Resolusjon: Rettssikkerhet og forutsigbar Helfo-kontroll i direkteoppgjørsordningen

Landsrådsmøtet 6. mai 2026 vedtok, etter stort engasjement og tydelige innlegg fra salen, en resolusjon som krever bedre rettssikkerhet og mer forutsigbar praksis i Helfos kontroller av direkteoppgjørsordningen.

Resolusjon: Rettssikkerhet og forutsigbar Helfo-kontroll i direkteoppgjørsordningen

Fastlegeordningens formål er å sørge for allmennmedisinske tjenester til befolkningen. Et tilbud i tråd med de allmennmedisinske verdier forutsetter at legen gis betydelig skjønnsmargin når det gjelder hva som anses medisinsk nødvendig når pasienten søker hjelp hos fastlegen, enten ved fysisk eller digital kontakt.

Direkteoppgjørsordningen er et tillitsbasert system som sikrer effektiv drift av fastlegeordningen. Fastlegene har ansvar for korrekt takstbruk og forsvarlig dokumentasjon, og kontroll er nødvendig for å sikre riktig bruk av fellesskapets midler og opprettholde tilliten til ordningen.

Allmennlegeforeningen er samtidig sterkt bekymret for utviklingen i Helfo Kontroll sin praksis, der kravene til dokumentasjon og vurdering av medisinsk nødvendighet i enkelte saker fremstår uforutsigbare, uforholdsmessig strenge og lite tilpasset klinisk arbeid i allmennmedisin.

Når kontrollpraksis varierer og terskelen for reaksjoner oppleves uklar, skapes det usikkerhet i fastlegehverdagen og økt risiko for feil. Dette kan føre til frykt for å gjøre feil, som igjen kan lede til både underforbruk av takster og defensiv medisin.

Vedtak som kan medføre tap av retten til å arbeide for trygdens regning, stiller særlig strenge krav til kontradiksjon, likebehandling og en forutsigbar saksbehandling.

Allmennlegeforeningen mener derfor at kontroll fra Helfo må innrettes slik at den i større grad bygger på veiledning, medisinskfaglig forståelse og rettssikkerhet.

Allmennlegeforeningen mener:

  1. Veiledning og dialog skal være hovedvirkemiddelet ved avvikende takstbruk, og tas i bruk tidlig i prosessen.
  2. Sanksjoner skal forbeholdes grove eller forsettlige brudd, og ikke ilegges ved skjønnsmessige feil eller dokumentasjonsmangler som raskt korrigeres.
  3. Kravene til dokumentasjon må klargjøres, og være tydelige, realistiske og tilpasset klinisk arbeid i  allmennmedisin, slik at fastleger vet hva som forventes.
  4. Reaksjonsstigen må endres slik at råd, veiledning og eventuelle pålegg om endret takstbruk skal være forsøkt før strengere sanksjoner vurderes.