Medisinstudiene i Sverige har lenge vært 5,5 år, men fra og med høsten 2021 er det 6 år. Man kan starte både høst og vår på alle syv universitetene, og studiespråket er svensk. For å komme inn må man ha fysikk 1+2 og R1+2, i tillegg til kjemi 1 og biologi 1. Sverige har en generell opptaksprøve til all høyere utdanning som kalles Högskoleprovet, og en tredjedel av studentene kommer inn på grunnlag av denne. Prøven består av flervalgsspørsmål i svensk, engelsk og matte.
Man søker gjennom det svenske systemet antagning.se, og her blir norske karakterer oversatt til svenske. Alders- og realfagspoeng regnes ikke med, men man kan få opptil 2,5 tilleggspoeng avhengig av hvor bra snitt man har fra før.
I Gøteborg består undervisningen av forelesninger, seminarer, gruppeundervisning og labber. Foreleserne er ofte forskere innom forelesningsemnet og har mye kunnskap som formidles gjennom pedagogisk innlæring. Alle fag har en lett tilgjengelig studieveiledning der man kan lese hva det forventes at man kan om de ulike emnene. Det legges også stor vekt på respekt, etikk og menneskelige rettigheter knyttet opp mot de ulike aspektene ved medisinstudiet og legeyrket.
Allerede første termin skal man ut i praksis på vårdcentral (stort legekontor med allmennspesialister, spesialistsykepleiere, fysioterapeuter og psykologer), og man får tidlig prøve seg på å stille spørsmål til pasienter og være med på enkle fysiske undersøkelser. Så selv om de første fire terminene inneholder mest teori får man også her med seg litt praktisk erfaring både fra allmennmedisin og sykehus. Fra og med femte semester begynner den kliniske delen av studiet.
I Sverige kaller man eksamen for tentamen. I Gøteborg har man ett fag om gangen og en eller flere tentamener underveis eller på slutten av faget. Man har ofte både muntlig/praktisk og skriftlig tentamen i samme fag. I løpet av et av de siste semestrene skal man skrive examensarbete, som kan sammenlignes med å skrive en masteroppgave. Mange velger å gjøre dette utenlands.
På medisinstudiet i Gøteborg får man ikke karakterer. Alle eksaminasjoner har godkjent/ikke godkjent som vurderingsmåte. Dette gjør at kravet for å stå blir høyere, men det blir minimal konkurranse mellom klassekamerater.
Etter studiene har man en turnustjeneste som kalles allmäntjänstgöring (AT). AT består av 18-21 måneder med plasseringer i spesialisthelsetjenesten, psykiatri og allmennmedisin. Man søker til det sykehuset man vil og det kan være en viss ventetid, spesielt på universitetssykehusene. Etter gjennomført AT får man legeautorisasjon, og man kan søke seg videre til specialiseringstjänstgöring (ST) for å bli spesialist.
Sånn som det ser ut i dag må man gå LIS1 i tillegg til AT dersom man vil ta spesialistutdannelsen i Norge. Men det har kommet en liten endring i denne saken. I 2021 åpnet Helsedirektoratet for at man kan søke om å få autorisasjon før man har gjort AT, og dermed søke om å få begynne direkte på LIS1 i Norge. Om noen av de norske studentene i Sverige har gjort dette eller fått godkjent søknaden er uvisst.
