Om forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Det er lagt frem forslag til ny lov om kommunale helse-og omsorgstjenester som vil få betydelige konsekvenser for pleie og omsorgssektoren. Legeforeningen vil derfor komme med noen kommentarer til loven innledningsvis.
Legeforeningen vil påpeke til dels store utfordringer og uheldige effekter ved forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov. Lovforslaget medfører økt risiko for et svekket tjenestetilbud og større kommunale ulikheter. Kommunene får flere, men også uklare oppgaver og økt ansvar. Finansieringsordningene er i liten grad avklart. Forslaget svekker også kravene til helsefaglig kompetanse i flere sammenhenger. Samtidig innebærer forslaget endringer i klageordningene som vil gi svekkede pasient- og brukerrettigheter.
Nasjonale garantier, lovkrav og finansiering er fjernet eller redusert i lovforslaget. Dette vil føre til større variasjoner mellom landets 430 kommuner og til høyere økonomisk risiko for kommunene. Legeforeningen mener pleie- og omsorgstjenestene skal gi trygghet og forutsigbarhet. Det er behov for finansielle, organisatoriske og juridiske virkemidler som gir større likhet i tjenestetilbudet.
Legeforeningen mener lovforslaget fremmer en rekke uheldige endringer i klagebestemmelsene. Klageinstansen skal ikke gis mulighet til å fatte nytt vedtak, men kun returnere vedtaket til kommunen for ny behandling. Dette vil svekke pasient- og brukerrettighetene, og føre til svakere korrektiver og redusert mulighet for læring i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Samlet sett er lovforslaget på kollisjonskurs med uttrykte mål om likhet i tilbud og kvalitet.
Helsetjenesten til eldre – sykehjem
Uakseptable variasjoner mellom kommunene ifht tjenestilbud for eldre er vel dokumentert og nesten ukentlig fortelles det om eldre som ikke får sykehjempsplass når de trenger det. Senter for omsorgsforskning – Sør har utarbeidet en rapport for Helse- og omsorgsdepartementet om omsorgsbildet frem mot 2015[1]. 24 prosent av kommunene vil prioritere utbygging av institusjonsplasser for eldre lavere enn i dag. Mange kommuner satser på omsorgsboliger, og 68 prosent planlegger å bygge vesentlig flere omsorgsboliger. Det skal satses på rehabilitering og aktiv omsorg – og det er viktig satsing. Bortsett fra institusjonsplasser, er det nesten ingen områder innen kommunale omsorgstjenester kommunene vil satse mindre på enn i dag. Rapporten peker på at en anstrengt kommuneøkonomi med store utfordringer kan medføre valg av rimeligere løsninger enn institusjoner. Dette er urovekkende når vi vet at antall eldre med store hjelpebehov vil øke. Det har ikke vært noen økning av antall sykehjemsplasser i 2009. Omsorgsboliger kan ikke fullt ut erstatte sykehjemsplasser.
Det udekkede behovet for sykehjemsplasser ble høsten 2010 aktualisert i media. Om lag 200 kommuner oppgir at de har innbyggere som har søkt om sykehjemsplass eller plass i omsorgsbolig med mulighet for heldøgnspleie, og som må vente. Til sammen er dette over 3000 mennesker, forutsatt at tallene er korrekte. Regjeringen har støtte fra flere partier når de går ut med budskapet om at alle eldre skal ha rett til en verdig eldreomsorg. Når da tallene kommer overraskende på politikerne, er det noe som ikke stemmer i vurderingen av behov. Det gir grunn til bekymring.
Bedre legedekning på sykehjem
Legeforeningen vil påpeke behovet for flere leger på sykehjemmene. Helsetilsynet la i desember 2010 frem en tilsynsrapport fra sykehjem (Sårbare pasienter – utrygg tilrettelegging: Rapport fra Helsetilsynet 7/2010 -http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2010/helsetilsynetrapport7_2010.pdf ). I pressemeldingen 4. januar 2011 knyttet til denne, uttaler tilsynet at ”det er grunn til alvorlig uro for pasientsikkerheten”.
Legeforeningen har siden 2001 påpekt behovet for en nasjonal bemanningsnorm for legedekning på sykehjem. I stedet ble kommunene i 2007 i et rundskriv fra Helse og omsorgsdepartementet pålagt å utarbeide lokale normer. I rapporten fra Helsetilsynet påpekes at flere kommuner ikke har laget normer, og av de som har gjort det, er normen ikke iverksatt flere steder. Rapporten peker videre på at legetjenesten i mange av kommunene ikke er dimensjonert for å ivareta forsvarlig oppfølging av pasientene. Dette viser at vi trenger en nasjonal legebemanningsnorm – de lokale normene fungerer for dårlig selv etter 3-4 år.
Samhandling i PLO
Brukerne av pleie- og omsorgstjenester har ofte et stort behov for legetjenester. Det er ikke omtalt tiltak i pleie- og omsorgssektoren som kan bedre deres samhandling med fastlegene om dette, selv om vi vet at dette ofte svikter. Fastleger opplever ofte at pasienter som mottar pleie- og omsorgstjenester, gjennomgår forverring av sin tilstand uten at fastlegen får beskjed om det. Selv om leder for hjemmesykepleien har en forskriftsfestet plikt til å medvirke til at den enkelte pasient får nødvendig legetilsyn, ser vi at dette dessverre ofte ikke skjer.
Økt kvalitet i pleie og omsorgssektoren
Etablering av alders- og sykehjemsmedisin som et formalisert kompetanseområde for leger vil heve kvaliteten og bedre rekrutteringen til sykehjemsarbeid. Det vil bidra til utvikling av gode fagmiljøer – noe som i tillegg krever bedre bemanning og organisering i mange kommuner (se Legeforeningens høringssvar under tema Legetjenester i kommunene )
Ny forskrift om verdig eldreomsorg må gis et reelt innhold.
Det er behov for både flere hender og kompetanseheving blant helsepersonellet i pleie- og omsorgssektoren. Legeforeningen støtter behovet for å sikre ansatte i fremtidens pleie- og omsorgstjenester nødvendig kompetanse.
En økende andel av ressursene i PLO går til yngre brukere. Det må hensyntas i kompetanseutviklingen innen sektoren. Mange vil trenge betydelig tverrfaglige tiltak og hjelp i mange år.
Det er avgjørende å sikre kvaliteten på laboratorieundersøkelser som gjøres på sykehjem, og organisere dette på en rasjonell og effektiv måte. Legeforeningen mener det må innføres en årlig sentral finansiering til Norsk Kvalitetsforbedring av Laboratorievirksomhet Utenfor Sykehus (NOKLUS) øremerket sykehjemmenes deltakelse. Det er et årlig finansieringsbehov på 13 mill kroner for 900 sykehjem fra 2011.
Finansieringsmodeller som ivaretar brukere av kommunale pleie og omsorgstjenester
Legeforeningen vil her henvise til vårt høringssvar under tema Finansiering av helsetjenesten.
[1] Senter for omsorgsforskning – Sør. Framtidas omsorgsbilde. Omsorgsplanlegging i norske kommuner. Status 2009 – utfordringer mot 2015. Universitetet i Agder. Rapport 1/2009
17. januar 2011