Den overordnede målsettingen er flere år med god helse i befolkningen samt å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag. Legeforeningen vil peke på at virkemidlene for å bedre folkehelsen i all hovedsak ligger utenfor helsesektoren. Pris- og avgiftspolitikk og lovverket utgjør helt sentrale virkemidler i et nasjonalt folkehelsearbeid. Det tverrsektorielle arbeidet som er påbegynt, bl.a. som oppfølging av St.meld.nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller må derfor styrkes. Legeforeningen mener det fremdeles er et stort potensial for bedre folkehelse gjennom samarbeid på tvers av sektorer og involvering av frivillig sektor.
Legeforeningen støtter Kreftforeningens høringsuttalelse at håndhevelsen av aldersgrensen ved salg av tobakksvarer må skjerpes. Det vil hindre nyrekruttering av unge snusbrukere og røykere. Det bør vurderes innført en 20-års- aldersgrense for å kjøpe tobakksprodukter. De fleste debuterer med tobakk før fylte 20 år. En streng tobakkspolitikk er sammen med prispolitiske virkemidler de mest effektive forebyggingstiltak overfor unge. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppfordret allerede i 2006 fylkeskommunene som skoleeiere å innføre snus- og røykfri skoletid for elever, lærlinger og ansatte. Til nå har bare Vest-Agder fylkeskommune fulgt regjeringens anbefaling. Legeforeningen mener regjeringen må følge opp Kreftforeningens forslag om endring av lovverket (tobakkskadeloven) for å nå målsettingen om tobakksfri skoletid.
Lite fysisk aktivitet og uheldig kosthold er sentrale risikofaktorer for sykdom. Overvekt og fedme beskrives av Verdens helseorganisasjon som en global epidemi. Blant voksne i alderen 20 til 85 år viser kartlegging fra 2009 at bare 22 pst av kvinnene og 18 pst av mennene i Norge oppfyller målsettingen om 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet.
Utdanning og læring er i seg selv en viktig del av folkehelsearbeidet. Høye krav til prestasjoner og lengre skoledager krever et godt læringsmiljø der gode rammer for fysisk aktivitet og måltider er viktige elementer. Legeforeningen støtter derfor Kreftforeningens høringsuttalelse om at regjeringen følger opp anbefaling fra ekspertgruppen til Kunnskapsdepartementet (2009) om at skolene innfører en times daglig fysisk aktivitet (inkludert kroppsøvningstimer) for alle elever, et forslag Legeforeningen også har fremmet tidligere.
Barnehagene må styrkes innholdsmessig, som arenaer for mestring, allsidig fysisk aktivitet og god ernæring. Når full barnehagedekning er oppnådd må det være et mål at flest mulig barn faktisk går i barnehage – senest fra 3 års alder.
Legeforeningen mener alle elevene i grunnskolen må omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette er også omtalt som et viktig tiltak i St. meld.nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Legeforeningen mener ordningen fremdeles er urettferdig og folkehelsemessig feilslått fordi ordningen gjelder kun ved ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medfører at i samme kommune vil barneskoleelever ved en kombinert skole få gratis frukt hver dag, mens elever ved de rene barneskolene ikke får samme tilbudet. Ordninger med fruktabonnement som praktiseres ved flere barneskoler uten gratis frukt og grønt kan medvirke til å øke den sosiale gradienten i helse.
Det er de barna som fra før spiser mye frukt og grønt som deltar i abonnementsordningen. Barn som trenger frukt og grønt mest, tar ikke del i ordningen. Dette systemet underbygger derfor sosial ulikhet, med de problemer dette medfører for folkehelsen.
Legeforeningen mener det er positivt at psykisk helse løftes fram som folkehelseutfordring i nasjonal helse- og omsorgsplan. De siste ti årenes kunnskapsutvikling har dokumentert at et menneskets biologi (målbare faktorer) og biografi (livserfaringer) ikke kan skilles fra hverandre. Ny flerfaglig grunnforskning viser at såkalte risikofaktorer ofte er målbare uttrykk for noe mer grunnleggende. Individets såkalte ”livsstil” er ofte både følge og årsak i et komplekst mønster av sammenhenger mellom kropp og erfaring. Denne forskningen viser at kronisk negativt stress på sikt kan føre til helseskade. Slike kroniske stresstilstander kan også bidra til utviklingen av hjertekarsykdommer, overvekt, diabetes, immunologiske og inflammasjonsbetingede sykdommer. Det kan være mindre formålstjenlig å opprettholde de tradisjonelle skillene mellom ”somatisk” og ”psykisk” helse og ”rus” slik man gjør i lovforslaget, fordi somatiske, psykiske og rusbetingede helseproblemer henger sammen og har felles kilder.
En umiddelbar og praktisk implikasjon av denne nye kunnskapen er at forebygging må handle om å skape gode vilkår for dagens barn og kommende generasjoner. Legeforeningen mener det må settes inn mer målrettede forebyggende tiltak mot barn og unge. Det viktigste forebyggende tiltaket mot senere helseproblemer er å sikre barn en trygg oppvekst i nærvær av tydelig og ansvarlige voksne. Slik forebygging er i høy grad et samfunnsansvar. Legeforeningen vil her bidra til at medisinen tar en offensiv rolle som faglig premissleverandør. Det er for eksempel en rask utvikling av kunnskapsgrunnlaget innen biomedisin som over tid kan gi nye retningslinjer og føringer for hva som er godt folkehelsearbeid.
10. desember 2010