Åsgård sykehus lenge leve!
Det var i 1875 at agronom Lars Eriksen kjøpte eiendommen «Åsgård.» I 1924 gikk Stortinget inn for å bygge asyl i Troms der sitat «forholdene om mulig var verre end i de sydlige landsdele.» Stortinget kjøpte gården «Åsgård» på 800 mål i 1948. 11. oktober 1962 ble Åsgård sykehus åpnet, og allerede etter et par måneder var 150 pasienter inneliggende. Bygget sto ferdig i 1968, og hadde da 401 sengeplasser. 
Det er nok mang en boligutvikler som river seg i håret av UNNs helomvending i forhold til fremtidig lokalisering av sine psykiatriske klinikker. Salget av Åsgårdmarka var tenkt å gi UNN store inntekter ved å selge ut et naturskjønt område på vestsiden av Tromsøya, og debatten har gått i årevis rundt dette. I 1965 ble eiendommen verdsatt til 30 mill kr. Bare konsumprisindekseringen gir det 12-dobbelte i dag. Så tilkommer markedsprisen. Styret i UNN planla i 2016 455 nye boliger i området.
I et skjøte mellom Staten og hhv Troms og Finnmark fylkeskommune fra 14. desember 1965 het det imidlertid at «Troms og Finnmark fylkeskommuner forplikter seg i fellesskap å fortsetter driften av Åsgård sykehus som psykiatrisk sykehus… Ingen del av Åsgård sykehus eiendom må avståes eller nyttes til annet formål uten samtykke fra Stortinget…» Dette var en betingelse som var satt fra eiendommens opprinnelige eier ved overdragelsen til Staten i sin tid. Han hadde særskilte grunner til å ønske akkurat det, er det sagt.
Etter Stortingets behandling i 2003 ble det gitt grønt lys for å dele opp og tilsidesette skjøtet med «psykiatribetingelsen» fra 1965. I forbindelse med daværende UNN-direktør Tor Ingebrigtsens ønske om å effektuere dette, gikk saken tilbake Helseminister Bent Høie i 2014 – som ga grønt lys til å starte opp en prosess for salg av og boligbygging i Åsgårdmarka.
For alle fagfolk som kjenner psykiatrifeltet – er det åpenbart at et skjermet, naturskjønt og luftig område på vestsiden av Tromsøya er beste lokalisasjon for en behandlingsinstitusjon for alvorlig psykisk syke pasienter. Pasientene har selvsagt vært skjønt enig. Argumenter for det motsatte har vært vikarierende, og etter mitt syn lite troverdige.
Saken har skapt stort engasjement i kollegiet. Det har vært en fryd å se hvordan både kollegaer og ledere har gått ut med tung tale. Samtlige ledere for de psykiatriske avdelingene har ment at sykehuset bør forbli på Åsgård.
Over 30 overleger ved de samme avdelingene gikk ut og advarte mot samlokaliseringen
For å sitere den mest velkjente kollega: Kun kamp nytter!
I den mildest talt vanskelige økonomiske situasjonen som UNN nå er i, er det derfor verdt å legge ekstra merke til hvordan Anita Schumacher har snudd i denne saken. For å sitere en annen av de gamle ringrevene i UNNs overlegekollegium: «Dette er endelig en direktørbeslutning det står respekt av!»
Helse-Nords styre skal behandle saken på sitt styremøte 27. april. Det bør være en formalitet.
Brevika sykehjem
Fra 1. juni skjer det ganske omfattende endringer i Breivika.
For å tilpasse seg samhandlingsreformen og trygge den medisinskfaglige oppfølgingen av pasienter med sammensatte lidelser, rus/psykiatri, pasienter med behov for lindrende behandling og for voksne med behov av kommunale akuttplasser, etablerte Tromsø kommune Helsehuset som har vært aktivt med snaut 70 sengeplasser siden august 2017. Huset inneholdt tjenester både før og etter sykehusbehandling til personer over 18 år som hadde behov for et kommunalt tilbud ut over fastlege, legevakt og andre kommunale tilbud. Mest kjent er kanskje ØHD-plassene (øyeblikkelig hjelp døgnplasser) der både sykehusleger og fastleger kunne legge inn pasienter med tilstander som krevde mer oppfølging enn de får i hjemmet, men som med god oppfølging på behandlingsenheten på Helsehuset, kunne spares for et opphold i UNN. Det har vært snakket varmt om å bygge på Helsehuset med to etasjer til (teknisk fullt mulig) for å utvide med sårt tiltrengte sykehjems- og avlastningsplasser, og styrke fagmiljøet.
