Statsbudsjettet: Alvorlig for sykehusene

Årets statsbudsjett kompenserer ikke sykehusene for de betydelig økte kostnadene i 2022. Det løser heller ikke lengre ventelister etter pandemien. Tvert imot må sykehusene gjøre ytterligere tiltak for å spare penger og nødvendige investeringer må utsettes.
Bilde av Ståle Clementsen og Kristin Utne
Of-leder Ståle Clementsen og Ylf-leder Kristin Kornelia Utne er bekymret for økonomien i sykehusene. Foto: Tor Martin Nilsen

- Sykehus over hele landet går med underskudd. Dette løses ikke i årets budsjett. Det må spares og prioriteres hardt. Ved flere av landets sykehus settes temperaturen ned, faglig oppdatering utsettes, innleie av vikarer stoppes og legene må produsere mer for at sykehuset skal tjene penger. Om disse sparetiltakene gjennomføres kan det sende helsetjenesten ut i en dyp kapasitetskrise, sier leder i Yngre Legers Forening, Kristin Kornelia Utne og leder i Overlegeforeningen, Ståle Clementsen

- Vi forventer at det såkalte oppdragsdokumentet, det vil si regjeringens bestilling til hva helseforetakene skal levere, justeres i tråd med den økonomiske virkeligheten. Vi kan ikke forvente at byrden skal legges på de ansatte ved at disse skal kompensere for sparetiltak.  Blant annet legger budsjettet til grunn at ventetiden på pasientbehandling ikke skal øke i 2023. Dette er ikke realistisk, utdyper Utne og Clementsen.

Sykehusene har fire ansvarsområder; pasientbehandling, pasientopplæring, utdanning av helsepersonell og forskning. Pasientbehandling vil alltid stå øverst når man prioriterer, men en vedvarende nedprioritering av kompetansebygging og forskning vil medføre dårligere kvalitet og redusert kapasitet også i fremtiden.