Hvorfor reagerer Allmennlegeforeningen:
- Store økonomiske utslag for enkeltleger
Mange vil få betydelig lavere inntektsgrunnlag uten varsel - For kort frist til å omstille driften
Endringene blir kjent bare uker før de trer i kraft - Manglende involvering av partene
Endringene er ensidig innført av staten - Fare for ustabilitet i fastlegeordningen
Risiko for at leger må redusere drift, si opp ansatte eller avslutte praksis
Ordningen må ikke svekkes av beslutninger som ikke er godt nok forankret. En robust fastlegeordning er ikke noe man bygger opp igjen raskt hvis den først brytes ned. Derfor er det avgjørende at endringer skjer i dialog med fagmiljøene, kommunene og pasientene, og ikke gjennom tiltak som risikerer å undergrave det som fungerer.
Hva betyr dette for fastlegene
Endringene i basistilskuddet vil få merkbare konsekvenser for fastlegene. For mange betyr dette en hverdag med økonomisk usikkerhet, der inntektsgrunnlaget kan svinge betydelig uten at kostnadene endres. Dette kan igjen føre til redusert kapasitet i praksisene, fordi leger må kutte i tilbud eller arbeidsmengde for å få driften til å gå rundt. Enkelte kan bli nødt til å redusere bemanningen, noe som ytterligere svekker tilgjengeligheten for pasientene. I verste fall kan økonomisk press føre til at fastleger forlater ordningen, noe som vil forsterke rekrutteringsutfordringene. Endringene skaper også store og uforståelige inntektsforskjeller mellom leger og praksiser, noe som oppleves som lite rettferdig og vanskelig å forsvare.
– Fastlegeordningen består av små og mellomstore legevirksomheter. Når inntektene faller brått mens kostnadene består, slår det direkte inn i bunnlinjen. Fastlegene kan ikke kompensere med prisøkning slik andre næringsdrivende kan. Endringene som nå foreslås, er ikke forsvarlige å innføre på så kort varsel, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.