Allmennlegeforeningen

Artikler om oppstartshåndbok i ALIS

Spesialisering i allmennmedisin

Fra 1. mars 2017 er spesialisering i allmennmedisin obligatorisk for alle leger i allmennpraksis som ikke allerede er spesialister i allmennmedisin, er under veiledning for godkjenning som allmennlege eller har fått slik godkjenning fra Helsedirektoratet.

Spesialistutdanningsmodellen i allmennmedisin gir rom for valgfrihet og selvstendig ansvar for egen utdanning innenfor noen fastsatte rammer. Du kan sette sammen deler av utdanningen din etter faglige interesser og behov. Normert tid for utdanningen er 6,5 år inkludert LIS1, men det er ikke satt noen øvre grense for hvor lang tid du får lov til å bruke på spesialiseringen. Oppnådd spesialistgodkjenning gir rett til å benytte spesialisttakster for allmennleger. Når du er blitt spesialist i allmennmedisin, beholder du denne tittelen resten av yrkeslivet, men for å beholde retten til å kreve spesialisttakst må du gjennomføre resertifisering hvert femte år. Etterutdanning sikrer at man holder seg á jour med fagutviklingen, noe som gir økt tillit og trygghet for pasientene.

Spesialiseringsreglene i allmennmedisin gir rom for valgfrihet og selvstendig ansvar for egen utdanning innenfor noen fastsatte rammer. Du kan sette sammen deler av utdanningen din etter faglige interesser og behov. Normert tid for utdanningen er 6,5 år inkludert LIS1, men det er ikke satt noen øvre grense for hvor lang tid du får lov til å bruke på spesialiseringen. Oppnådd spesialistgodkjenning gir rett til å benytte spesialisttakster for allmennleger. Når du er blitt spesialist i allmennmedisin, beholder du denne tittelen resten av yrkeslivet, men for å beholde retten til å kreve spesialisttakst må du gjennomføre resertifisering hvert femte år. Etterutdanning sikrer at man holder seg á jour med fagutviklingen, noe som gir økt tillit og trygghet for pasientene.

Spesialiseringsreglene for allmennmedisin etter 1.mars 2019 Fra 1. mars 2019 gjelder nye regler for spesialistutdanning i allmennmedisin. Det er til dels
store endringer i spesialistutdanningen. Lege i spesialisering (LIS) skal vurderes etter oppnådde læringsmål. Læringsmålene definerer hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt læringsprosess. Læringsmålene er forskriftsfestet i vedlegg II i spesialistforskriften (lovdata.no). Kommunen skal være registrert som
utdanningsvirksomhet og har ansvaret for at legen får løpende vurdering og dokumentasjon på oppnådde læringsmål. Utdanningsvirksomheten har ansvar for å lage utdanningsplan for den enkelte spesialitet og en individuell plan for den enkelte LIS for hele forløpet i spesialistutdanningen. Forskriften stiller tydelige krav til systematisk veiledning og supervisjon og krav til veilederkompetanse.

Det er Helsedirektoratet som behandler søknad om spesialistgodkjenning for leger og kan svare på spørsmål om spesialistforskriften. Når alle læringsmålene for spesialiteten er godkjent, sendes søknad om spesialistgodkjenning til direktoratet. Du kan så tidlig som mulig i spesialiseringen opprette ny bruker, og logge deg inn, i Kompetanseportalen,
Helsedirektoratet. Det er der all registrering av læringsaktiviteter og oppnåelse av læringsmål foregår. Du kan etter innlogging invitere leder (den i kommunen som har ansvar for spesialiseringen), veileder og supervisør, som fortløpende kan godkjenne aktiviteter og mål. Link.

  • Individuell veiledning: er forskriftsfestet til i gjennomsnitt å utgjøre minimum 4 timerper måned i 10,5 av årets måneder gjennom hele spesialiseringsløpet.
  • Gruppeveiledning: Deltagelse i gruppeveiledning skal foregå over 2 år. Det anbefales at gruppeveiledning gjennomføres tilsvarende dagens nivå, dvs. ca. 60 timer pr år.
  • Kurs: Legeforeningen tilbyr kurs for videre- og etterutdanningen i allmennmedisin som tidligere.
  • Læringsarena: Det tidligere «sykehusåret» er i ny forskrift erstattet med læringsmål knyttet til samhandling og arbeid med selektert pasientpopulasjon. For å oppnå kompetanse i samhandling og selektert pasientpopulasjon anbefales minimum 6 måneder (eller 3 pluss 3) i godkjent utdanningsvirksomhet innen kliniske spesialiteter, og/eller i kommunale helseinstitusjoner som har overlege i full stilling, og kan tilby individuell veiledning og supervisjon på nivå med godkjente utdanningsvirksomheter og har organisert internundervisning. LIS må delta i vaktordning der dette finnes.
  • Minst 2 år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal foregå i åpen uselektert praksis.

Kurs
Kursing er en sentral del av videreutdanningen i allmennmedisin. I tillegg til faglig utvikling, gir kursene deg mulighet til å bli kjent med kollegaer og utvikle nettverk. Vi anbefaler derfor at du så tidlig som mulig melder deg på kurs.

