Legeforeningen mener det tverrsektorielle arbeidet som er påbegynt, bl.a. som oppfølging av St.meld.nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller må styrkes. Legeforeningen mener det fremdeles er et stort potensial for bedre folkehelse gjennom tverrpolitiske strukturelle tiltak nasjonalt. Spesielt samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bør bli tydeligere med tanke på en troverdig folkehelsepolitikk som skal redusere en stadig økende sosial gradient i helse.
For å kunne gi et likeverdig helsetjenestetilbud er det imidlertid nødvendig at helsevesenet i særlig grad tilgodeser pasienter med lavere sosioøkonomisk status. Internasjonal forskning viser helt tydelig at en helsetjeneste som er basert på en sterk og god primærhelsetjeneste, herunder allmennlegetjeneste, er samlet den form for helsetjeneste som best fremmer likeverd og gir mest rettferdige tjenester.
Egenandeler på helsetjenester er et problem i denne sammenheng. Høringsdokumentet problematiserer i mindre grad implikasjoner ved egenandelssystemet. Egenandeler er en direkte årsak til redusert tilgjengelighet til helsetjenester for noen pasienter med store behov. Legeforeningen savner konkrete forslag til hva Regjeringen vil gjøre med effekten disse egenandelene har på tilgangen til helsetjenester: De som har dårligst råd er mest syke, og belastes dertil med mest egenandeler. Dette kan bidra til at helsetjenesten forsterker, heller enn motvirker, sosiale helseforskjeller.
Fastlegen bør være lett tilgjengelig for sårbar ungdom i mange situasjoner. Som eksempel nevnes prevensjonsveiledning, psykisk lidelse, overgrep og skader. Legeforeningen erfarer ofte at egenandeler er en terskel som hindrer at grupper som trenger hjelp i slike situasjoner søker lege. Vi foreslår derfor at egenandeler fjernes for gruppen opp til 18 år. Fastlegens mulighet for tidlig intervensjon vil da også styrkes.
Høringsdokumentet peker på at finansieringssystemer i spesialisthelsetjenesten kan medføre vridning bort fra pasienter med sammensatte og kroniske lidelser. I dagens stykkprissystem ser Legeforeningen tendenser til dette. Det er imidlertid ikke en egenskap ved stykkprissystemet i seg selv, men noe som oppstår fordi innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten praktiseres som et gjennomgående prissystem og tjenester til pasienter med sammensatte og kroniske lidelser er for lavt priset. En bevisst utvikling av stykkprissystemene som prioriteringsvirkemiddel vil effektivt tilgodese pasienter med sammensatte og kroniske lidelser bedre.
Den mest grunnleggende forebygging av ”somatiske” og ”psykiske” lidelser samt rusmisbruk handler snarere om å skape et samfunn der alle barn vokser opp i nærvær av ansvarlige voksne, og der folk gjennom hele livsløpet møter respekt slik at de kan utvikle og opprettholde sin selvrespekt. Mange av de helseproblemene som skapes av sosiale problemer kan med fordel møtes pedagogisk med gruppetiltak og kurs. Fastlegene bør derfor gis mulighet i sitt takstsystem til å jobbe med grupper i sin praksis, for eksempel røykeslutt, prevensjonsveiledning og egenomsorg.
Individrettede helsefremmende og forebyggende helsetjenester i tradisjonell forstand vil i liten grad nå mennesker med lav sosioøkonomisk status. En dreining fra samfunns- og grupperettede tiltak mot individuelle tiltak vil dermed kunne bidra til økt sosial ulikhet. For å unngå dette, er det vesentlig å dreie fokus for helsefremmende og forebyggende aktiviteter mer over på grupperettede tiltak som vil komme hele befolkningen til gode. Arenaen for slike tiltak er i all hovedsak utenfor helsesektoren. Eventuelle individrettede tiltak bør ha en klar høyrisikostrategi, og innrettes spesielt mot mennesker med lav sosioøkonomisk status. Dette beskrives på en god måte i plandokumentet:
”Det er nødvendig med strategier som retter seg mot hele befolkningen, og som bidrar til å forhindre at mennesker faller utenfor. I mange tilfeller kan universelle tiltak treffe de mest utsatte gruppene bedre enn mer målrettede tiltak, og de bidrar heller ikke til å stigmatisere mottakerne. Universelle tiltak som alle nyter godt av vil også ha større legitimitet og bedre mulighet til å overleve på sikt. Tiltakene må suppleres med målrettede tiltak for mennesker som har behov for ytterligere hjelp”.
Når det gjelder øvrige tiltak i høringsdokumentet, mener Legeforeningen at:
Gode barnehager og skoler er avgjørende virkemidler og arenaer for forebyggende helsearbeid og for barns utvikling. Tiltak som stimulerer til deltagelse og fremmøte i skole og barnehage er viktig. Fellesskapets mulighet for å hjelpe sårbare barn og unge avhenger av at barna er synlige og tilgjengelige for oss.
Det er viktig å kunne komme tidlig inn med lavterskeltilbud til barnefamilier i vanskelige eller sårbare situasjoner. Legeforeningen ser behovet for en tjeneste som kan komme inn i hjemmene på en tidligere og mer nøytral måte enn barnevernet for avlastning, støtte og observasjon. Konkret tenker vi her på en tjeneste med kvalifiserte personer med helse eller sosialfaglig utdannelse med praktisk tilnærming som på kort varsel kan yte hjemmetjenester til familier ved sykdom eller funksjonssvikt som hindrer foreldrene i å utføre sine forpliktelser. Denne tjenesten bør sannsynligvis ha sin forankring i kommunal helsetjeneste, fastlege og helsestasjon for å fremme tidlig intervensjon og for å bli oppfattet som et helsetilbud.
Deltagelse i arbeidslivet er en kjent sterk indikator for helse, og tiltak som forhindrer frafall i skolen bør derfor styrkes. Det må sannsynligvis tenkes nytt for personer som opplever arbeidslivet mer krevende. Konsekvensen av dette, kombinert med kunnskapen om at utdannelse og yrkesaktivitet er avgjørende, er at man bør se på muligheter for å finne veier gjennom skole og inn i arbeid for dem som har behov for å skjermes fra den konkurranseutsatte delen av arbeidslivet. Dette må selvsagt komme som et supplement til å kontinuere det påbegynte arbeidet med inkludering i eksisterende arbeidsliv. Å lette overgangen fra skole og inn i arbeidslivet ser Legeforeningen som en viktig satsing.
Rusmisbruk er en svært destruktiv faktor for folkehelsen, og forskning og forskningsbaserte tiltak for forebygging og sanering av misbruk som samfunnsproblem må styrkes. Vi vil som eksempel peke på tobakksmisbruket der samspill mellom lovgivning og individrettede tiltak har skapt en holdningsendring som har redusert befolkningens røykeatferd i en positiv retning.
Når det gjelder fysisk aktivitet for utsatte sosiale grupper, vil vi bemerke problemet med svake svømmeferdigheter i en del grupper. I tillegg til gode undervisningstilbud for svømming i skolen, vil åpne kommunale basseng med svømmekurs være tiltak som helt konkret redder liv i tillegg til at de vil være et utjevnende tiltak for barn med foreldre som av ulike grunner ikke deltar i aktivitet. Erfaringsmessig har alle barn bevegelsesglede, men forskjellene oppstår når aktiviteten begynner å kreve økonomi, og/eller støtte og tilrettelegging fra foreldrene. Alle tiltak som letter tilgangen til læring og deltakelse i aktivitet uavhengig av foreldrene ressurser, vil derfor ha stor verdi.
10. desember 2010