Allmennlegeforeningen

Nyheter

AF jobber kontinuerlig med å bedre forholdene i fastlegeordningen

- og deler utålmodigheten mange medlemmer opplever. Det er en varslet krise og vi har påpekt det i lang tid og tatt det opp i de årlige forhandling hvor vi endte med brudd i 2018 og fikk en enighet med ministeren om at arbeidsbelastningen var for høy og at kostnadene hadde økt.
10. juni 2021
Fastlegeordningen renner ut mellom fingrene våre

Det tok tid å få politisk oppmerksomhet og regjeringen ville avvente evalueringer og utredninger før regjeringen før de la frem sin handlingsplan for et år siden. Regjeringen har lovet 1,6 mrd i øket ramme i løpet av en fireårs periode, men dette er langt unna det som må til om en skal kunne nå målene i planene. Det er mange gode tiltak i planen, men de mangler finansiering. Vi har vært tydelige på at det trengs tre ganger så mye som de lovede 1,6 mrd. Dette har vi tatt opp i trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS.

Første del av tiltakene i planen var varslet fra 1. januar 2021, men ble fremskutt og fikk virkning fra 1. mai 2020 med innføring av grunntilskudd opp til 500 pasienter og en styrking av basistilskuddet under knekkpunkt fra kr 499,- til kr 578,-. Dette er videre varslet økt i revidert nasjonalbudsjett fra 1. juli 2021 til kr 610,-. Det er selvfølgelig ikke nok, men går i riktig retning. Det må komme langt mer i 2022 budsjettet om en skal klare å sikre videre næringsdrift.

Videre har vi de siste årene hatt flere møter med stortingspolitikere innen helse og finans fra de ulike partiene og tatt opp utfordringene i ordningen og behovene. Vi har også kontakt med en rekke andre aktører og har påpekt disse utfordringene i alle våre kanaler.
Vi har gjennom utspill i media og egne undersøkelser vist med tydelighet at tiltakene i handlingsplanen ikke har hatt effekt og at krisen i fastlegeordningen har økt det siste året til tross for regjeringens tiltak i handlingsplanen.

Det haster mer enn noen gang å styrke ordningen. På årets allmennmedisinske våruke var også utfordringene i fastlegeordningen tema for debatten på kurs i helsepolitikk hvor politikere var invitert til debatt. Vår undersøkelse Legebarometeret, utført av samfunnsøkonomisk analyse ble lagt frem 10. mai 2021 og var toppsak på VG den dagen og viser med tydelighet rekrutteringsutfordringene i kommunene.

Under pandemien har vi også jobbet for å sikre økonomien for fastlegene da aktiviteten grunnet nedstengningen gikk ned og det var risiko for å havne i karantene. Vi var tidlig i dialog med departementet og fikk på plass kompensasjon for selvstendig næringsdrivende leger som måtte i karantene, hvor AFs sats for praksiskompensasjon ble lagt til grunn (kr 9 752,-). I tillegg ble det etter dialogen med departementet allerede fra april gjort endringer i takstsystemet som kompenserte blant annet for:
• merarbeid ifm smitteverntiltak på kontorene ved utvidelse i bruk av tidstakst 2cd
• mulighet for bruk av telefon til konsultasjoner på lik linje med video
• mulighet for bruk av kveldstakster
• departementet lanserte også en egen takst for risikokartlegging av pasienter på egen liste samt ga åpning for egenandelsfritak ved oppfølging av risikopasienter og etablerte en ny takst for tverrfaglig konsultasjon
• vi fikk også gjennomslag for å øke e-konsultasjonstaksten med kr 10,- på å dekke inn kostnad til nødvendige betalingsløsninger

Vi så at koronatakstene ga en stabilitet i inntektene for fastlegene under pandemien. Det var derfor et absolutt krav inn i forhandlingen om normaltariffen at de måtte videreføres uendret. Det ble svært krevende forhandlinger, men hvor vi til slutt fikk gjennomslag for videreføring frem til 31. juni 2021.

Vi har hatt dialog med departementet ifm influensavaksinering og det kom på plass takster for dette arbeidet og vi har fått egne takster for arbeidet med koronavaksinering slik at disse oppgavene finansieres. En annen kamp som har vært viktig for oss er at fastleger må sikres smittevernutstyr og at dette må være et kommunalt ansvar også å finansiere det. Her har vi møtt mye motstand, men fikk til slutt støtte for vårt syn og Helsedirektoratet sendte ut brev til alle landets kommuner hvor dette ansvaret ble understreket.

I påvente at ytterligere statlig styrking av økonomien i fastlegeordningen blir det kommunene som må finne løsninger og ta kostnadene slik vi har sett i en rekke kommuner.

Vi har også grunnet uenighet med KS streiket for vernebestemmelse for arbeid på legevakt og venter der på videre behandling i rikslønnsnemnda som var 9. juni 2021. Dessverre er det få andre konfliktverktøy i dagens fastlegeordning. Normaltarifforhandlingene behandles av staten som et ordinært inntekts og vises liten politisk interesse, men før handlingsplanen var dette eneste arena for å fremme krav. De midlene som må til for å stabilisere fastlegeordningen er av en størrelsesorden at de må inn i budsjettprosessene og kravene våre til regjeringen er at mer av de lovende midlene i handlingsplanen må komme nå og at rammen på 1,6 mrd de har satt er for lav. Politisk prosesser tar tid og selv om det er bred politisk enighet om å videreføre fastlegeordningen er det fortsatt krevende å få utløst tilstrekkelige midler raskt nok.

Utfordringene kommunene nå opplever er på ingen måte ønsket fra vår side da finansiering må være et statlig ansvar, men det bidrar i hvert fall til å øke presset på regjeringen ytterligere. Samtidig er det kommunene som har ansvaret for at innbyggerne har fastlege.

Det er helt klart at helseministeren har forstått alvoret. Helsedirektoratet la også nylig frem sin ettårsevaluering av handlingsplanen. Tallene er tydelige og viser at utviklingen fortsatt går i feil retning. Ministeren har også sagt at «I første fase av planperioden vil stabilisering av ordningen være av overordnet betydning» så det må komme en videre styrkning, men om det kommer i det tempoet om med den kraft vi mener må til gjenstår å se. Uansett vil det være kommunens ansvar å sikre en fastlegeordning til sine innbyggere, men vi mener at grunnfinansieringen må være et statlig ansvar.

Noen mediesaker: