Rikslønnsnemnda utsatt

Streiken i høst endte med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda skulle etter planen samles nå digitalt den 10. og 11. mars, og endelig avgjørelse var ventet i april.

Grunnet det plutselige dødsfallet til LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har LO meldt om at de ikke vil klare å stille representant til nemnda på så kort varsel, og leder av nemnda så ingen annen løsning enn å utsette behandlingen.

Vi kommer tilbake til mer informasjon om nye datoer når dette blir avklart.

bruk.jpgProsessen i nemnda kan på mange måter sammenliknes med en rettsak, hvor hver av partene fremfører sine argumenter og dokumentasjon. Dokumentsamlingen til behandlingen er på nærmere 600 sider, så en går grundig til verks. Rikslønnsnemndas avgjørelse vil ha samme virkning som en tariffavtale mellom partene. Først når nemnda har gitt sin avgjørelse, vil hovedoppgjøret 2020 være avsluttet og lønnstilleggene kunne utbetales.

Vårt viktigste krav har vært bedre beskyttelse mot høy arbeidsbelastning på legevakt. I dag kan fastleger pålegges et nærmest ubegrenset antall timer legevakt. Dagens avtale gjenspeiler ikke utviklingen i legenes arbeidshverdag. Det rammer også rekrutteringen av fastleger og virker antirekrutterende i distrikt med høy vaktbelastning. Vi mener det må på plass en grense for hvor mange timer legevakt som kan pålegges hver enkelt lege.

Et sentralt og prinsipielt viktig spørsmål for Legeforeningen er om Rikslønnsnemnda skal kunne fastsette tariffavtaler med unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Dette var også omstridt etter sykehusstreiken i 2016. Arbeidsmiljøloven bygger på et system der fullmakten til å inngå de mest omfattende unntakene er forbeholdt store fagforeninger (med mer enn 10 000 medlemmer). Begrunnelsen er at fagforeningene har nødvendig kompetanse og oversikt til å vurdere om det er forsvarlig å avtale unntak, og nødvendige forutsetninger for å ivareta både vanemessige og sosiale hensyn dersom unntak avtales.

Om Rikslønnsnemnda skulle kunne tre inn i fagforeningenes sted og kunne samtykke til slike unntak, vil det få store konsekvenser for arbeidstidsreguleringen i norsk arbeidsliv. Det vil etablere en rettstilstand der fagforeninger ikke kan si opp / trekke tilbake unntak de en gang har avtalt, selv om situasjonen har utviklet seg slik at unntakene ikke lenger er forsvarlige. Det vil føre til at Legeforeningen og andre fagforeninger, i andre sektorer og yrkesgrupper, vil vegre seg mot å avtale unntak. Dette vil være et grunnleggende tap for norsk arbeidsliv, der partene har god tradisjon for å finne frem til avtalebaserte, fleksible og godt tilpassede løsninger når det er behov for det.

Vi mener at det må være partene som i fellesskap må finne løsninger der det er behov for unntak fra lovens vernebestemmelser. Det kan ikke løses ved å delegere kompetansen til Rikslønnsnemnda.