Om prioriteringsdebatten og Legeforeningens tidligere innspill
I november 2014 la Normheimutvalget frem tre forslag til nye prioriteringskriterier: Utvalget foreslo å endre dagens prioriteringskriterier om alvorlighet, effekt og kostnad til helsetap, helsegevinst og ressursinnsats. De la til grunn at de nye kriteriene var mer forståelige og anvendelige på alle nivåer i helsetjenesten. Legeforeningen sa seg uenig i det. Les Legeforeningens endelige høringsuttalelse til Norheimutvalget.

Legeforeningen var særlig kritiske til hvordan utvalgets forslag skal gjennomføres i den kliniske hverdagen, og om det vil endre og avhjelpe dagens utfordringer. Legeforeningen mente også det er urealistisk å etablere felles kriterier som skal kunne anvendes på alle nivåer i helsetjenesten. Kriterier for prioritering på samfunnsnivå vil være annerledes enn kriterier på klinisk nivå. Legeforenings anbefaling var derfor å holde fast på dagens prioriteringskriterier, og heller rette innsatsen mot å utvikle, forbedre og innføre disse.

En rekke høringsinstanser delte Legeforeningens innvendinger. På bakgrunn av motstanden både fra pasientorganisasjoner profesjoner, kommuner og sykehus sa Helseministeren seg enig i at helsetaps-kriteriet var for teoretisk og besluttet å droppe det. Regjeringen nedsatte derfor en ny arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan grad av alvorlighet skal vurderes i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten.

Arbeidsgruppen foreslår to ulike definisjoner av alvorlighet. En som skal kunne brukes i den kliniske hverdagen og på individnivå. Og en som skal brukes på gruppenivå.

Se høringsbrevet fra Legeforeningen for hva sekretariatet særlig ønsker at foreningene skal se nærmere på.