Departementet foreslår en tilnærming til organisering og regulering av spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin som vil gi en mest mulig lik organisering som sykehusspesialitetene. Det gjøres unntak der det er behov for tilpassede løsninger. Blant annet innføres det en registreringsordning for utdanningsvirksomheter i tillegg til dagens godkjenningsordning for utdanningsvirksomheter i spesialisthelsetjenesten. Registrerte utdanningsvirksomheter vil i hovedsak være kommuner. De registrerte utdanningsvirksomhetene får ansvar og oppgaver som er parallelle, men tilpasset forholdene utenfor spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet skal ha en særskilt rolle med å bidra til en enhetlig utforming av spesialistutdanningen av ASA- spesialitetene. Dette skal blant annet skje ved at direktoratet gir anbefalinger om utarbeidelsen av og innholdet i de registrerte virksomhetenes utdanningsplaner.

Departementet tar sikte på at endringene i spesialistforskriften skal tre i kraft 1. mars 2019.

Selv om hoveddelen av høringsnotatet gjelder regulering av ASA- spesialitetene, er hele spesialistforskriften på høring. Legeforeningen har derfor anledning til å kommentere hele forskriften. I det følgende angis noen punkter der henholdsvis departementet og Legeforeningen ber om særskilte innspill.

Departementet ber særlig om høringsinstansenes synspunkter på følgende forslag:

1. Det foreslås at individuell veileder i ASA- spesialitetene skal være spesialist. Departementet er noe usikre på om det er tilstrekkelig antall spesialister til å fylle denne oppgaven og ber særskilt om innspill til om kravet er gjennomførbart (se punkt 6.5.4.2)
2. Departementet foreslår at hovedregelen for spesialistutdanning innen ASA -spesialitetene er at tjenesten gjennomføres på heltid, men kan unntaksvis gjennomføres på deltid. Det foreslås en nedre grense på 50 % for den delen av spesialisering i allmennmedisin som skjer i åpen uselektert praksis, se § 8 i forskriften (se punkt 6.6.1)

I tillegg til ovennevnte ber Legeforeningen særlig om innspill på følgende punkter:

Forslag til regulering av ASA- spesialitetene

  3. Det foreslås å forskriftsfeste at minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal foregå i åpen uselektert praksis (se punkt 6.3.1)
  4. Det heter i høringsnotatet at læringsmål i ASA- spesialitetene som kun kan oppnås i spesialisthelsetjenesten skal skje ved praktisk tjeneste i denne tjenesten. Det er ikke regulert eller nærmere beskrevet hvordan det skal tilrettelegges for at denne tjenesten rent praktisk skal kunne gjennomføres (se punkt 6.3.1)
  5. Det foreslås at individuell veiledning i allmennmedisin skal utgjøre en times veiledning hver annen uke (i forskrift om veiledet tjeneste var det forskriftsfestet to timer veiledning per uke). (se punkt 6.3.2)
  6. Det foreslås at Helsedirektoratet gis myndighet til å registrere utdanningsvirksomheter og ha et overordnet ansvar for å sikre en enhetlig spesialistutdanning innen ASA- spesialitetene (se punkt 6.4.1 og punkt 6.5)
  7. Det foreslås at kommunen får et særskilt ansvar for tilrettelegging av spesialistutdanningen, se forskriftsforslag § 5 (se punkt 6.4.2).
  8. Det foreslås at Legeforeningen skal fortsette å ivareta læringsaktiviteter som i dag for ASA- spesialitetene (se punkt 6.4.3)
  9. Departementet foreslår ikke særskilte krav til supervisør for ASA- spesialitetene (se punkt 6.5.4.2).
  10. Det foreslås at vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål for ASA- spesialitetene skal være et ledelsesansvar og at det ved vurdering av oppnådde læringsmål skal innhentes anbefaling fra veileder og minst en som har deltatt i supervisjon. Dersom læringsmålene ikke anses oppnådd skal legen kunne kreve en ny vurdering. Dersom legen ber om det skal fylkesmannen legge til rette for at vurderingen kan foregå hos en annen, se forslag til § 26. (se punkt 6.6.1)
  11. Det foreslås at Helsedirektoratet tillegges oppgaven med å godkjenne læringsmål for ASA- spesialitetene oppnådd i utlandet da det antas at kommuner og registrerte utdanningsvirksomheter ikke har tilstrekkelig kompetanse (se punkt 6.7.1)
  12. Det foreslås en annen overgangsordning for ASA- spesialitetene enn sykehusspesialitetene – Leger som er under spesialisering i ASA- spesialitetene den 1. mars 2019 skal ha rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter dagens ordning, se § 37 tredje ledd bokstav a. Legen kan imidlertid velge om de vil gjennomføre etter ny ordning. (se punkt 6.8).
  13. Det bes om innspill til høringsnotatets omtale av de økonomiske og administrative konsekvensene (se kapittel 8).

Andre viktige punkter i spesialistforskriften

  14. Departementet foreslår ingen endringer i forskriftens § 2 siste ledd- det skal som hovedregel ikke fastsettes obligatoriske krav til læringsaktiviteter. Ved fastsettelse av læringsmål for alle spesialiteter har Departementet og Helsedirektoratet valgt ikke å inkludere krav til gjennomførte læringsaktiviteter for noen spesialiteter.
Legeforeningen ber om høringsinstansenes synspunkter på manglende mulighet til å nedfelle obligatoriske krav til læringsaktiviteter. Legeforeningen ber også om deres vurdering av hvilke konsekvenser dette vil få for spesialistutdanningen.
  15. Ved godkjente utdanningsvirksomheter foreslås det at direktoratet kan gi dispensasjon fra kravet om å ha ansatt en spesialist i spesialiteten og til kravet om at individuell veileder skal være spesialist. Bestemmelsen vil være aktuell ved opprettelse av nye spesialiteter, se forskriften § 22 og § 25. (se punkt 7.2 og 7.3)
  16. Departementet foreslår at det ikke skal stilles krav til utdanningens lengde ved utdanning i spesialiteter i tillegg til den første godkjente spesialiteten, se forskriften § 31.