Direktoratet for e-helse skriver i høringsbrevet at digital hjemmeoppfølging (DHO) handler om å følge opp, behandle og kommunisere med pasienter på nye måter ved hjelp av ulike former for teknologistøtte. 

Videre skriver direktoratet at det er vesentlig at oppfølgingen ikke begrenses til der pasienten bor, men at DHO også kan benyttes andre steder, for eksempel på jobb, skole, institusjon, på reise og hos ulike helseaktører. Pasienten kan i prinsippet oppholde seg hvor som helst fysisk, men likevel kunne motta oppfølging fra helsetjenesten når det er hensiktsmessig. Arbeidet med målarkitekturen har fokus på den delen av DHO området som handler om oppfølging av pasienten basert på data fra pasienten. Mer spesifikt handler målarkitekturen om bruk av samhandling i forbindelse med DHO baserte tjenesteforløp.

Målarkitekturen har fokus på spørsmål knyttet til: 

• Tilrettelegging for samhandling mellom virksomheter og omsorgsnivå og samhandling med innbygger. 
  Utveksling av strukturert informasjon mellom virksomheter og omsorgsnivå. 
  Primærbruk av data. (Sekundærbruk av data har ikke vært et sentralt tema for dette arbeidet.)

Formålet med målarkitekturen 

Målarkitekturen skal være et verktøy for å koordinere og samle innsatsen i sektoren slik at alle aktørene arbeider i samme retning for å realisere datadeling, slik at aktørene enklere kan ta stilling til hvordan datadelingen bør realiseres innen behovsområdet for digital hjemmeoppfølging. 

Målarkitekturen skal bidra til å: 

• Gjøre det enklere å gjennomføre arkitekturstyring lokalt, regionalt, nasjonalt og for andre grupperinger av dataansvarlige gjennom å etablere felles prinsipper, arkitekturmål og beskrive arkitekturmønstre. Dette inkluderer å: 
  
  • Dokumentere felles arkitekturvalg og anbefalte samhandlingsmønster for datadeling innen DHO.
  • Beskrive informasjonstjenester og fellestjenester som må etableres for å realisere digital samhandling i form av datadeling.
     
• Gi oversikt over behovsbildet for samhandling innen DHO, ved å: 
  
  • Beskrive behov for informasjon og samhandling på tvers av virksomheter og omsorgsnivå med spesielt fokus på behov knyttet til helsetjenester der DHO benyttes.
  • Beskrive behov for normerende produkter som trengs for å understøtte semantisk samhandling.

• Legge til rette for kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten, leverandører og NHN.
  • Benyttes i drøfting og forankring av felles retning for utvikling av datadelingsløsninger 
• Beskrive juridisk mulighetsrom for realisering av samhandling ved hjelp av datadeling.

Modenhet 

Direktoratet skriver at bruk av datadeling for digital samhandling mellom virksomheter, omsorgsnivå og pårørende/pasient er relativt umodent. Til tross for mange utprøvingsprosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) har arbeidet med samhandling i form av datadeling kommet relativt kort og det er få tjenester som er tatt i bruk av helsetjenesten. Erfaringsgrunnlaget er derfor lite. Med mer praktisk erfaring og læring vil det trolig være behov for revisjon av anbefalingene. 

Nasjonalt velferdsteknologiprogram og koblingen mellom utprøving og målarkitektur 

Gjennom dialog med helsepersonell, i de deler av helsetjenesten som har etablert tjenesteforløp, har Direktoratet identifisert og verifisert behov for samhandling. Behovsforståelsen bygger på behovskartlegginger og oppdateres løpende basert på praktiske erfaringer med å realisere nye tjenester som understøttes av nye informasjonstjenester som tas i bruk i helsetjenesten. Behovsarbeidet som gjennomføres i utprøving- og spredningsaktivitetene har vært viktige innspill til behovsarbeidet knyttet til målarkitekturen for datadeling DHO, skriver direktoratet. 

Direktoratet skriver videre at informasjonsbehovene er analysert og vurdert i forhold til hensiktsmessig bruk av samhandlingsform og behov for informasjonstjenester for å understøtte informasjonsbehovet. Det er også vurdert hvilke informasjonstjenester som bør realiseres som fellestjenester og hvilke som må realiseres i virksomhetenes infrastruktur. Resultatene er beskrevet som konkrete konsepter som er vurdert i forhold til gjeldende rett og hvor hensiktsmessig de ulike konseptene er for spredning, risiko og kompleksitet. Til slutt, peker målarkitekturen på nødvendige normerende produkter for å understøtte enhetlig semantisk samhandling. 

Direktoratet forklarer at i utprøving- og spredningsaktivitetene er målet at virksomhetene skal etablere og prøve ut samhandling mellom virksomhetene basert på konseptene som er tatt frem i målarkitekturen. Erfaringene skal benyttes i arbeidet med revisjon av målarkitekturen. Målarkitekturen skal også hjelpe utprøving- og spredningsprosjekter til å velge løsningskonsepter som kan realiseres innenfor gjeldende rett, eller føre til at prosjektene spiller inn nødvendige endringer i lovverket for å understøtte mer effektive samhandlingsløsninger på sikt. 

Normering av målarkitekturen 

Direktoratet opplyser om at gitt positive tilbakemeldinger vil "Målarkitektur for datadeling i digital hjemmeoppfølging" normeres som veileder for målgruppene og bruksområdet som behandles i dokumentet. 

Forvaltning og videreutvikling av målarkitekturen 

Målarkitektur for datadeling i DHO er fokusert på brukstilfellet "samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter". Dette er en utvidelse av den eksisterende målarkitekturen for datadeling i helse- og omsorgssektoren som beskriver brukstilfellene for helsepersonell og innbygger sin bruk av fellestjenester. 

Målarkitekturen vil følge forvaltningsmodellen for normerende produkter fra Direktoratet for e-helse, for å sikre at målarkitekturen oppdateres jevnlig. Ved å høste erfaringer fra utprøvingsprosjekter og aktiviteter i helse- og omsorgssektoren vil Direktoratet for e-helse jobbe videre med å utvikle felles rammer for datadeling i helsesektoren. Når området datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå har oppnådd tilstrekkelig modenhet er det et mål at "målarkitekturen for datadeling digital hjemmeoppfølging" integreres som en utvidelse til eksisterende målarkitektur for datadeling som ble publisert i 2021. 

Direktoratet for e-helse ønsker tilbakemelding på

• Er arkitekturvalgene fornuftige og er det ytterligere valg som burde beskrives på nåværende tidspunkt?
• Er detaljeringsnivået i dokumentet tilstrekkelig i forhold til formålet?
• Vil krav og anbefalinger i dokumentet gi ulemper i utviklingen av datadeling?
• Er krav og anbefalinger i dokumentet dekkende for å styre utviklingen av datadeling i helsesektoren?
• Er veileder riktig normeringsnivå?

Denne høringen skal behandles av Fagstyret.

Høringsutkastet er tilgjengelig i digitalt format på siden til Direktoratet for e-helse.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen
16. august 2023. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.