Etter å ha gledet meg i hele vår, begynte nervene å komme i det jeg satt meg til rette på flyet til Frankrike. Heldigvis skulle det vise seg å være helt ubegrunnet.
Jeg ble hentet på stasjonen av min kjempekoselige vertsfamilie. Datteren studerer også medisin og hun har vist meg alle hjørner og kroker av fantastiske Toulouse, "la ville rose". Vi har lange middager i hagen til sent på kveld, og utveksler franske og norske oppskriter. Familien lærer engelsk og jeg lærer fransk.
Jeg hadde praksis i Hopital Rangueil, som ruver på en ås høyt over resten av byen...