Dagens regelverk og rammeavtaler gir ikke konkrete bestemmelser om en fastleges oppgaver og plikter i en beredskapssituasjon, slik som for eksempel en pandemi. Dette innebærer at kommuner som ønsker å benytte fastlegeressurser i en beredskapssituasjon, må inngå avtaler, der beredskapsplikter er beskrevet. De individuelle avtalene vil – i kombinasjon med det lokale samarbeidsutvalget med fastlegene – være kommunenes viktigste verktøy for å sikre selvstendig næringsdrivende leger deltakelse i ivaretakelse av ulike kommunale beredskapsoppgaver.
Dette er tydelig beskrevet i Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa. Les mer her.
Om fastelgene (s. 13):
«Fastlegene er sentrale aktører for å kunne tilby befolkningen helsehjelp også under en pandemi. Kommunene skal organisere fastlegeordningen og legge til rette for samarbeid mellom kommunen og fastlegene. Verken gjeldende helse- og omsorgstjenestelov, fastlegeforskrift eller sentralt avtaleverk pålegger imidlertid fastlegene spesifikke plikter i en pandemiberedskapssituasjon. Kommunene må derfor som del av den individuelle avtale med den enkelte lege vurdere å regulere bruk av fastlegene i en slik situasjon. I tillegg vil lokalt samarbeidsutvalg være en arena for samarbeid mellom partene om bruk av fastlegene i en konkret beredskapssituasjon.»
Og videre på s. 85: «Fastlegenes rolle i håndteringen av pandemien på lokalt nivå må avklares mellom kommunen og fastlegene.»
Det er derfor nødvendig med lokale avtaler for å regulere arbeidsfordeling, fastlegenes deltagelse, honorering og evt. garanti for inntektstap ved smitte og karantene som følge av innsats under pandemien. Kommunen må også dekke utgifter til smittevernutstyr ifm arbeidet.
Næringsdrivende leger har med mindre de har tegnet tilleggsforsikring ikke rett til sykepenger før fra dag 17 og mottar da 80% av inntil 6G. Fraværsytelser fra SOP dekkes også først fra dag 17.