø (Tromsdalen og Langnes). Så vidt jeg vet er det fortsatt 4 ledige hjemler i Tromsø. For meg er det et mysterium. Arbeidet er simpelthen fantastisk! Vi får muligheten til å hjelpe folk gjennom små og store kriser, og man får se rett inn i dypet av folk. Ikke noe annet sted får man brukt så mye av seg selv som i allmennpraksis, og takknemligheten er høy. Ingen dag er lik, og vi lærer noe hver eneste dag.

De unge legene som søker seg til fastlegejobb i Tromsø nå, treffer etter min mening «planken.» De får med seg en betydelig styrking av grunnøkonomien via økt basistilskudd, de får også tilskudd til kjøp av praksis, dekning av alle kurs- og veiledningsutgifter, og en begrenset sykepengerettighet. De får altså muligheten til å etablere seg med lavere antall pasienter på lista, enn dagens fastleger (enda) har. Sånn sett skal det igjen være mulig å kombinere familie og fritid, med en god fastlegegjerning. De etablerte praksisene ligger alle på veletablerte kontor, der man må kunne sies å komme «til dekket bord.» Jeg kjenner ikke listene spesielt – men dem som ønsker en orientering om vilkår og utsikter for fastlegepraksis i Tromsø, kan gjerne ta kontakt med meg eller tillitsvalgt i Tromsø kommune; Lise Figenschou, for en kollegial prat.

En av de unge legene jeg har snakket med fortalte at hun var skeptisk fordi hun ikke stolte på at denne pakka kunne være sann. Men dette er sant; fastleger i privat allmennpraksis her i Tromsø har ikke hatt slike forutsetninger på veldig lenge.

Etter (faktisk) listereduksjon vil den daglige arbeidsmengden reduseres, og muligheten til å gjøre en god jobb for dem man har på lista, øker. I dette nummeret av Skalpellen har vi et intervju med Ellen Riksvoll som ledet arbeidet med den såkalte «Tromsø-pakken». Som dere vil lese har hun tydeligvis sett hvor hektisk opptatt fastlegene er og hvor mye vi jobber, og hvordan det begrenser vår evne til å jobbe på legevakten, samhandle om god legemiddelbruk og til å ta vare på de sykeste pasientene på lista. Hun skal ha stor takk for det arbeidet hun har lagt ned i dette, og jeg anbefaler alle å lese intervjuet. Det er store forventninger til at listelengden i byen nå går ned, og at nye leger rekrutteres inn i faget. Først når legene har færre pasienter å forholde seg til, vil vi kunne ta tak i mange av de utfordringene som over år er problematisert i fastlegekollegiet. Nye fastleger og nye legekontor ønskes dermed hjertelig velkommen!

Generalsekretær emeritus DNLF – Geir Riise
Geir Riise var Generalsekretær i Dnlf fra 2009 til 2021. Han studerte i Tromsø og hadde turnus i Harstad og Karlsøy. Han har ledet Legeforeningens sekretariat i en svært viktig tid for våre medlemmer, spesielt opp mot de store vanskelighetene i UNN og for våre tillitsvalgte der, men også opp mot enkeltsaker, i tillegg til turnustjenesten, ytringsfrihet, luftambulansetjenesten, FLO osv. Som spesialist i arbeids- og miljømedisin har han hatt spesiell interesse og jobbet aktivt for bedret arbeidsmiljø for leger og hvilken betydning dette har for kvaliteten i helsetjenesten. Han har vist en omsorg for leger og tillitsvalgte som går langt ut over det man kan forvente fra en generalsekretær. Han har både i ord og gjerning gjennom flere presidentperioder ledet Legeforeningen nordover og bidratt til et fokus på vår landsdel og våre utfordringer som har hatt stor betydning for legene og helsetjenesten her oppe. Han har bidratt med sin tilstedeværelse på en rekke av Troms legeforenings årsmøter og arrangementer opp gjennom åra.

Det var derfor med stor glede at Troms legeforening nå i høst oppnevnte Geir Riise til foreningens første æresmedlem. Han blir derfor invitert til alle våre årsmøter fremover. Det første blir i juni 2022, og det blir what so ever – ikke på Teams!

Sosial aften på Scandic Ishavshotell
Etter lang tid i koronatåka, hadde Troms legeforening planer for en hyggelig og faglig spennende kveld i kollegiet. Slik smittesituasjonen nå har tatt seg opp, er det ikke lenger aktuelt på denne siden av nyttår. Vi kommer tilbake.

Kollegiet oppmuntres med dette til å brette opp ermene i det som nok blir den drøyeste covid19-tsunamien på disse breddegrader. Lykke til!

Jo-Endre Midtbu
Leder