2 påstander:
• Det gjøres alt for mange unødvendige endoskopier!
• I de endoskopier som gjøres brukes det unødvendig mye ikke nedbrytbart materiale!
Bakgrunnen er at helseaktiviteter har et stort karbonavtrykk på kloden. Dette utgjør ca 4.4% av CO2 utslipp på kloden (Lenzen M, Malik A, Li M et al. The environmental footprint of health care: a global assessment. Lancet Planet Health 2020; 4: e271–e279. doi:10.1016/S2542-5196(20)30121-2).
Dette fordeles mellom bruk av energi (40%), emisjoner fra helseinstitusjoner (13%), transport (7%), farmasøytiske og kjemiske produkt (5%) og avfallshåndtering (3%) i tillegg til betydelig økologisk belastning. Dersom helsevesenet var et land, ville den stå for det femte største utslippet på kloden (referanse på forespørsel). Disse utslippene har økt med 30% over 20 år og synes snarere økende.
Gastrointestinal endoskopi medfører direkte og indirekte skader på miljøet og estimeres være den 3 største produsent av skadelig avfall i helsevesenet (Vaccari M, Tudor T, Perteghella A. Costs associated with the management of waste from healthcare facilities: An analysis at national and site level. Waste Manag Res 2018; 36: 39–47. doi:10.1177/ 0734242X17739968). Selv om endoskopene er gjenbrukbare, er i tiltagende grad biopsitenger, endoskopibørster, slanger etc engangs. Disse er gjerne pakket inn i dårlig nedbrytbare materialer som plast og styropor.
For å ta det første med bruk av noen eksempler:
- En pasient under 40 år som oppfyller Roma kriterier for irritabel tarm med fravær av faretegn som endret avføring, evt med synlig eller okkult blod, nattesvette, vekttap eller hereditet for HCRC trenger ikke endoskopi med mindre det foreligger betydelig bekymring hos pasienten selv.
- En eldre multimorbid og kanskje inoperabel pasient bør stilles spørsmålet om de ønsker operasjon i tilfelle endoskopi tilsier dette. Om svaret er nei har en endoskopi ingen terapeutisk konsekvens.
- Om en pasient har et engangstilfelle av magesmerter eller blod på avføring, kan dette ekspekteres, evt kontrolleres med tanke på okkult blod framfor straks å henvise endoskopi.
- Om man etter normal koloskopi hos pasient uten hereditet tar kontroll etter 10 år vil antallet skopier halveres enn om man tar det etter 5 år.
- En marginalt forhøyet Fe-Calprotektin på 200 er ikke endoskopigrunn. Den kan skyldes forkjølelse eller diverticulitt og kan «kontrolleres bort».
For å ta det andre der jeg bruker koloskopi som et eksempel på ansvarsløs ressursbruk med alternativ i parentes:
Etter vurdering henvisning innkalles pasienten brev i posten, gjerne på 6 sider med forklaring på norsk og samisk, der porto over 50 g må brukes (alternativ er å gi time på SMS med en link, f eks www.tis.no der pasient kan lese pasientbrev med instruksjon, kart over stedslokalisasjon samt en video som viser hvordan undersøkelsen foregår).
Reisen til undersøkelsesstedet kan skje med offentlig kommunikasjon, buss eller båt framfor privatbil. Noen steder får alle pasienter både koloskopibukse og bomullsteppe (som må vaskes med kjemikalier). Alternativet er å dekke pasienten til med et ikke gjennomsiktig papir.
Om der tas biopsier er det etter hvert i Europa blitt mer og mer vanlig å bruke engangstenger bestående av fusjonert høyverdig metall og plast. Disse kan ikke desinfiseres for gjenbruk og heller ikke resirkuleres (alternativet er flergangstenger som desinfiseres etter godkjente retningslinjer og gjenbrukes til de er slitt. Jeg har kolleger i India som påstår helsepersonell i Europa har hatt for mye samkvem med lobbyister i Brussel enn det som er sunt). Det samme gjelder endoskopibørster, skjønt disse kan være vanskeligere å sterilisere.
Ettersom biopsiene legges i flere lag plast- og transportrør som inneholder formalin er det viktig å ikke ta unødvendig mange prøver brukende takst 701c.
Alt dette ikke nedbrytbare avfall pakkes inn i plastsekker, kanskje bare halvfulle som bidrar til ytterligere økologisk skade med mikroplast i havene.
Dagens uøkologiske endoskopipraksis oppfyller industriens drøm om maksimal kapitalavkastning, mens våre barn og barnebarn overtar en klode full av ikke nedbrytbart materiale. Per i dag kan vi finne tidligere generasjoners artefakter, f eks i form av 10.000 år gamle flintredskaper. Disse er dog vakrere enn engangs biopsitenger som ikke brytes ned over lengre tid!
Klimaendringer og ødeleggelse av økosystem er vår største utfordring. Endoskopi aktiviteter bidrar til emisjon av drivhusgasser og produksjon av ikke nedbrytbart søppel. Dette grunnet en grådig industri og et ubetenkt helsepersonell.
I en nylig artikkel: “Reducing the environmental footprint of gastrointestinal endoscopy: European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) and European Society of Gastroenterology and Endoscopy Nurses and Associates (ESGENA) Position Statement” Published online: 08.07.2022| Endoscopy 2022; 54: © European Society of Gastrointestinal Endoscopy er hovedbudskapet:
- GI endoskopi er en ressursintens aktivitet med uavklart økologisk fotavtrykk.
- ESGE-ESGENA anbefaler umiddelbare tiltak for å redusere disse skadene.
- ESGE-ESGENA anbefaler unngå unødvendige prosedyrer.
- ESGE-ESGENA anbefaler program for å redusere, gjenbruke eller resirkulere utstyr innen endoskopipraksis.
- ESGE-ESGENA anbefaler at de helseøkonomiske og økologiske konsekvenser av dagens praksis evalueres.
- ESGE-ESGENA anbefaler at produsenter av endoskopiutstyr informerer og evaluerer de økologiske skader ved dagens praksis.
«Etter oss kommer syndfloden» er en innstilling som ikke holder. Vi må alle skjerpe oss, henvisere som endoskopører!
Dag Malm