Her en noen praktiske tips hva gjelder kurs:

  1. Hold fremdriften og ta kurs på jevnlig basis i løpet av hele spesialiseringen
  2. Vekt forholdet mellom praktiske og teoretiske kurs. Allmennmedisin er et praktisk fag, men bygger på en teoretisk plattform det også er viktig å ha oversikt over.
  3. Husk at allmennmedisin krever breddkompetanse. Ikke bare ta kurs som bekrefter det du allerede vet og ikke «subspesialiser» deg i enkelte sykdomskategorier; dyrk heller breddekompetanse.
  4. Husk at noen kurs krever et forberedende nettkurs, les gjennom kursbeskrivelsen nøye.
  5. Spar på reiseregninger og gjør opp regnskapet med èn gang kurset er ferdig

Kostnader
Legene i allmennmedisin finansierer store deler av utdannelsen sin selv. Kursavgift på grunnkursene blir dekket av Utdanningsfond II. For alle andre kurs må man dekke kursavgiften selv, men man kan søke om dekning av kostnader til reise, hotellopphold og diett (inntil et
fastsatt beløp).

Aktuelle lenker om spesialistutdanningen etter 1.mars 2019

Spesialiseringsreglene for allmennmedisin før 1.mars 2019 («gammel ordning»):
Overgangsregler
Alle som startet spesialistutdanning i allmennmedisin før 1.mars 2019 kan fullføre spesialistutdanningen etter det regelverket som var gjeldende frem til 1.mars 2019. Siste frist for å søke spesialistgodkjenning etter gammel modell er 1.mars 2025.

Obligatoriske elementer i gammel ordning
1. Allmennmedisinsk tjeneste; fire år i allmennpraksis og 40 legevakter
2. Sykehustjeneste; ett år
3. To år i veiledningsgruppe
4. Fire grunnkurs (inkludert obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger)
5. Emnekurs (inkludert obligatorisk akuttmedisinkurs)
6. Praksisbesøk
7. Obligatorisk kurs i sakkyndighetsarbeid
8. Praktiske ferdigheter
9. Valgfrie poeng

1. Krav til allmennmedisinsk tjeneste (Hovedspesialitet)
Det er krav om fire års tjeneste i allmennmedisin. Du må ha minst 50 % stilling på et allmennlegekontor for å få det godkjent til spesialistutdanningen, se utfyllende
spesialiseringsregler. Av disse fire årene kan inntil ett år erstattes av forskningstjeneste eller inntil to år utgjøres av tjeneste ved enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD) eller i sykehjem. Minst to år må være i åpen, uselektert allmennpraksis.

Du må ha dokumentert gjennomføring av minst 40 legevakter (> seks timer, utenom kontorets
åpningstid, bare en vakt pr døgn).

2. Sykehustjeneste (Sideutdannelse)
Det er krav om ett års arbeid på sykehus. Sykehusåret skal inneholde supervisjon (mestersvenn-læring) og strukturert veiledning. Du må delta i internundervisning og vanlig
vaktoppsett. Avdelingen må drive klinisk arbeid og ha overlege i full stilling. Det godkjennes ikke LIS-stilling i bl.a. farmakologi, klinisk kjemi og patologi.
Det er Helsedirektoratet som må forespørres ved spørsmål om hva som kan godkjennes.
Legeforeningen kan ikke gi forhåndsgodkjenning av sykehustjeneste.

3. Veiledningsgruppe (toårig utdanningsprogram)
Veiledningsgruppene er en gruppe ALIS som samles 1-2 ganger i måneden med en erfaren allmennlege som veileder. Gruppeveiledningen har en egen håndbok som gir forslag til tema for møtene. Det er krav om å delta i veiledningsgruppe over to år, hvorav minst ett år skal være parallelt med arbeid i allmennpraksis. Vi anbefaler at du melder deg på dette tidlig i spesialiseringsløpet. Veiledningsgruppen er en god og trygg arena for å ta opp utfordringer og problemstillinger man møter som fersk allmennlege.

4. Grunnkurs
Alle allmennleger i spesialisering (ALIS) skal gjennomgå 4 obligatoriske grunnkurs. Du bør ta disse i alfabetisk rekkefølge (A-B-C-D) for å få størst utbytte. De skal sikre en felles faglig plattform i tidlig oppstart i allmennmedisin, og består av forberedende nettkurs og samlinger på kurssted. Grunnkursene er revidert og har nytt innhold og struktur fra 2018. Grunnkursene er også en fin arena til å bli kjent med andre ferske allmennleger. 

5. Emnekurs
Et emnekurs omhandler ett fagfelt, for eksempel gynekologi, kirurgi eller psykiatri, og er ofte et to dagers kurs (må være minimum 15 ‘timer’ a 45 min). Man skal ha flere emnekurs på til sammen 100 poeng, maksimalt 30 poeng i hvert fagfelt. Ett av emnekursene skal være obligatorisk kurs i akuttmedisin.

6. Praksisbesøk
Under spesialiseringsløpet skal man minst ha en dag med praksisbesøk av en kollega, og du må selv dra på et praksisbesøk til en annen eller samme kollega. Dette blir en kvalitetssikring av praksis. Man har mulighet for faglige innspill og diskusjoner, og man kan drøfte spørsmål om praksisdrift, journalsystem og lignende. Det skal skrives rapport fra besøket som beholdes av begge deltakerne. 

7. Obligatorisk kurs i sakkyndighetsarbeid, nettkurs.

8. Praktiske ferdigheter
Det er laget en liste over vanlige praktiske ferdigheter i allmennmedisin (se under Attester/skjemaer på Helsedirektoratets sider), der du må ha gjennomført minst 30 av 54
ferdigheter. Hver ferdighet skal attesteres av en kollega. Minst fire ulike kollegaer skal ha observert utførelsen og signere på at man har god teknikk. Det er viktig å komme tidlig i gang  med denne attesteringen!

 9. Valgfrie poeng
Valgfrie poeng skal være 150 poeng. Det kan være kursaktivitet opptil 100 poeng, og valgfrie aktiviteter på minimum 50 poeng som for eksempel hospitering på sykehus, flere
praksisbesøk, delta i smågruppe, drive kvalitetsprosjekt med mer.