Legetjenesten på Helsehuset har frem til nå vært en blanding av allmennleger og sykehusspesialiser som har hatt fast jobb som dagarbeidere med vakttjeneste. Dette medførte at det var de samme legene som kjente avdelingen, personalet der og behandlingsalgoritmene, som også fulgte opp pasientene på kveld/natt/helg. Før helgevakt rapporterte legene fra de ulike avdelingene over til vakten, som så hadde ordinær helgevakt med aktivt bundet arbeidstid (6 timer både lørdag og søndag) for visitt og tilsyn av nyinnlagte pasienter, dernest tilkallingsplikt ved behov. Spesielt for ØHD, lindrende avdeling og enheten for rus- og psykiatri, har det vært gunstig med kontinuitet i oppfølgingen utenfor ordinær arbeidstid. Pasientene er som kjent i økende grad multimorbide og det er krevende vurderinger i skjæringspunktet for innleggelse på sykehus.
Som for alle avdelinger med vakttjeneste, medfører en vaktturnus fravær fra dagtidsarbeid. «Løsningen» for kommunen ble et radikalt grep som nok mang en sykehusleder kan ha drømt om i dårlige tider, men som de aldri ville gjøre: Tromsø kommune fjerner vakthavende lege på Helsehuset.
Fra 1. juni overlates vakttjenesten på Helsehuset til den ordinære legevaktstjenesten i kommunen. Det betyr at vakttilbudet til pasientene reduseres til det som er strengt tatt øyeblikkelig hjelp etter akuttmedisinforskriften, slik legevakten i Tromsø håndterer øvrige sykehjem og kommunale institusjoner på kveld/natt/helg. Legevakten består i dag av fastleger, men også en rekke legevaktsvikarer fra inn- og utland, samt noen fastansatte allmennleger som ikke er fastleger. Kompetansen mht Helsehusets pasientgruppe blant dagens legevaktsleger vil naturlig nok variere. Ambisjonsnivået senkes. Trykket på UNN stiger.
Det er ikke slik at en legevaktslege er forpliktet til å rykke ut til en kommunal institusjon for å drive postarbeid, veiledning av sykepleiere, utredningsarbeid, informasjon til pasient eller pårørende eller annet forfallent arbeid som ikke klassifiseres som nettopp; øyeblikkelig hjelp.
Styrken i Helsehuset har vært at et team av sykepleiere og leger som kjenner hverandre, institusjonen, dens utstyr og forutsetninger/begrensninger, kunne håndtere ganske kompliserte pasienter sammen, over tid. Det har vært en faglig forutsetning for tilnærmingen til disse pasientene, at de håndteres av både leger og sykepleiere som har kontinuitet i institusjonen over tid - både i forhold til rutiner, behandlingsmessige begrensninger og muligheter.
Endringen blir først og fremst en kvalitetsforskjell for de inneliggende pasientene og deres pårørende, men også for personalet som mister muligheten til faglig diskusjon og oppfølging av pasientene utenfor dagtid mandag – fredag. Det at sykepleier på avdelingene kjenner legen de ringer til for bistand – og vice versa – betyr mye for kvalitet og arbeidsmiljø. Hva kan sykepleierne på Helsehuset forvente nå, når de trenger hjelp? Mange av legene har valgt å slutte, og flere er i tenkeboksen. Fremtiden er usikker.
I praksis medfører endringen at Helsehuset er omgjort til et sykehjem med sviktende legetjeneste. Det er viktig at politisk ledelse er seg dette bevisst, og at dette kommuniseres utad.
Alle fastleger, legevaktsleger og leger i akuttmottaket må være kjent med dette når man skal ta stilling til hva som blir best for den enkelte pasient.
God påske!
Jo-Endre Midtbu
Leder