Legeforeningen er positiv til at pasientsikkerhet får stor oppmerksomhet i samhandlingsreformen. Vi vil særlig fremheve innføring av et klart presisert krav om systematisk pasientsikkerhetsarbeid i alle ledd av helsetjenesten.
Pasientsikkerhet er en betingelse for utøvelse av helsetjenester. Likevel er det grundig dokumentert at helsetjenesten i vestlige land har en betydelig forekomst av uønskede hendelser og dødsfall som kunne vært forebygget. WHO anslår at uønskede hendelser inntreffer i 10 % av sykehusopphold i vestlige land. Halvparten vurderes som forårsaket av måten helsetjenesten er organisert på. For primærhelsetjenesten foreligger det ikke tallangivelser, men det er grunn til å anta at det også der er et forbedringspotensial.
Legeforeningen mener at det er en svakhet i høringsnotatene at primærhelsetjenesten er inkludert i betydelig mindre grad enn spesialisthelsetjenesten, eksempelvis når det gjelder meldesystemer og deltakelse i pasientsikkerhetskampanjen. Å inkludere primærhelsetjenesten i større grad vil være viktig også i forbindelse med samhandlingsreformen som legger nye oppgaver til primærhelsetjenesten.
Vedr endring av spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 – flytting av meldesystem
Sykehus/helseforetak har i dag en plikt til å melde om alvorlige hendelser eller ”nesten ulykker” til tilsynsmyndighetene i fylket. Helsetilsynet skal primært ha et systemfokus i behandlingen av disse meldingene og terskelen skal være høyere for å opprette individtilsyn når saken er kommet inn som en avviksmelding, ev i tillegg til en klage fra pasient/pårørende.
Denne bestemmelsen er viktig for tilsynets oppfølgning av større svikt og systemet i sykehus. Legeforeningen mener at denne meldeordningen til tilsynet må opprettholdes, men det bør vurderes tiltak for å styre praksisen i sykehus til å benytte meldeordningen. Betydningen av at tilsynet kan få informasjon med mulighet til å følge opp sykehus, er ikke bare viktig for befolkningen og pasientssikkerhetsarbeidet, men også for sykehuseier staten som ellers kun mottar informasjon om svikt i styringslinjen, det vil si av de aktører som skal sørge for forsvarlige tjenester.
Legeforeningen mottar tilbakemelding om at virkelighetsbeskrivelser defineres svært ulikt fra de som arbeider i klinikken til de som har ”sørge for” ansvaret (RHFene), noe som underbygger behovet for en meldeordning til tilsynet om alvorlige svikt for nødvendig åpenhet med muligheter for oppfølgning.
Det er imidlertid grunn til å reise spørsmål ved om i hvilken grad meldinger internt i sykehuset faktisk resulterer i § 3-3 melding, ev om det stanses internt i sykehus. Det bør vurderes om meldingene bør gå direkte fra behandlingsansvarlig, ev fra helsepersonellet (som i helsepersonelloven § 17) til fylkeslegene i tillegg til den interne meldingen i linjen. I tillegg bør det vurderes en ny meldeplikt om avvik fra helsepersonell til Kunnskapssenteret, se høringsuttalelse til ny lov.
Legeforeningen mener det må vurderes nærmere hvilke strukturelle og kulturelle forhold ved sykehusene som kan føre til vegring mot å melde fra om uønskede hendelser. Det må bygges opp en sunn og fornuftig meldekultur hvor det er åpenhet rundt melding av feil.
Tilrettelegging for god meldekultur er et ledelsesansvar. Det bør ikke være et mål i seg selv å få inn så mange meldinger som mulig, men det bør være ”riktige” meldinger man kan lære av, slik at man kan få gode prosesser rundt slike saker. Det er avgjørende for et godt systemtilsyn at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelig kunnskap om avvikene.
Legeforeningen vil påpeke at det er svært viktig å ha et meldesystem som gir en best mulig avvikshåndtering og mulighet for læring. Det vil styrke kvalitetsarbeidet og pasientsikkerheten Det viktigste kvalitets og pasientsikkerhetsarbeidet skjer lokalt, hvor tilsynet i fylket kan inngå i denne sløyfen ved alvorlige svikt.
Legeforeningen støtter forslaget om en ny meldeordning, men det er utfra andre hensyn enn § 3-3 og bør ha en annen innretning. Det får en rekke utilsiktede konsekvenser å oppheve meldeordningen for alvorlige svikt til tilsynet. En ny ordning bør baseres på lovendring, i helsepersonelloven § 16 ev forskrift, slik at arbeidsgiver gis ansvaret for tilrettelegging slik at hvert enkelt helsepersonell kan sende elektroniske meldinger om avvik til Kunnskapssenteret.
På denne måten opprettholdes systemtilnærmingen og muligheter for oppfølgning av alvorlige svikt, av tilsynet i fylket
Vedr. fjerning av pliktgrunnlag for kvalitetsutvalg
Legeforeningen stiller seg svært kritisk til at plikten til å opprette kvalitetsutvalg foreslås opphevet. Dette står ikke i sammenheng med den satsing på pasientsikkerhet som Regjeringen tar til orde for. Kvalitetsutvalgene har en svært viktig funksjon i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i dag
Et annet foreslått virkemiddel er å etablere nasjonale indikatorer for pasientsikkerhet og styringskrav for helsetjenesten. Legeforeningen vil påpeke at det i denne sammenheng vil være viktig å utvikle relevante kvalitetsindikatorer og styringskrav som virksomheten kan rapportere på.
Hendelser som eller kunne ha vært årsak til uønskede situasjoner må registreres fortløpende, klassifiseres, evalueres og brukes som grunnlag for å gjennomføre forbedringstiltak.
En god sikkerhetskultur blant personellet og i organisasjonen fremmer åpenhet om uønskede hendelser og gir mulighet for å bruke meldingenes potensial for læring. Rapportering av hendelser i en god sikkerhetskultur brukes først og fremst til å avdekke styrker og svakheter ved systemet, og ikke til å utpeke syndebukker.
Måling av kvalitetsdata forutsetter hensiktsmessige dataverktøy og gode indikatorer. Det finnes ingen gjennomarbeidet nasjonal klassifisering og gradering av uønskede hendelser i helsetjenesten. Det er behov for en omforent forståelse av type avvik, årsak til avvik og alvorlighet av avvik til bruk i epidemiologisk analyse, forbedringsarbeid og som styringsdata. Dette vil være nødvendig også for å kunne etablere effektive dataverktøy.
Forbedring av pasientsikkerhet forutsetter innsats fra sentrale aktører i nasjonalt sikkerhetsarbeid. Legeforeningen ønsker bedre samhandling og dialog i innsatsen slik at strategier og bruk av ressurser samordnes.
18. januar 2011