Som kjent bestemte regjeringen i årets forslag til statsbudsjett å avvikle knekkpunktmodellen og i stedet legge om til risikojustering av basistilskuddet. Dette ble gjort uten involvering av KS eller Legeforeningen. Regjeringen vil samtidig styrke basistilskuddet fra og med mai med 480 millioner for 2023, noe som gir en årsvirkning på 720 millioner for 2024.
– Vi mener bestemt at knekkpunkt burde videreføres. Skal vi styrke rekrutteringen til og stabiliseringen av fastlegeordningen, er vi avhengige av at fastlegene opplever forutsigbarhet. Nå får vi i stedet en komplisert modell med høy risiko for utilsiktede konsekvenser, forklarer Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen og visepresident i Legeforeningen.
AF har vært kritiske til at dette kobles en endring i finansieringsordningen til de økte bevigningene. Dette gir ikke den forutsigbarheten vi trenger. Dagens knekkpunktmodell har gitt en forutsigbar og jevnere fordeling av basistilskudd mellom legene. Den oppleves rettferdig ettersom driftskostnadene mellom korte og lengre lister ikke varierer så mye som listelengden. Den ble utarbeidet i samarbeid mellom partene, og skulle legge til rette for kortere lister og flere leger inn i ordningen, men den er etter vårt syn ikke gitt tilstrekkelig økonomi eller tid til å kunne ha særlig effekt.
Finansieringsmodellen som regjeringen nå innfører, er helt ny – og helt uprøvd i Norge. Modellen er imidlertid prøvd ut i Danmark, som beskrevet i vedlegg B i den foreløpige rapporten fra ekspertutvalget om fastlegeordningen. Ekspertutvalget skriver:
«I Danmark, som har et system som likner mer på det norske med høy aktivitetsbasert finansiering, har differensieringen hatt et langt mindre omfang, og effektene er ikke godt dokumentert. Men det pågår flere evalueringer av en reform i 2018 som hevet basistilskuddet for praksiser med pasienter som tidligere hadde hatt høyt forbruk av helsetjenester, og for praksiser i geografiske områder med lav legedekning. Foreløpige funn kan tyde på at praksiser som har fått ekstra basistilskudd, ikke har økt aktiviteten eller antall pasienter(1).»
Regjeringen har vært tydelig på at deres modell, sammen med en styrket økonomi, vil gi alle fastleger en økning i basistilskuddet, men størrelsen på økningen vil avhenge den enkelte leges listesammensetning. Basistilskuddet for den enkelte pasient vil i den nye modellen variere utfra pasientens antatte behov for tjenester. Regjeringen vil bruke ulike indikatorer som blant annet kjønn, alder og helsestatus for disse beregningene. Del av ekspertutvalgets mandat er å utrede en slik modell, men regjeringen velger å innføre modellen før denne utredningen foreligger.
Regjeringen inviterte altså Stortinget til å beslutte grunnprinsippene i modellen med begrenset utredning og før partene i trepartssamarbeidet fikk kunnskap om dette. Hovedprinsippene ble altså bestemt før Legeforeningen ble involvert, noe som har gitt oss lite handlingsrom. Dette er med andre ord regjeringens ensidig fastsatte finansieringsmodell. Vi mener at styrkingen av økonomien må komme alle legene til gode, uten for store forskjeller, da vi mener dagens modell oppleves og treffer rimelig rettferdig.
Mer informasjon om pasienttilpasset basistilskudder finner du på HELFO sine nettsider.